17.09 kl 07.00 møtte mannen og jeg opp på Føden.
Ble vist inn på et rom hvor jeg skiftet til en sykehusskjorte (og kun det), og mannen fikk skifte til grønne sexy operasjonsklær!

Publisert: 17. november 2009

To kjempehyggelige jordmødre snakker med oss og skal gjøre meg «klar». De spør om hvorfor jeg skal ha KS og jeg forklarer kort grunnen (traumatisk førstegangsfødsel og omfattende skader i underlivet).
Hun ene så ut som hun var på gråten da hun syntes min historie var så vond. Var godt å bli møtt på en slik empatisk og rørende måte, syntes jeg.
 
Så får jeg et laken over meg, fra livet og ned, og skal nå få satt et kateter slik at blæra holdes tom til KS er over. JM smører på en bedøvelseskrem først og så settes det. Ubehagelig synes jeg. Så skal det stikkes mer, for nå skal jeg ha en veneflon inn i høyre hånda (skal ha intravenøst under KS). Litt vondt, men er fort over.
 
Inn på operasjonsstua
Kl 08.15 blir jeg kjørt ut på operajsonsstua, mannen kommer senere.
Her legger jeg meg over på operasjonsbordet, en smal seng med to utstikkere som armene mine skal legges på. Føler meg litt som William Wallace i Braveheart nå hehe, og det lar jeg de får høre også. De fniser litt.
Hilser så på alle i rommet; kirurg, assistentlege, anestesilege, JM, barnepleiere, anestesisykepleier osv.
 
Så skal anestesilegen sette spinalbedøvelsen på meg. Jeg setter meg med ryggen til (den nakne rompa mi også…kjempegøy mtp at legen er en ung mann). Krummer ryggen og han setter først lokalbedøvelsen som svir litt. Deretter settes spinalbedøvelsen, som må justeres litt da høyre foten min plutselig rykker til helt ukontrollerbart – truffet en nerve tydeligvis.
Men når den endelig er på plass (bedøvelsen, ikke foten) så er det bare helt deilig! Føles ut som at beina mine blir tullet inn i varme og myke tepper og blir tunge.
 
…og mannen min får komme 
Nå får mannen komme inn. Han har uniform på og et munnbind og hette – sååå hot, vet dere! Jeg får så satt i en til veneflon, i venstre hånd. Dette fordi jeg skal få morfin etter KS er over. Jeg får også en grønn hette-ting på hodet og en oksygenpropp i ene neseboret + et blodtrykksapparat på meg for å overvåke blodtrykket.
Til slutt får jeg en sånn dings på ene fingeren for å måle O2 metningen min (tror jeg).
Så setter de opp forhenget mellom meg og de (fra brystet mitt) for hygienen sin del. (Kjipt for jeg ville helst hatt et speil der nede og sett hele KS hehe). Så begynner de å desinifisere magen min og spør om jeg kjenner noe (kaldt). Det gjør jeg ikke, kjenner kun at de er borti magen, men ikke varme eller kulde eller smerte.
 
Så kan babyen hentes ut 
Det legges en plastfilm og tøy over magen, men utsnitt til der de skal skjære/ hente ut babyen.
Kl 08.40: Jeg hører kirugene begynne å snakke, og jeg spør om de har startet. Ja får jeg til svar – okaaaay, gidd å gi beskjed liksom… tenkte jeg.
Snittet legges helt nede ved hårlinjen. Deretter skjæres det gjennom hud, fettlag, bindevev, magemusklene strekkes til sides, skjærer gjennom bukhinnen og til slutt livmoren.
 
Kjenner de romsterer litt i magen, kjenner et kraftig trykk – ikke vondt eller ubehagelig i det hele tatt. Føler meg bare mer delaktig i fødselen på en måte.
Kl 08.45: Så hører vi plutselig et kraftig babyskrik – verdens herligste lyd!!
JM tar han kjapt opp til meg, før hun og tar ham med ut for veiing og sug av nesen + tar på ham håndkle og lue. Full apgarscore!
 
Mini viser seg å være et hårtroll… 
Jeg spør anesteislegen om han har mye hår. Nei bare litt får jeg til svar..jadda lurer på hvor mange nyfødte han kan ha sett hehe…mtp at mini er et hårtroll
Så får jeg gutten opp på brystet hvor han ligger mens jeg blir sydd igjen, så varm og herlig han er – og tung hehe!
 
25 min etter de startet KS er jeg ferdig igjensydd, og alle i rommet gratulerer meg og mannen og sier gutten er helt nydelig.
Blir sydd med «skjulte» sting som bare vises på sidene av såret og som fjernes 5 dager etter KS. Ytterste hudlaget blir stripset med kirugisk tape som sitter som sement hehe.
Jeg blir lagt over i normal seng (utrolig snodig å se at de løfter beina mine uten at jeg kan føle de eller bevege de!)
Jeg blir kjørt til postoperativ mens gutten blir med JM og gutten blir veid og målt. En time etterpå kommer de til meg, jeg ammer gutten for første gang og kan drikke så mye vann jeg vil – og spise!
Jeg får morfin via veneflon -deilig hehe! Kan såvidt begynne å bevege beina litt ca 1 time etter KS.Går enda en halvannen time (ca kl 12.30) før jeg har førligheten helt tilbake.
 
En fantastisk måte å føde på
Da blir jeg trillet opp på barsel  og vi koser oss masse og kan ikke få sett oss mette på vårt nye familiemedlem.
Jeg var oppe på beina samme kveld med støtte – veldig vondt, men viktig for å få systemet i gang igjen.
Neste morgen stod jeg tidlig opp uten hjelp og dusjet – og gikk med junior på armen i gangene på barsel.
Å få baby ved et planlagt KS var for meg en fantastisk måte å føde på. 
Utrolig deilig å være opplagt og lykkelig etterpå, en kjempekontrast i forhold til sist fødsel. Nei dette kunne jeg gjort igjen når som helst (men ønsker ikke å ha de smertene som fulgte med i ukene etterpå da  – broniktthoste og operasjonsår i magen er ikke noen fornøyelig kombinajson… )
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHva er rier?
Neste artikkelSlik fortalte vi det!
DEL