01.12.12 dagen før ultralydtermin våkner jeg opp, og er like skuffa som vanlig for at jeg ikke våkna av rier eller at vannet gikk. Nå hadde til og med disse vonde takene og maseriene forduftet så jeg hadde lite tro på at jeg skulle føde før tiden.

Sist oppdatert: 30. januar 2013

Siste jordmorkontroll
29. november var jeg på min siste jordmortime. Der fikk jeg tilbud om å få sjekke modning siden jeg hadde gått med maserier i 6 uker allerede. Under sjekken ble det konstantert åpning og godt modent så her var det bare å vente på rier. Samme kvelden fikk jeg noe som kunne minne om begynnende rier, og dagen etterpå dro vi på kontroll på føden for å sjekke hva dette var. Der ble vi møtt av ei aldri så gretten jordmor som sa “dette er bare kynnere, kom tilbake når du har vondt du lille venn!”. Hun mente også at jeg kom til å  ha flere bomturer i løpet av helga så vi møttes sikkert igjen. Den kvelden gråt jeg mine modige tårer til samboeren min for jeg var så fornermet på denne jordmora som kunne finne på å si noe sånt til meg.

Les også: Hva er kynnere?

Vondtene forsvinner
01.12.12 dagen før ul-termin våkner jeg opp, og er like skuffa som vanlig for at jeg ikke våkna av rier eller at vannet gikk.  Nå hadde til og med disse vonde takene og maseriene forduftet så jeg hadde lite tro på at jeg skulle føde før tiden. Dagen ble brukt til en lang spasertur, og helgehandel på butikken før vi inviterte svigermor og søstera til samboeren min på pizza. Etter at pizzaen var intatt var klokka blitt 16.15, og jeg satte meg ned på dataen og chattet litt med ei vennine som bor på Østlandet. Det siste jeg sa til henne var at nå var jeg lei, og hadde planer om å finne meg noen kjerringråd for å få vannet til å gå, for de rådene jeg hadde prøvd førte bare til plagsomme maserier.

Drømmen blir til virkelighet
Vel, drømmen ble til virkelighet nøyaktig 2 minutter etterpå. Da kjenner jeg det begynner å renne som smått mellom bena mine, og jeg spretter opp fra sofaen. Lettere oppgitt over meg selv for jeg trodde jeg hadde tissa på meg, så jeg gikk inn på badet, skifta truse og gikk inn i stua igjen. Dette fortsatte 2-3 ganger det neste kvarteret, før plutselig resten av vannet går med et splæsj.
Jeg blir overtalt av samboeren og svigermor at nå er det på tide å ringe føden selv om jeg ikke hadde rier. Ringte, og fikk beskjed om å komme når det var 5 min mellom riene. Med en gang jeg hadde lagt på fikk jeg en følelse om at jeg måtte dra opp allikevel. Derfor ringte jeg opp igjen og sa jeg kom likevel, så fikk jeg bare spassere rundt på sykehuset for å vente på rier. Jeg turte ikke å vente hjemme siden jeg hadde hatt en relativt kjapp fødsel sist.

Les også: Så lenge varer fødselen

Stresset i magen
Da vi kom på sykehuset ble jeg lagt på benken med den vanlige CTG-registreringen. Den viste at jeg hadde svake rier med 10 minutter mellomrom, og jeg hadde fortsatt samme åpning som på jordmorkontrollen. Babyen i magen hadde litt høy hjertelyd, og vi ble lagt inn for å sette elektrode på hodet hennes. Da var klokka blitt 19.30. Så da lå jeg der, og ventet på sterkere rier mens jeg sang litt på 10 indianere små mens de riene jeg hadde stod på. Klokka 20.30 kom jordmora inn og spurte om jeg ville ha kvelds, og det ville jeg veldig gjerne. Hun gikk og fant 2 skiver med ost og syltetøy på til meg, og gikk ut igjen mens jeg spiste.

Les også: Dette kan mannen forvente på fødestua

Ting skjer plutselig fort
Jordmora kommer tilbake 5 minutter etterpå, og ble litt sjokkert. For den blide og fornøyde meg var plutselig erstattet med en pustende og pesende jente som hang over senga, og klaget litt over riene som nå kom hele tiden. Åpningen ble sjekka igjen 20.55 og den var blitt 1-2 cm større siden sist. Jeg fortsatte å puste, pese, og banne litt før jeg fikk pressetrang 21.05. Åpningen ble sjekka på nytt og jordmora fikk mye å henge fingrene i. Ingenting var klart, jeg hadde full åpning, og babyen var rett innenfor åpningen. Så hun fikk på seg hansker i full fart, og fikk tilkalt barnepleieren som kom løpende. Og jeg fikk endelig lov å presse. 2-3 press og 6 minutter etterpå var babyen ute. Og det første vrælet kom allerede med en gang hun hadde fått hele hodet utav åpningen, mens resten av kroppen fortsatt var på innsiden.

Den lille jenta vår fikk det plutselig travelt med å komme til verden. Med sine 50 cm og 3128g var hun helt perfekt. Og mammaen og pappaen var lettere sjokkert, men kjempe glad for den nye verdensborgeren.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDerfor var sovemedisin riktig for oss
Neste artikkelEplekrig
DEL