Riene mine startet rundt 19.00 tiden onsdags kveld. Og ble sterkere og sterkere. Vi snakket med sykehuset veldig ofte, siden det var den førstefødte så hadde vi jo ingen aning om hvordan ting foregikk... Riene kom med noen minutters mellomrom rundt klokken 22.00. Vi fikk beskjed om å komme oss til sykehuset. Jeg drøyde tiden veldig med å pakke bagen, sendte typen i dusjen og slappet av litt. Hadde ikke lyst til å reise til sykehuset enda.

Sist oppdatert: 2. april 2007

Men når klokka var litt over 23.00 så sa typen min at vi bare måtte kjøre. Men vi måtte selvsagt innom Shell på Aksdal og ha noe mat. Vi ankom sykehuset klokka 24.00. Der ble vi sittende på gangen til de fant papirene på meg.
Jeg holdt på en måte riene igjen inni meg. En jordmor så dette og da fikk jeg beskjed om å puste skikkelig.
 
Alt var klart og jeg måtte inn på undersøkelse. Da hadde jeg 3 cm åpning. Måtte vente litt til, for rommet jeg ville ha var under rengjøring. Etter en stund kom en jordmor og hentet oss, Inger Lise. Det var den jordmoren jeg hadde gjennom hele fødselen. Veldig kjekk og avslappende jordmor! De maste å maste om at jeg burde prøve lystgass, men neida. Jeg er så sta at jeg ville ikke ha noen ting…
 
Jeg lå der og hadde ri etter ri. Men plutselig følte jeg at hele babyen kom ut, men det var vannet som gikk. Etter at vannet var gått var riene helt forferdelige. Jeg brølte og brølte. Sikker på at hele sykehuset hørte meg. Var helt hes i stemmen neste dag. Når endeli vannet var gått gikk alt så fort. De satt en slange på hodet til babyen for det var avføring i fostervannet.
 
Jeg ble sent opp i fødesenga og jeg begynte å presse med en gang selv om jeg fikk beskjed om å vente med å presse, men det er jo ikke så lett når du føler at  babyen selv prøver å presse seg ut. Jeg presset i 13 min så var hun ute! Det var en kjempe herlig følelse å få henne opp på brystet.
 
Gikk liksom ikke helt opp for meg at den lille babyen der var min og at det var en jente, for vi var sikker på at det var en gutt! Det var det vi hadde sett for oss, så da regnet jeg med at det var det også. Men når jenta vår var kommet ut, så brydde vi oss ikke om det var gutt eller jente. Ble like forelska i henne for det. Men jeg husker jeg spurte typen min hvilket kjønn det var og da sa han det var en jente. Kommentaren min til han var da «Gjør det noe om det er jente?» Han sa at hun var så nydelig at det brydde ikke han hvilket kjønn det var. Prinsessa til pappa sa han til henne hele tiden da han holdt henne den dagen. Alt var så herlig!
 
Blir så glad når jeg tenker tilbake på fødselen, det er så rørende. Dette er det beste som har skjedd meg og vil ikke si til andre at å føde et barn er noe fælt, for det er det ikke! Jeg vil ha flere barn.
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelØkedager – når barnet vil ha mer melk
Neste artikkelSvangerskapslengde i uker, måneder og trimestre
DEL