Ramadan er godt i gang, og alle muslimer skal avstå fra mat mellom soloppgang og solnedgang. Men hva med gravide og ammende? Bør de la være å faste?

Sist oppdatert: 7. september 2009

Sølva Nabila Saxelin i Bergen er krystallklar: Fasting skal ikke gå ut over den uskyldige tredjepart – enten det er fosteret i magen eller barnet som ammes. Går fastingen på helsen løs, skal kvinnen spise. Sølva er trebarnsmor og underviser blant annet ved moskèen i Bergen.
 
– Det står ikke noe spesifikt i Koranen som gir gravide og ammende unntak fra fasten på et generelt grunnlag. Men i andre kilder, som for eksempel Hadith (fortellinger om Profetens liv), slås det fast at fasten ikke skal gå utover tredje part, og at liv og helse ikke skal settes på spill. Noen driver det for langt, sier Sølva til Babyverden.
 
Ikke uten risiko for alle
Og det er ikke helt uten risiko for alle å faste. For de fleste fører faste til at en blir slapp og sliten, og blodtrykk og blodsukker kan også påvirkes i større eller mindre grad. Men å fraråde alle gravide og ammende til å la være å faste, er ikke nødvendig, mener Sølva.
 
– Alle leger og jordmødre jeg har snakket med, har imidlertid sagt at fasting ikke rammer barnet direkte. For eksempel vil et foster få i seg den næringen det trenger selv om mor faster, sier Sølva.
 
Måtte bryte fasten
Selv er hun mamma til tre barn og Ramadan har naturlig nok vært et tema både i svangerskapene og i ammeperiodene. Både med svangerskap nummer en og nummer tre – de to jentene – har Sølva hatt så store problemer med kvalme og oppkast, at hun har måttet bryte fasten. Med den første hadde hun kvalme og oppkast i sju måneder, med nummer tre i ni måneder.
 
– Med nummer to derimot gikk det fint. Sønnen vår ble født den 27. natten i Ramadan – den hellige natten – og da hadde jeg fastet hele den siste måneden uten problemer. Gutten hadde heller ikke lidd noen nød. Han var over 4500 gram og ”lo” nesten da han ble født! Veldig sunn og frisk – akkurat som søstrene, forteller Sølva.
 
– Blir en muslimsk kvinne – gravid eller ammende – sett ned på om hun ikke faster?
 
Blir ikke sett ned på
– Jeg har ikke opplevd det. Heller motsatt: ”Faster du som er gravid?” Men det er nok ulike oppfatninger i de ulike kulturene innenfor islam. Når det gjelder amming er det mange som begynner å introdusere fast føde for spedbarnet under Ramadan, da melkemengden kan gå ned som følge av fastingen. Men dersom barnet ennå fullammes når det er Ramadan, og melkemengden går ned, er det lurt å bryte fasten. En skal ikke begynne med morsmelkerstatning fordi en skal faste. I Koranen står det at alle barn har rett til å bli ammet – ja, faktisk i to år, sier Sølva.
 
Selv har hun ammet sine barn lenge. Nummer en i 2 ½ år, nummer to i 4 ½ år og minstejenta var vel forsynt etter 16 måneder. Men Sølva forteller at kvinner i mange muslimske land utsettes for press for å begynne med morsmelkerstatning – reklamen viser flaskebarn med runde kinn og fokuset er at erstatningene er mer næringsrik. Når hun var i Algerie ble hun omtalt som ”den gale skandinaven”, siden hun ammet lenger enn de fleste.
 
Hva hvis man må bryte fasten?
Fasten i islam har flere mål. Et mål er at en skal kjenne sulten og dermed identifisere seg med de som er fattige og har lite mat. Vel så viktig er Ramadan et offer for Gud – en skal forsake verdslige ting. En skal heller ikke gjøre eller si noe stygt under Ramadan. Men hva hvis man må bryte fasten?
 
– Man kan ta igjen fasten senere eller man kan betale et måltid til en fattig for hver dag en ikke faster. Dette kan man gjøre ved å gi direkte til noen på gata, eller gjennom spesielle organisasjoner. Imamen i moskèen oppgir den gjeldende satsen i landet – en sats som regnes utifra prisen på gull, forteller Sølva.
 
Les mer om islam og Ramadan: www.islam.no
 
 
 
Hvilke erfaringer har du med fasting og graviditet/amming? Send inn din kommentar!
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelTina venter barn med Sandra
Neste artikkelHva når farsfølelsen uteblir?
DEL