Jeg kan ikke forstå at så mange kvinner sier at det verste man kan gjøre er å føde, og at man ikke unner sin verste fiende slik smerte. Jeg sa bare to uker etter fødselen at jeg kunne gjort det samme om igjen der og da. Jeg ble ikke sliten en gang!

Sist oppdatert: 2. desember 2014

Jeg hadde ultralydtermin 27. juli 2014, men var fortsatt bestemt på at mensterminen 13. juli var riktigere. Jeg var forberedt på at han menst sannsynlig kom til å komme tidligere enn ultralydterminen.

10. juli dro vi til Lofoten på slektstreff for familien til samboeren min. Vi skulle være der til 14. juli, og jeg tenkte det var typisk min flaks at fødselen kom til å skje denne helgen.

Lørdag fikk jeg veldig vondt i magen, type mageknip, men tenkte ikke over det. Det nærmet seg termin, og jeg hadde ikke hatt noen problemer så langt. Mageknipen ga seg etter fire-fem timer, og jeg hadde det koselig på slektstreffet, og spiste god mat.

Les også:

Den lille gutten vår fikk det plutselig travelt

Fødte 10 uker før termin

Satt på med UP i 170 km/t for å rekke føden

Det er rier!
Søndag skulle vi dra fra hytten vi hadde vært på, og til moren til sambo i Svolvær. Mageknipen var tilbake, og ville ikke gå over. Jeg la meg på senga cirka klokken 18 for å slappe av, og da kom visst riene. Siden dette var mitt første barn, skjønte jeg jo selvfølgelig ikke at det var rier det var.

Jeg var fast bestemt på at det var noe annet. Vi ringete til legevakten, og jeg forklarte at det ikke kunne være rier siden magen min ikke ble stram, og det ikke var noe særlig vondt. Jeg kom inn på legevakten, og legen som undersøkte magen min, mente at det muligens kunne være fødsel på gang. Siden det ikke var sikkert, kunne vi velge om vi ville dra til sykehuset eller bli hjemme og se det an. Vi valgte å dra hjem og pakke, og så dra til sykehuset. Vi kjørte i ambulanse siden vi ikke hadde bil.

Går fint framover
Turen til sykehuset gikk kjempefint – veldig flinke ambulansefolk! Vi ankom Gravdal cirka klokken ti. Jeg ble undersøkt, og hadde tre centimeter åpning, men var tøyelig til fem centimeter. 20 minutter senere ble jeg undersøkt på nytt, og hadde da sju centimeter åpning.

Det ble bestemt at jeg skulle prøve vannfødsel. Jeg ble plassert i et badekar, og lå der som en stor dupp. Ble liggende i badekaret i to timer, og tiden gikk med til pusting, fokusering og en liten telefonsamtale til mamma om hva som foregikk. Jeg kom forresten opp i ti centimeter åpning også.

Matheos vei ut i verden
Ble til slutt lei av alt vannet, og ville opp. Jeg ble lagt på senga for ny undersøkelse, og det viste seg at mormunnen lå litt i klem. Det gjorde utrolig vondt! Det gikk seg til etter en liten stund, og det var faktisk godt å begynne å presse.

En stolt mamma som gjerne føder igjen. Foto: privatGreide ikke å ligge på ryggen eller siden, så jeg ble spurt om jeg ville stå. Det kunne jeg gjerne, så da stod jeg ved prekestolen en god stund (cirka en halv time) uten fremgang og presset. Da sa de at jeg skulle ta en tur på do, for det kunne fremskynde fødselen på grunn av stillingen man da sitter i. Jeg satt der i tre eller fire rier, og kjente et lite dunk som om hodet kom litt lenger ned, og gikk tilbake til prekestolen.

Så gikk det kanskje 20 minutter før Matheo var ute!

Jeg fikk ham rett på brystet, og han skrek og skrek. I ettertid skjønte vi hvorfor – han hater å være naken! 20 minutter senere ble han tullet inn i et teppe. Den nybakte pappaen hadde klippet navlestrengen, og fikk holde sønnen mens jeg tok en liten dusj.

Les også:

Noe så sjeldent som en fin fødselshistorie

Ikke helt sånn jeg så for meg vårt første møte

Etter 33 timer i fødsel fikk jeg endelig se gutten min

Lettere enn antatt å føde
Etterbyrdsfasen var veldig lett bortsett fra at jordmoren lå oppå magen min. Fikk se morkaken. Det var ingen overraskelse at den så litt rar ut. Jeg fikk ikke noen sprøyte for å få livmoren til å trekke seg sammen, noe jeg er glad for. Kjente ingen etterrier, og livmoren var trukket ganske langt tilbake dagen etter. Var heller ikke sliten eller noen ting. Vill blitt mer sliten av å jogge eller være en dag på jobb, enn av å føde et barn!

I vår familie har vi tunge fødsler, så jeg føler meg utrolig heldig siden det ikke ble slik for meg.

Lille Matheo ble født 14. juli klokken 01:05, seks timer før vi egentlig skulle reist hjem til Bodø med hurtigbåten. Én dag etter mensterminen, og 13 dager før ultralydterminen. Han var 3300 gram, 50 centimeter lang og 34 centimeter i hodeomkrets.

Tre måneder gammel var han 65 centimeter lang og nesten sju kilo tung.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelTil alle fødende: Jeg håper dere får en fødsel som min!
Neste artikkelJordmoren så hodet til jenta vår – og hun hadde blondt hår!
DEL