Jeanette ble så deprimert mens hun gikk gravid at hun til slutt ikke brydde seg om hvordan det ville gå med barnet.

Sist oppdatert: 29. august 2011

Babyverden snakker med Jeanette på telefonen. Hun vil være anonym. En dag skal hun kanskje ut på arbeidsmarkedet igjen, og vil ikke at navnet hennes skal knyttes til det hun opplevde da hun gikk gravid med førstemann.

Jeanette er gift, mor til to; først en gutt og så en jente. Hun forteller at problemene startet da hun fikk mange graviditetsplager. Hun slet med kvalme, fikk hyperemesis og ble innlagt, og hun hadde i tillegg store bekkenplager som gjorde at hun sov svært lite. De tre siste månedene hun var gravid med førstemann, sov hun nesten ikke i det hele tatt.

 

Ble svært deprimert utover i graviditeten
– Jeg ble innlagt på slutten for å kunne ta smertestillende i trygge rammer, og rett og slett få hvile ut siste uken før jeg ble igangsatt.

Hun forteller at særlig søvnunderskuddet gjorde at hun ble svært deprimert.

– Jo mer søvnmangel, jo mer deprimert ble jeg. Jeg vet at depresjonen ble utløst av de fysiske plagene jeg hadde. Det var tøffe tak.

Depresjonen gjorde at Jeanette isolerte seg fra omverdenen og hadde minimalt med kontakt med venner og familie. Og etter hvert brydde hun seg heller ikke om barnet hun bar på.

– Jeg sluttet å bry meg om barnet i magen. Jeg ville bare bli ferdig med å være gravid. Noen dager var så svarte at jeg vurderte drastiske tiltak for å få barnet ut. Om det ville skade barnet var helt underordnet.

Endelig fikk hun hjelp
Heldigvis tok Jeanettes lege grep om situasjonen, og hun ble innlagt på barselavdelingen. Etter lange samtaler med legene ved sykehuset, ble det bestemt at hun skulle igangsettes et par uker før terminen.

– Det ble en del grining og legekonsultasjoner på sykehuset før jeg fikk det som jeg ville. Og til slutt fikk jeg endelig en dato å forholde meg til.

– En igangsetting er ikke uten risiko, det heller?

– Nei, men der og da var det helt underordnet om barnet hadde det bra eller ikke. Jeg måtte bare bli ferdig.

Jeg spør Jeanette om hun tror det var flere årsaker til at hun fikk depresjon under graviditeten, i tillegg til alle de fysiske plagene hun fikk.

– Barnet var ikke planlagt og i starten fikk jeg ikke mye støtte – ikke fra mannen min heller. Det kan ha spilt en rolle.

– Som et nytt menneske
Endelig kom dagen hun skulle igangsettes og snart var barnet ute. Jeanette merker fort at alt er endret.

– 3 timer etter fødselen følte jeg meg som et annet menneske! Jeg var liksom tilbake der jeg var før jeg ble gravid. Alt det vonde var som blåst bort og jeg koste meg i barseltiden. To måneder senere var også bekkenplagene borte.

Hun koste seg med den vesle jenta og alt var fint. Men da hun så blir gravid på nytt, også denne gang med prevensjon, fryktet hun de samme plagene ville komme igjen. Fastlegen som hadde hjulpet henne så fint i mål sist, var ikke tilbake fra en permisjon. Legen er imidlertid tilbake etter en stund.

– At “min” lege var tilbake, er noe av det beste som har skjedd i hele mitt liv. Hun skal jeg ha til hun blir pensjonist, ler Jeanette, og fortsetter: Hun forstår meg, og det psykiske aspektet veldig godt.

– Klarer fortsatt ikke tanken på å være gravid igjen
Svangerskap nummer to gikk veldig fint. Lite kvalme og bekkenproblemer, men noe søvnvansker. Barseltiden har denne gang opplevdes tyngre. En trassete treåring og en nyfødt på armen gir tøffe tak innimellom.

– Blir det flere?

– NEI! Ja, det er klar tale. Jeg har fått mine barn. Jeg klarer fortsatt ikke tanken på å være gravid en gang til.

Jeanette oppfordrer andre til ikke å gi seg, om de er i en lignende situasjon.

– Vær ærlig! Del dine mørkeste tanker. Våg å miste masken. Bytt lege om nødvendig. Ring direkte til sykehuset. Det er ikke engang alle leger som vet at det finnes avlastning på barsel! For mange sier: “Sånn er det å være gravid!” Det er ikke godt nok! Ikke gi opp! Sørg for å bli hørt av noen som kan gjøre noe for deg!

 

Les flere artikler om graviditet og psykisk helse:

Prøving og psykisk helse

Graviditet og psykisk sykdom

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelArbeiderpartiet svarer
Neste artikkelMøt Frp i kveld!
DEL