I min familie går alle langt over termin så jeg hadde innstilt meg på at også jeg ville gå over. Men vesle Sigrid hadde andre planer.

Sist oppdatert: 25. juni 2013

Terminen var satt til torsdag 07.02.13. Magen var diger, og bekkenløsning gjorde at enhver aktivitet var svært vond. En uke før terminen begynte jeg å få kynnere. Dette var nytt, og de kom med jevne mellomrom hele døgnet. Natt til 1. februar ble kynnerne sterkere, men det gjorde det bare ubehagelig å sove.

På fredagen fikk pappaen på langfri – som vil si at han har 19 dager fri. Kynnerne kom fortsatt med jevne mellomrom. Utover kvelden ble de vondere, og etter hvert kom de med ned mot fem minutters mellomrom. Det ble lite søvn.

I gang eller ikke?
På lørdagsmorgenen roet det seg litt, og var ikke lenger vondt, bare ubehagelig. Jeg var veldit spent på om dette var starten på fødselen. Jeg hadde besøk av et par venninner, og vi snakket om mine forventninger til fødselen. Selv om jeg fortsatt hadde kynnere, var jeg ikke helt overbevist om at det var i gang.

Jeg prøvde å sove litt, men bekkenløsningen gjorde det vanskelig å sitte eller ligge godt, så det ble bare en liten dupp på cirka tre kvarter. Pappaen hadde planlagt å gå topptur med et par kompiser på søndagen, men da kvelden kom og kynnerne igjen begynte å bli vonde, ble vi enige om å avlyse turen i tilfelle dette var starten på fødselen. Jeg hadde ikke lyst til å være alene hjemme når det var vondt.

Les også:

Bekkenløsingsplager er vanligere enn du tror

Babyens leie avgjørende for fødselen

Dette kan mannen forvente på fødestua

Uro i kroppen
Smerten økte på utover kvelden og natten, og jeg skjønte etter hvert at dette ikke var kynnere, men rier. De kom nå med mellom fem og ti minutters mellomrom. Smerter i rygg og bekken gjorde at jeg ikke klarte å ligge eller sitte når jeg hadde rier. Jeg gikk sikkert flere mil den natten - fram og tilbake - mens hunden fotfulgte meg.

Mellom hver rie hvilte jeg litt i sengen. Men riene kom så tett at det ikke ble noe søvn denne natten heller. Det ble svært lite søvn på den vordende faren også, da han måtte høre på stønningen min hver gang jeg skulle inn og ut av sengen. Det ble så mange turer inn og ut av sengen at jeg fikk blåmerker og skubbsår på albuene.

Klar for sykehuset nå?
Vi bor cirka 15 minutters kjøring fra sykehuset, så jeg valgte å ikke ringe dem ennå. Jeg hadde lite lyst til å dra inn for å sjekkes og så bli sendt hjem igjen.

Det ble morgen og jeg greide ikke lenger å stå oppreist under riene som nå kom med mellom tre og fem minutters mellomrom. Jeg bestemte meg for å ringe føden, og de ville ha meg inn til shekk. Fødebagen var ikke klar, men vi slengte med et par ting sånn i tilfelle. Da vi nærmet oss sykehuset, oppdaget jeg at vi hadde glemt helsekortet, så da var det bare å snu og hente det. Å ha rier i bil anbefales ikke. Heldigvis bor vi såpass nært.

Er i aktiv fødsel
I sjutiden på søndagsmorgenen ble jeg sjekket av jordmor. Da hadde jeg fire centimeter åpning og hodet var helt nede. Vi fikk tildelt fødestue. Vi sendte meldinger til min mor, svigermor og hans søster som skulle passe hunden vår, om at fødselen var i gang.

Min mor bor cirka to timers kjøring fra oss, og hadde allerede bestemt seg for å komme til oss denne dagen. Hun sendte melding om at hun kom til byen, og at vi bare måtte si ifra om vi trengte noe.

Les også:

10 kjappe om smertelindring under fødselen

Nytt "drug" til fødende

Rumpa forteller om fremgang i fødselen

Prekestol og badekar
Det var en drøm å få prekestol å gå med. Jeg klarte fortsatt ikke å sitte eller ligge under riene. De tappet i badekaret til meg, og jeg lå og plasket der i en god time. Synes ikke det hjalp særlig på riene, men det hjalp meg å slappe av mellom riene. Jeg var svært trøtt da jeg ikke hadde sovet på to netter.

Timene gikk og riene kom litt uregelmessig. Jeg prøvde å spise litt, men klarte bare å få inn noen bit av brødskiven. I 15-tiden hadde jeg åtte centimeter åpning og fikk prøve lystgass. Det hjaøp veldig for det tvinger deg til å puste skikkelig, og jeg hadde noe å fokusere på under riene. Jeg var fortsatt oppe og fikk ved hver rie. Nå var min mor kommet til fødeavdelingen. Jeg tok et nytt bad, men denne gangen syntes jeg ikke det hjalp noe særlig.

Forstauskant i veien
Det gikk treit fra åtte til ti centimeter. Jordmoren sa at jeg hadde en "fortauskant" som forsinket prosessen. Riene var vonde, men jeg greide meg fortsatt med lystgass. Da vi prøvde å øke styrken fra 25% ble jeg svimmel og følte meg beruset.

I 18-tiden var det klart for å presse. Nå kunne jeg ikke lenger være oppe og gå under riene, og syntes ikke det var noe særlig å måtte ligge. Men jeg skjønte at de ville ha meg liggende for å få bedre kontroll. I tillegg til den vordende far og bestemor, hadde jeg en jordmorstudent og jordmoren hos meg.

Sigrid kommer med et hyl
Jeg syntes pressriene var helt forferdelige. Jeg husker jeg hadde mest lyst til å hoppe ned fra sengen. Det kjentes ut som en evighet før godjenta vår endelig kom til verden. Klokken var cirka 18:50, fire dager før termin. Sigrid kom som supermann, med den høyre armen samtidig med hodet. Og satte i et kjempehyl da hun var ute.

Sigrid i søt søvn hjemme.Det var en enormt overveldende følelse å få lagt den lille kroppen på brystet mitt. Hun var så nydelig, og vi hadde alle tårer i øynene. Vi ble umiddelbart forelsket i den lille krabaten. Så var det tid for litt sying og den første ammestunden.

Jeg spiste litt, og tok en kjapp dusj. Etter de obligatoriske fire timene på fødeavdelingen, ble vi flyttet ned på barselhotellet for vår første natt sammen som nybakt småbarnsfamilie. Det var utrolig godt å endelig ha henne i armene våre. Vi lå lenge og studerte henne før vi falt i søvn. Hun lå sammen med oss på en sovesofa.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDen store utstyrsguiden
Neste artikkelSlik får dere samlivet til å vare
DEL