Randi Buttingsrud var i førstegangstjeneste, og vurderte å dra til Afghanistan etterpå. Men da hun skulle til legeundersøkelse, fikk hun en stor overraskelse. Hun var gravid! Men slutte i militæret, ville hun ikke.

Sist oppdatert: 29. januar 2013

I august 2011 fikk Randi Buttingsrud fra Østerdalen fagbrevet som ambulansearbeider. Målet hennes var å ta førstegangstjeneste like etterpå, og i september samme år startet hun på rekruttskole på KNM Harald Haarfagre i Stavanger.

– Etter åtte harde uker som rekrutt i luftforsvaret, gikk turen videre til Sessvollmoen i Akershus. Der fikk jeg opplæring som medic, eller sjukevakt. Jeg traff ei annen jente som var ansatt som grenader i Forsvaret, og som var på oppsetning på Sessvollmoen før hun skulle til Afghanistan. Hun oppfordret meg til å søke om å dra til Afghanistan, siden det var behov for flere autoriserte ambulansearbeidere, sier Randi.

Les mer: Når er sjansen størst for å bli gravid? Prøv vår eggløsningskalkulator

Afghanistan?
Det er et eget opptak for de som ønsker å dra til Afghanistan. De som blir plukket ut, må først på seks måneders opptrening. Randi dro hjem til samboeren og moren for å diskutere om hun skulle søke. Samtidig som hun var hjemme, bestilte hun også en time hos legen, siden menstruasjonen var forsinket.

– Jeg har alltid hatt uregelmessig menstruasjon, og hadde fått høre at det kunne bli vanskelig for meg å bli gravid. Derfor har graviditetstest blitt ren rutine når jeg er hos legen, sier Randi.

Legen sa til Randi at de jo visste at testen trolig var negativ, men at de måtte gjøre det – av ren rutine.
– Plutselig kom han tilbake – helt vill i øynene, og sa «Den ble jo positiv med én gang!», minnes Randi.

Fem uker på vei var Randi. Og da hun tenkte nærmere over det, kom hun jo på at mensen var blitt mer regelmessig etter at hun begynte i militæret.
– Vi bodde seks jenter på samme rom. Plutselig ble alle synkronisert og fikk den ene jentas syklus, forteller Randi.

Les mer: Når skal babyen bli født? Sjekk vår terminkalkulator

Ville ikke dimme
Den positive testen gjorde at Randis avgjørelse ble veldig enkel. Afghanistan var ikke lenger et alternativ. Hun var lykkelig gravid, og legen var veldig glad på hennes vegne.
– Først tenkte jeg at tiden i militæret var over. Jeg bestemte meg for å fortelle det til mitt befal, og jeg fikk veldig positiv reaksjon. Jeg fikk selv lov til å bestemme om jeg ønsket å dimme eller fortsette. Og jeg tenkte at hadde jeg først slitt meg helt ut i åtte uker på rekruttskole, så skulle jeg jammen meg fullføre, sier Randi.

Det ble noen restriksjoner på hva Randi fikk lov til å være med på. Et berettløp, hvor de skulle springe ute hele natta, ble regnet som for farlig. Men i slutten av januar gikk det kjempefint da hun var med på en feltøvelse.
– Jeg jobbet ved feltsykehuset i skogen og spiste feltrasjon. Ingen av mine medsoldater visste da at jeg var gravid, sier Randi.

Les mer: Jeg er gravid. Kan dette være farlig?

Nærmere hjemmet
Etter at medic-kurset var over, byttet Randi igjen tjenestested. Ønsket hennes var egentlig å komme til Nord-Norge, men på grunn av graviditetskontrollene var det greit å være nærmere hjemme. Hun endte opp på Rena.

– Jeg reiste ofte hjem. Det var to og en halv time med tog, og jeg dro så fort det var en mulighet. Som regel var jeg hjemme hver helg, sier Randi.

– Hvordan var det å være gravid og i førstegangstjeneste?
– Etter hvert som jeg fortalte det til medsoldater, merket jeg at ikke alle helt forsto situasjonen min. Det ble vanskelig å dele gleden med de andre, og jeg følte meg ofte litt alene. De fleste soldatene var 1992-modeller, jeg var 1991-modell. Jeg følte meg eldre enn dem, og ble veldig fort voksen. Jeg hadde så mye mer å tenke på enn det de hadde, sier Randi.

Engasjerte medsoldater
Selv om det er stor overvekt av gutter i militæret, var det jevnere foredling mellom kjønnene på sjukestua.
– Der var det 50-50 med gutter og jenter, og jentene syntes det var veldig spennende at jeg var gravid. De kjente på magen min, og vi lyttet litt med utstyret vi hadde. Så flere ganger fant vi hjertelyden. Men det var faktisk en mannlig medsoldat som var mest opptatt av graviditeten, smiler Randi.

Les mer: Hvor tidlig kan jeg høre hjertet slå?

– Hva tenkte samboeren din om at du var borte mesteparten av svangerskapet?
– Han var veldig glad da jeg ble gravid, og kom aldri med noe krav om at jeg burde dimme. Men han har sagt at neste gang jeg er gravid, bør jeg være hjemme. Han må få kjenne de første sparkene, ikke en medsoldat på Rena, ler Randi.

Hver gang samboeren hentet henne på togstasjonen var han utrolig stolt av den gravide kjæresten i uniform.

Forfremmet på kvinnedagen
Førstegangstjenesten gikk fint. Randi var stort sett i god form, og selv om hun var litt kvalm i andre trimester, trente hun hver dag. Hun gikk lange turer på dagtid, og om kveldene svømte hun. Randi gikk i turnus, på lik linje med alle de andre.
– Som medic er det ganske mye trasking. Men på selveste kvinnedagen ble jeg forfremmet til korporal, som er en tovinklet grad.  Vi spøkte med at det var en vinkel til meg, og en til babyen. Som korporal fikk jeg også endrede arbeidsoppgaver, og det gjorde det litt lettere for meg som gravid. Jeg slapp blant annet unna de verste løftene og trengte ikke lenger gå så mye, sier Randi.

Les mer: Begynn treningen FØR du blir gravid

Etter hvert som magen vokste, fikk Randi egen spesialsydd uniform.
– Jeg fikk bukser med strikk, så utstyret var det ingen ting å si på, sier Randi.

På Rena holder både spesialstyrker, fallskjermjegere og Telemark bataljon til. Randi merket at ei gravid jente i uniform skapte litt oppmerksomhet.
– En del pasienter på sjukestua hadde spørsmål, og noen ville kjenne på magen. Andre igjen latet som om de ikke så magen, og virket som om de rett og slett var litt ukomfortable, forteller Randi.

Permisjon i uke 36
I uke 36 gikk Randi ut i permisjon.
– Jeg bodde hjemme hos mamma de siste ukene, siden jeg ville føde hjemme på Elverum. Samboeren min bodde fremdeles i Akershus, men kom hjem hver helg. Alle var veldig glade for å få meg hjem igjen, sier Randi.

Les mer: Slik begynner fødselen

29. august, én dag før termin, kjente Randi at fødselen var i gang. Samboeren kom til sykehuset, og fikk være med og se da Randi fødte ei flott datter. Live Marie var en stjernekikker på 3720 gram og 50 centimeter.

– Barnepleierne spøkte med at hun var litt stor, og at det sikkert skyldes alle feltrasjonene jeg hadde spist i svangerskapet. Jeg ble kvalm av mye mens jeg gikk gravid, men feltrasjonene klarte jeg. Mens en fjerdedels rasjon kanskje var nok mat til lille meg, kunne jeg glatt spise to hele. Så babyen fikk tilgang på masse fett, karbohydrater og proteiner, ler Randi. Men legger til at hun kun la på seg tre kilo i løpet av svangerskapet.

Les mer: Så mye legger du på deg i svangerskapet

– Alt gikk veldig bra for dere. Men var du aldri redd for å være i forsvaret mens du gikk gravid?
– Nei, jeg var ikke det. Jeg satte kanskje forsvaret litt høyere enn graviditeten, men det har endret seg etterpå. Nå er det bare baby. Hadde det samme skjedd i dag, ville jeg kanskje tenkt annerledes. Det eneste jeg var litt bekymret for var hørselen til babyen, siden vi jobbet mye med skytevåpen. Men alt gikk flott med den lille, sier Randi.

– Har du noen gang angret på at du ikke dimmet?
– Nei, det har jeg ikke. Jeg hadde et fint år. Og vi spøker litt med samboer, som ennå ikke har vært i militæret. Kanskje han kan slippe, siden vi er to i familien som har vært i førstegangstjeneste? Og hvis det blir obligatorisk førstegangstjeneste når Live Marie blir stor, bør hun vel få fritak – siden hun allerede har vært der, ler Randi.


Les mer: Babyens utvikling måned for måned

Sjelden gravide i førstegangstjeneste, men det skjer
– At vernepliktige soldater i førstegangstjeneste blir gravide er ikke noe som hender ofte, men det skjer fra tid til annen. Hvorvidt de da skal fortsette i Forsvaret er et valg den enkelte selv må ta. Vi vil oppmuntre til å gjennomføre og vil så langt det lar seg gjøre tilpasse tjenesten slik at den er gjennomførbar, sier kommunikasjonssjef i Luftforsvaret major Lars William Wroldsen.

Han synes det er gledelig at Randi føler seg godt ivaretatt.
– Vi vil jo at flere jenter gjennomfører førstegangstjeneste og utdanner seg i Forsvaret, og da må vi vise i praksis at Forsvaret er et bra sted å være - uansett i hvilken fase man er i livet. Men det er utfordrende og krevende å være soldat, så jeg lar meg uansett imponere over at hun valgte å gjennomføre, sier Wroldsen.

– Det er også slik at vi har mange kvinner som gjør karriere som offiserer i Forsvaret. Disse går jo også i uniform, og vi har derfor lenge hatt uniformer tilpasset gravide, sier han.

Wroldsen opplyser at de som er gravide allerede før de starter i Forsvaret, ikke blir tatt inn til førstegangstjeneste eller befalsutdanning. De første ukene av førstegangstjenesten og befalsutdanningen innebærer hard fysisk aktivitet, og aktivitet som kan være skadelig for både mor og foster.  

Les mer: Alt om graviditeten, fødselen og babyen

Les mer: Tanker, frykt og følelser i svangerskapet

Les mer: Historier fra virkeligheten

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFra unnfangelse til fødsel
Neste artikkelTrist at ikke pappaen fikk vært med på fødselen
DEL