Det er en uskreven regel at man venter til man er 12 uker på vei før nyheten om graviditeten deles. Leder av faglig-etisk utvalg i Jordmorforeningen oppfordrer deg til å dele nyheten før. – Du har ingenting å tape, mener hun.

Sist oppdatert: 17. februar 2016

Tolvukersgrensen sitter kanskje igjen fra gammelt av, og henger sammen med at risikoen for spontanabort reduseres kraftig på dette tidspunktet.

– Mange venter nok med å fortelle til de er i den såkalt trygge delen av svangerskapet. Men selv om det stort sett går bra, har man aldri noen hundre prosent garanti på noe tidspunkt i svangerskapet – heller ikke etter 12 uker, sier Kirsten Jørgensen, leder av faglig-etisk utvalg i Jordmorforeningen.

Bør vi snakke mer om å spontanabortere?

Å miste et barn tidlig i svangerskapet er vanlig, men det er også fortsatt litt tabubelagt. Mange har opplevd at når de først deler at de har spontanabortert, så har ”alle” rundt dem tilsvarende historier. Men det snakkes ikke om uoppfordret.

– Noen kan føle seg mislykket når de mister, at det er noe i veien med dem, og blir redde for om de noen gang vil lykkes i å få et barn. Men jeg vil oppfordre kvinner til å dele nyheten om graviditeten så tidlig som de selv er komfortable med. For hva har du egentlig å tape? spør Jørgensen.

Godt å ha støtten fra de nærmeste

Det er mye som skjer i begynnelsen av svangerskapet. Det er mange følelser og hormoner i sving, graviditetssymptomer som kan være vanskelige å skjule, og glede og forventning som bygger seg opp.

– En graviditet er jo noe fantastisk. Jeg synes vi skal trosse i verste fall-tekningen og ikke være så redde, men heller fokusere på det positive. Det er lov til å glede seg, sier Jørgensen.

For gleder som deles, vokser, heter det. Og venninner og nær familie blir gjerne også mye mer forståelsesfulle og støttende når de skjønner hvorfor du oppfører deg litt annerledes. Kanskje burde også nære kolleger få vite det tidlig?

– Jeg husker selv hvor grusomt det var å være hvit av kvalme da jeg kom på jobb. Forteller du at du er gravid, får du kanskje litt mer slack når du føler deg dårlig, sier Jørgensen.

Enda viktigere å ha støtten om det går galt

Noen ganger tar svangerskapet en brå slutt. Det oppleves som regel leit for paret, og kan være ekstra belastende dersom ingen andre visste om graviditeten. Da vil heller ingen forså hvorfor du er så trist – med mindre du forklarer hvorfor.

– Vet dine nærmeste at du er gravid, vil de også lettere møte deg med støtte, trøst og omsorg dersom det går galt. For man trenger støtte i den sorgprosessen man skal gjennom, sier Jørgensen.

Ikke ta så lett på spontanaborter

Fordi det er vanlig å miste tidlig, er det fort gjort å bli møtt med kommentarer som ”Jaja, da var det ikke liv laga. Dere får prøve igjen.” Det synes Jørgensen at vi skal slutte å si.

– Forventningene og gleden over det nye livet er ofte der allerede ved positiv graviditetstest. At drømmene brister er trist. Vi skal vokte oss for å tenke at dette er så dagligdags at det ikke er sårt. Her tenker jeg også at vi som helsepersonell kan bli bedre – det er vondt å bli møtt av en «Dette er så vanlig”-holdning når man har mistet, for det er en stor ting for de som opplever det, sier Jørgensen.

Du har lov til å vente hvis du vil

Mange synes det kan være koselig å ha en liten hemmelighet bare de to en stund, og det er naturligvis også helt lov.

– Det er ingen oppskrift på dette. Det er ikke feil å vente med å fortelle om graviditeten, men det er heller ikke noe feil med å dele nyheten tidlig hvis du har lyst, sier Jørgensen.

Vi deler jo alle de andre store begivenhetene

På Facebook og i andre sosiale medier deler vi villig vekk både små og store milepæler vi opplever, og ofte deles også nyheten om graviditeten der – etter hvert.

– Jeg synes ikke nyheten om graviditeten skiller seg fra andre begivenheter. Å skulle få barn er jo noe av det største en kan oppleve, sier hun.

Cathrine Bakke med døtrene sine. Foto: privat

Slipper unna bortforklaringer

Cathrine Bakke (30) var nesten ti uker på vei første gangen hun fant ut at hun var gravid. Hun hadde ikke levd slik gravide bør, og var bekymret. Hun delte nyheten med to av sine nærmeste med én gang – fordi hun var bekymret og trengte deres støtte. Det gikk bra.

– Med babyen som er ventet i juni fortalte jeg det til tre venninner med én gang vi fant ut at jeg var gravid. Jeg var da fem uker på vei, men jeg hadde en god følelse på at det ville gå bra. Det var også en del bursdagsfeiringer kort tid etter, så det var greit at de skjønte hvorfor jeg ikke drakk alkohol, og hvorfor jeg var kvalm og sånn, sier Bakke.

Hun syntes det var fint å kunne dele gleden, men var også bevisst på at hun kunne trenge støtten fra de nærmeste om hun skulle miste.

– Jeg fortalte litt flere nyheten rundt uke 10, og så gikk det gradvis. Vi postet etter hvert også bilde på Facebook, sier hun.

Oppdatering september 2016:

Cathrine og familien var sikker på at babyen i magen var en gitt, men ut kom søte Jalivia.

– Jeg endte opp fire dager på overtid. Fødselen tok kun fire timer, og hun var frisk, rask og veide cirka 3,5 kilo, forteller Cathrine.

Forteller de aller nærmeste tidlig

Bettina Kogstad (26) har vært gravid seks ganger. Hun har én datter, og venter en baby i juni.

– I det første svangerskapet delte vi nyheten med den nærmeste familien rundt uke 5/6, og ventet med å si noe til venner til uke 12. Vi mistet babyen i uke 19. Siden det har jeg aldri tenkt på 12 uker som en trygghet, sier Kogstad.

Bettina Kogstad. Foto: privatDa hun ble gravid med datteren, var det viktigere enn noen gang å dele nyheten tidlig.

– Jeg fortalte de nærmeste med én gang jeg fant ut at jeg var gravid, både da og med den lille jeg venter nå. Jeg trengte deres støtte, for jeg visste ikke om det ville gå bra. Men vi fortalte det ikke til venner før vi hadde vært på ultralyd i uke 18, for vi ville vite at alt var som det skulle være, sier Kogstad.

I de tre svangerskapene som endte i spontanabort fortalte hun nærmeste familie tidlig, eller først etter hun hadde mistet.

Vondt og vanskelig å fortelle at en har mistet

Hun legger ikke skjul på at det var tøft å miste, særlig barnet hun mistet i uke 19. Støtten fra de nærmeste var god å ha, men det var også mindre hyggelige opplevelser.

– Jeg fikk noen rare tilbakemeldinger da jeg mistet. Noen må alltid si at det er naturens gang. Det er kanskje sant, men det gjør det bare verre. Alle vet at det kan skje, men det betyr ikke at det ikke er så farlig om det skjer, eller at det ikke er vondt, sier Kogstad.

Hun mener folk flest godt kunne trenge en opplæring i hvordan de skal forholde seg til at andre mister.

– De trenger egentlig ikke å si så mye, men heller bare være der og høre på deg uten å blande seg for mye, sier Kogstad.

Synes ikke ”alle” trenger å vite det tidlig

Da Kogstad mistet i uke 19 hadde hun delt nyheten med ”alle”, og skrevet om det på Facebook. Hun syntes det var tøft å måtte fortelle like mange at hun hadde mistet.

– Jeg ville nok ikke delt nyheten så tidlig i sosiale medier. Da er det mange som også må informeres om at det ikke gikk bra. Det er litt personlig å miste. Jeg har sett folk, særlig i utlandet, som poster bilde av positiv graviditetstest på Instagram. Da tenker jeg ”At du tør”, sier Kogstad.

Hun synes likevel at noen bør informeres tidlig.

– Jeg skjønner jo nå at man trenger støtte når det går galt, så det er lurt å fortelle nyheten til de nærmeste tidlig, sier Kogstad.

Hun synes det er fint når nære venner eller familie deler nyheten om sine graviditeter med henne tidlig, men ville synes det var rart om bekjente gjorde det samme.

– Hadde jeg vært sikker på at jeg slapp dumme kommentarer hvis jeg mistet, hadde jeg kanskje delt nyheten tidligere. Men sånn er det dessverre ikke, sier Kogstad.

Oppdatering september 2016:

Bettina hadde blødninger i starten av svangerskapet fordi morkaken lå langt nede, men den kom seg opp på riktig plass i god tid før fødselen.

– Vi fikk en gutt 16. juni. Fødselen var rask – brukte bare 20 minutter fra jeg hadde fem centimeter åpning til han var ute, sier Kogstad.

Caroline Steinsdottir. Foto: privat

Fortalte det ikke til noen før uke 15

Caroline Steinsdottir (29) er 22 uker gravid, men det er først de siste ukene at folk rundt henne har fått vite det.

– Jeg fant ut at jeg var gravid i uke 6, så vi gikk og holdt på det en stund ja. Det var vanskelig å ikke fortelle det, for jeg var jo kjempeglad. Vi hadde fått vite at det kunne bli vanskelig å bli gravid, så vi hadde ikke forventet at det skulle skje da. Egentlig ville jeg rope det ut med én gang, men det ble ikke sånn, sier hun.

Årsaken var at hun ville dele nyheten med sine nærmeste ansikt til ansikt. Fordi de ikke bor med familien i nærheten, ble nyheten derfor delt i julen. Paret ville ikke at andre skulle få vite det før de vordende besteforeldrene, og dermed holdt de på hemmeligheten i nesten ti uker.

– Jeg var også redd for at noe skulle gå galt. Jeg har aldri pleid å overtenke før, men nå gjør jeg det. Venninnene mine kommenterer at jeg fokuserer så mye på det som kan skje, i stedet for det som egentlig skjer. Men det er vanskelig å ikke bekymre seg. Jeg er snart 30 år og begynner å bli gammel, og har tenkt – ”Hva om det ikke går likevel?”, sier Steinsdottir.

Best å bare fortelle til noen få?

Hun innrømmer at det er en lettelse å kunne dele nyheten nå, særlig fordi magen begynner å vise.

– Men jeg hadde ikke lyst til å fortelle alle at det ikke gikk likevel dersom vi mistet. Da var det bedre å holde det for oss selv. Blir det et barn til, vil jeg nok kanskje fortelle det til de aller nærmeste, foreldrene våre og kanskje en god venn, tidligere. Det er nok godt å ha den støtten og å ha noen å snakke med, men jeg tenker at jo færre, jo bedre, sier Steinsdottir.

Oppdatering september 2016:

Caroline fødte 12. juni, 12 dager før termin.

– Fra første ri tok det to døgn før hun så dagens lys. Fødselen var tøff, det skal jeg ikke legge skjul på. Men alt i alt gikk det bra til slutt, og jeg fikk en perfekt datter. Det var tidenes bursdagspresang – hun kom to dager før min 30-årsdag, forteller Steinsdottir.

Hva synes du om artikkelen?