Jeg våknet klokken 8 om morgenen den 2.oktober, 4 dager over tiden. Jeg våknet av at jeg hadde drømt at jeg hadde rier. Da jeg gikk på badet for å gå på do og kjente jeg den første rien som kom og da gikk jeg inn til samboeren og sa at det ble ikke noe tur på oss i dag! Han hadde nemlig planlagt en tur til en annen by for å slappe av.

Sist oppdatert: 20. april 2009

Jeg begynte å telle hvor lang tid det var mellom hver ri og da viste det seg at det var under 5 minutter, ringte samboeren føden som ba oss om å komme når vi følte at det var på tide. De sa at dette kunne ta sin tid siden jeg var førstegangsfødende, Så da gikk jeg heller opp for å finne rie-telleren for å sjekke om det stemte med det jeg hadde regnet ut selv
 
Etter hvert var det fire minutter mellom hver ri og jeg begynte å kjenne de ganske så godt nå som de varte i over 1 minutt. Så da ba jeg samboeren om å ta å ordne seg for nå var det klart for en etterlengtet fødsel.
 
Jeg kom meg i bilen og heldigvis er det bare en seks minutters kjøretur til sykehuset. Da vi ankom sykehuset ventet vi i bilen før rien kom, før jeg torte å gå ut og inn på sykehuset. Selvsagt var det noen som tok heisen akkurat da jeg trengte den mest og da måtte jeg gå trappene for jeg hadde jo ikke tid til å vente på den dumme heisen! Gjett om jeg ble glad da ingen ri kom mens vi var i trappene…
 
Vi kom på føden og der ba de meg sette meg ned – hva tenkte de på? JEG sitte? Jeg som sto der og hadde rier og ikke visste min arme råd! Jeg sa at det kunne de bare glemme og sto heller lent over en stol, for nå kom riene fortere
 
Inne på mottaksrommet ble jeg lagt på en hard benk som jeg måtte ligge på for at de skulle sjekke hvor langt det var mellom hver ri og ta en sparketest for å se om hun sparket. Jeg klarte ikke å ligge der så lenge så jeg ba dem om å få komme meg på bena i stedet.
Rundt klokken halv elleve sjekket jordmoren hvor stor åpning jeg hadde og den var på 2-3 centimeter. Det var for tidlig å sende meg inn på en fødestue så jeg ble sendt inn på venterommet. Etter hvert som riene ble sterkere og sterkere ringte vi etter jordmoren og da sa hun at jeg kunne prøve å dusje litt for å se om det ble bedre. Så da dro jeg i dusjen og samboeren passet på sånn at det ikke ble noe fødsel på badet!
 
Jeg klarte ikke å være i dusjen for jeg spydde og var sikkelig dårlig for å si det rett ut, så vi dro tilbake inn på venterommet og da kjente jeg plutselig en sikkelig trang for å presse. Jordmor sjekket åpningen som da var 4-5 centimeter og jegble sendt inn på en fødestue med en gang. Klokken nærmet seg da halv 12 tror jeg. Jeg fikk lystgass, men den fungerte ikke noe særlig synes jeg. Jeg ble bare trøtt av den.
 
Da klokken var cirka 13.00 begynte jeg å få sikkelige pressrier. Da hadde jeg gått fra 5 centimeter til full åpning og ble satt i fødestolen, for det var den eneste jeg viste om der og da.
Det var rett og slett en nytelse å bli kvitt lystgassen og få presse.
 
Jeg presset og presset og det tok ikke lange tiden før hodet til lille Thea var i åpningen, men jeg hadde ikke sterke nok rier til at hun kom mer ut enn det, så de prøvde å sette drypp på meg for å få fortgang. Det klarte de ikke få til, så jeg fikk en sprøyte av noe slag og etter to pressrier var hun ute, klokken 14.09! Det første jordmoren sa da hun kom ut, var at ”hun her er over 4 kilo” og det stemte jo siden hun var 4190 gram og 52 centimeter. Jeg fikk henne på brystet og hun skrek for fulle lunger – den fineste lyden en mor kan hør! Hun var så nydelig der hun lå og pappaen fikk tårer i øynene.
 
Fra fødselen begynte ved fire centimeters åpning, til hun var ute, tok det bare fire timer. På sykehuset syntes de at dette gikk utrolig fort unna til at jeg var førstegangsfødende. Alt jeg har å si er at jeg hadde en drømmefødsel som ikke gjorde noe vondt synes jeg i forhold til det jeg trodde at det skulle bli!
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFeber etter MMR-vaksine?
Neste artikkelKynnere av stress?
DEL