Kaja hadde ruset seg i fem år, fire av dem daglig, da hun fant ut at hun var gravid. – Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag hvis jeg ikke hadde hatt datteren min. Antageligvis hadde jeg ikke vært i live i det hele tatt, sier hun. – Et nytt liv er en god grunn til å slutte med rus, sier ekspert.

Sist oppdatert: 27. February 2013

Rusen var førsteprioritet i Kajas liv, og syklus og mens hadde hun ikke kontroll på. Hun gikk på p-piller, men plutselig satt hun med en positiv graviditetstest i hånden.

– Jeg visste det. Jeg hadde følt det på meg. Jeg hadde aldri vært gravid før, men nå kjentes det på hele kroppen. Jeg ville bare sove hele tiden. Etter å ha tenkt meg om kom jeg fram til at mensen var to-tre uker forsinket. Å faen, tenkte jeg, forteller Kaja.

Klokken var fem om morgenen en høstdag i 2009. Samboeren Kristoffer sov fortsatt. Han visste at Kaja skulle ta en graviditetstest, men hun våknet lenge før ham.

– Tårene kom. Jeg vasset gjennom kjellerleiligheten vår. Det var kaldt og rotete, vinduet på ytterdøren var knust og vi hadde teipet noe papp over. Jeg er ingen husmor av natur, men i den tilstanden vi levde i var huset i hvert fall ikke prioritert. Hvor mye jeg gjorde kom an på dagsformen og hva jeg hadde ruset meg på, sier hun.

Les også: Noen velger å beholde barnet

Vi klarer jo ikke å ta vare på oss selv engang
Kaja rakk å sette seg ned på sengen før hun brøt sammen. Om hun hadde klart å ta abort vil hun aldri få vite, men der og da virket det som beste utvei.

– Vi kunne ikke ta vare på et barn, vi som ikke klarte å ta vare på oss selv en gang, sier Kaja.

Hun hadde ruset seg mye hver eneste dag så langt i svangerskapet. Hun regnet seg fram til at hun var sju-åtte uker gravid.

– Redselen for at jeg hadde ødelagt barnet mitt kom jeg ikke over. Den dag i dag tenker jeg at om det feiler datteren min noe, så kan det være min skyld, sier hun.

Da Kristoffer våknet, så han den positive graviditetstesten.

– Han begynte å le, og så fikk han tårer i øynene. ”Hva faen gjør vi nå? Vi kan ikke få noen unge”, sa jeg. ”Dette her skal vi klare, jenta mi” svarte han mens han lo og tårene trillet, forteller Kaja.

Det var Kristoffers kommentar som ble avgjørende.

Les også: Kampen for sønnens sikkerhet

Viktig å få hjelp tidlig
Et lite nytt liv er en god grunn til å slutte med rus. Det gjelder også ulovlige rusmidler. Men noen ganger kan rusavhengigheten være så sterk at den overskygger kvinnens ønske om å ta vare på det vesle livet. Da er det viktig å få god hjelp tidlig.

– Den verste skaden på fosteret ser vi hos kvinner som har drukket alkohol i svangerskapet. Kvinnene som bare drikker er ofte mer ressurssterke, og de fanges dessverre ikke opp, sier enhetsleder for familie og skjermet enhet Ragnhild Myrholt ved Borgestadklinikken i Skien.

Hun mener kvinnene bør se på svangerskapet som en mulighet til livsstilsendring. Og det finnes god hjelp.

– Kvinnene kan få tett oppfølging av kommunen, eller søke behandlingstilbud som for eksempel vi tilbyr på Borgestadklinikken. Vi har både en familieavdeling hvor kvinnene og eventuelt partneren frivillig legger seg inn, og en avdeling hvor gravide rusavhengige legges inn mot eget samtykke, sier Myrholt.

Det har mye å si for fosteret at kvinnen fanges opp tidlig.

– Jo før, jo heller. Vi ser at barna til de som kommer inn tidlig har færre symptomer ved fødselen, og dermed bedre fremtidsutsikter. Men vi ser at dette ofte er sårbare barn som trenger ekstra oppfølging, sier hun.

Hun understreker viktigheten av gode prosedyrer rundt urinprøver.

– Mange vil forsøke å manipulere urinprøvene. Så det er viktig at de er tatt på en god måte slik at resultatet er gyldig, sier hun.

Les også: Ikke bare rosenrødt å være gravid

Fikk tett oppfølging
Kaja hadde hatt kontakt med en krisepsykiater da moren døde, og ringte henne med én gang. Hun fikk mye god hjelp av henne, og ble satt i kontakt med en ruskonsulent. Kaja fikk også jordmortime samme dag.

– Jordmoren er det mest fantastiske mennesket jeg noensinne har møtt, sier Kaja.

Hun ble fulgt tett opp med jordmortimer hver eneste uke. Både jordmor og lege beroliget Kaja med at babyen ikke ville klart seg om rusen hadde skadet den så tidlig i svangerskapet.

Det var ansvarsgruppemøter hver tredje uke hvor Kajas lege, ruskonsulent, en representant fra helsestasjonen, krisepsykiateren og jordmor deltok – i tillegg til Kaja og Kristoffer.

– Vi klarte oss veldig bra. Babyen i magen vokste seg stor, og ble født til termin en sommerdag i 2010. Hun var perfekt. Fullstendig gjennomsnittlig, og helt frisk, forteller Kaja.

Det var aldri snakk om at Kaja og Kristoffer ikke skulle få beholde barnet. Ruskonsulenten har tett samarbeid med barnevernet, men det har aldri vært nødvendig med tiltak.

Les også: – Jeg ville adoptere bort sønnen min

Har gått litt opp og ned i etterkant
Kaja valgte å levere urinprøver en stund etter fødselen, og Kristoffer fortsatte i rundt ett år. Så mistet de all hjelp og støtte. Kaja følte de sto på bar bakke.

– Tiden etterpå har vært både god og vond. Men nå ser det ut som at ting kan ordne seg, sier hun.

Hun forteller at Kristoffer i disse periodene følte seg udugelig, og ikke klarte jobben som pappa.

– Det siste året har det vært et par måneder hvor han har slitt med å holde seg nykter. Når man har vært rusmisbruker kommer det perioder der man er mer sårbar for rus. Jeg vet det ikke er lett, men jeg følte han valgte rusen framfor meg og datteren vår, sier Kaja.

Kristoffer hadde en traumatisk opplevelse for noen år siden, og skal begynne i traumebehandling. Han har mest sannsynlig posttraumatisk stresslidelse.

– Det er viktig at han får hjelp til å håndtere dette på en ordentlig måte, ellers kommer han til slutt til å gi opp kampen mot rusen, sier hun.

I periodene hvor Kristoffer har ruset seg har det kun vært etter at datteren har lagt seg.

– Jeg blir sint og fortvilet, det er absolutt ikke sånn at jeg godtar at han ruser seg, sier hun.

Hele familien behandles
Det er ofte vanskeligere når begge de vordende foreldrene er rusavhengige og innlagt sammen. Da kan mange miste noe av fokuset på egen behandlingsprosess.

 Et nøkkelord i behandlingen er tilknytning. Når mor knytter seg til barnet i magen, blir det vanskeligere å ruse seg. Men mange trenger likevel hjelp til å holde seg unna rus.

– Kvinnene kan legge seg inn frivillig til døgnbehandling. Behandlingstiden regnes opp mot et år, forklarer Myrholt.

Ved Borgestadklinikken har de plass til 13 familier, men det finnes også flere behandlingsinstitusjoner hvor rusavhengige kan få hjelp.

Les også: En ufødt babys dagbok

Avrusning først
Alle som kommer til Borgestadklinikken må innom avrusningsenheten først.

– Det er absolutt enklest for dem som kommer hit frivillig. De er motivert for det. Kvinnene som tvangsinnlegges har det ofte vanskelig i starten. Men etter hvert er de aller fleste glade for at de ble tatt vare på og får hjelp, sier Myrholt.

Hun forteller at når frivillighet ikke virker, så er det viktig å kunne bruke tvang for å beskytte det ufødte barnet.

– Man skal ikke ta fra kvinnene håpet ved å legge dem inn. Snarere tvert imot så hjelper vi dem til å våkne opp av rusen og se hva som er viktig, sier hun.

Mellom 16 og 18 gravide er tvangsinnlagt på Borgestadklinikken i året.

De fleste får beholde barna
Kvinnene som frivillig legger seg inn på Borgestadklinikken er i utgangspunktet vurdert til å ha god nok omsorgsevne, og de aller fleste får beholde barnet. Blant kvinnene som tvangsinnlegges er utfallet annerledes.

– Her får rundt halvparten beholde barnet ved fødselen. Men vi ser at jo tidligere kvinnene kommer inn, jo større er sjansen for at de får beholde barnet ved fødselen, sier Myholt.

Fanges ikke opp i tide
Myrholt ved Borgestadklinikken mener at helsepersonell kunne blitt flinkere til å fange opp de gravide rusmisbrukerne.

– Avhengigheten kan være vanskelig å oppdage. Men helsepersonell har meldeplikt på tross av taushetsplikten, og det er mange som ikke overholder den. Særlig fastlegen er nok redde for å skuffe pasientene sine, eller ikke gode nok til å se signalene. Men det er viktig at kvinnene får hjelp, sier Myrholt.

Hun tror det er flere som trenger hjelp, men som ikke blir oppdaget. Hun ser også at andelen som selv søker hjelp øker.

– Er du rusavhengig så søk hjelp hos jordmor eller helsesøster, eller ta direkte kontakt med et behandlingssted. Jo tidligere du tar kontakt, jo bedre, sier Myrholt.

– Kristoffer er en god pappa
Episodene hvor Kristoffer har ruset seg til tross, Kaja mener at Kristoffer er en fantastisk pappa og kjæreste. Hun har fått mye viktig støtte og hjelp fra ham.

– Han forguder datteren vår, og hun forguder ham, sier Kaja.

Både hun og Kristoffer har faste jobber. Hun sier det ikke er noen drømmejobb, men er glad hun har et arbeid å gå til selv uten utdanning eller annen jobberfaring.

– Situasjonen vår er ikke så fæl som den kanskje høres ut. Datteren vår blir skjermet fra det som i perioder skjer etter at hun har lagt seg. Hun er et trygt og lykkelig barn, sier Kaja.

Hun forteller at hun også opplever noen sårbare perioder hvor rusen lokker mer.

– Jeg holder meg nykter, men det er antageligvis bare fordi jeg vet at jeg må. Men jeg blir dypt deprimert, stenger meg inne og prater ikke med noen. Telefonen ringer, det banker på, men jeg orker ikke. Jeg orker ikke å forholde meg til noen ting, orker ikke å hente posten, og orker ikke å stå opp når datteren vår er i barnehagen. Jeg blir sykemeldt, og Kristoffer må vaske klær, lage mat – han må gjøre alt. Jeg orker ikke, sier Kaja.

Heldigvis går disse periodene over. Og Kaja priser seg lykkelig for det livet hun har nå.

– Jeg er mamma, og jeg elsker det, avslutter hun.

Kaja og Kristoffer er ikke deres virkelige navn.

Hva synes du om artikkelen?