Trenger vi kvinnedagen i Norge i dag? Ja, mener noen, men ikke alle. Kanskje kan dagen brukes til å se på kvinners situasjon på jobben, hjemme og ellers i samfunnet?
 

Publisert: 8. mars 2007

Historien
I Norge ble kvinnedagen markert for første gang 1915. Dagen var opprinnelig en agitasjonsdag for kvinnelig stemmerett, og ble i 1975 erklært av FN som internasjonal kvinnedag. Og det var på 1970- og 80-tallet at interessen rundt kvinnedagen var størst. 1980-tallet var til og med offisielt Kvinnetiår. Fra 1990-årene er 8. mars blitt en markeringsdag, og en dag hvor kvinners situasjon og posisjon står på dagsorden.
Trengs dagen også nå?
Oppslutningen rundt de tradisjonelle demonstrasjonstogene har minket siden 1980-tallet, men det trenger ikke bety at færre er opptatt av dagen, eller at sakene er mindre viktige av den grunn. I media merker en at dagen brukes til å sette søkelys på en del spørsmål som angår kvinner, og da har dagen kanskje en funksjon likevel?
Yrkesvalg og lønn
Statistisk Sentralbyrå (SSB) er blant de som har forsket en del på forskjeller mellom kjønnene, for eksempel på yrkesvalg, lønn og tidsbruk. Tallene fra SSB viser at omtrent like mange kvinner og menn har høyere utdanning i dag. Likevel velger de fleste å utdanne seg i tradisjonell manns- eller kvinneyrker. Kvinner utdanner seg oftere innen omsorg og undervisning, menn innen teknikk og naturvitenskap.

Kvinners yrkesaktivitet har økt sterkt fra midten av 1970-tallet og frem til i dag. I dag er nesten like mange kvinner som menn i jobb. Men det finnes likevel fremdeles typiske kvinne- og mannsyrker, og langt flere kvinner enn menn jobber deltid. Det blir stadig flere kvinnelige ledere, men bare 1 av 10 toppledere er kvinner. Størst andel kvinnelige ledere finner vi i mellomsjiktet, spesielt innen undervisnings- og omsorgssektoren.

Kvinners månedslønn utgjorde i gjennomsnitt 84,7 prosent av menns i 2005. Forskjellen i lønn varierer betydelig fra en næring til en annen, mellom ulike utdanninger og aldersgrupper. Det viser seg at det er større forskjeller mellom kvinner og menn i privat enn i offentlig sektor.

Parallelt med økende utdanning og yrkesaktivitet fra midten av 1960-tallet, er kvinner stadig blitt eldre før de får barn. Siden 1986 og frem til i dag har gjennomsnittsalderen ved første fødsel økt fra 25 år til 28 år.
 
Tidsbruk
Hvert tiende år gjennomføres tidsbruksundersøkelsen her i landet. Denne undersøkelsen viser hvor mye tid menn og kvinner bruker på ulike aktiviteter. Odd Waage ved Statistisk Sentralbyrå sier til Babyverden at i større land som USA gjøres en slik undersøkelse hvert år, men siden den er ganske kostbar gjennomføres den ikke så ofte her i landet. Dette har å gjøre med at det ikke er så store forskjeller fra år til år.

Sammenligner en tallene fra tiår til tiår, ser en derimot større forskjeller. Det viser seg at kvinner bruker mindre tid til husholdsarbeid i dag enn på begynnelsen av 1970-tallet, mens menn bruker mer tid. Kvinner bruker allikevel mer tid enn menn på husholdsarbeid, og mennene bruker stort sett tiden til vedlikeholdsarbeid som reparasjoner osv. Både kvinner og menn bruker mindre tid enn før på matlaging. En av de store forskjellene, er at vi har mer fritid. Fritiden brukes på søvn, men også på TV-titting.
Opp til dagens og fremtidens kvinner?
Om kvinnedagen fremdeles skal forbli en markeringsdag, er opp til dagens og fremtidens kvinner. På Babyverdens forum gratuleres det i alle fall med dagen. Kanskje har du også lyst til å si noe om hva kvinnedagen betyr for deg? 
Babyverden gratulerer alle kvinner med dagen og ønsker en god kvinnedag!
Kilder: Statistisk sentralbyrå
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelAu au au…
Neste artikkelSøvn og gode søvnvaner
DEL