Når man som førstegangsfødende føder på tre timer, er det lov til å være stolt!

Sist oppdatert: 30. januar 2014

Allerede rundt uke 25, kunne man se at magen hadde sunket, og jeg kjente at hodet hadde festet seg. Jeg var til jevnlige kontroller hele svangerskapet på grunn av foranliggende morkake som gjorde at jeg ikke kjente spark eller bevegelser. Jeg kjente på meg at jeg ville føde før termin.

Jeg visste at det kom til å bli vanskelig å føde. I familien min er vi arvelig belastet med rygg- og bekkenproblemer. Men siden jeg allerede var gravid, var det lite man kunne gjøre, jeg måtte bare krysse fingrene og håpe på det beste. Bortsett fra kvalme og kraftig bekkenløsning, hadde jeg et fint svangerskap. Men bekkenløsningen sliter jeg fortsatt med, ett år etter fødselen.

Les flere fødselshistorier:

Like etter fødselen: – Jeg gleder meg til neste gang

Måtte klare meg uten smertestillende

Tøft svangerskap, tøff fødsel og tøff barseltid

Litt lite fostervann
Torsdag 29. november var det 13 dager igjen til termin, og jeg hadde ultralydtime klokken 10. Mens jeg ventet kjente jeg noen murringer, men det ble ikke noe mer. På ultralydundersøkelsen så alt normalt ut, men det var litt lite fostervann. Det var ikke så lite at de ville sette i gang fødselen, og jeg ble sendt hjem. Jeg kjørte alene siden alle andre var på jobb.

Klokken 11:30, mens jeg er på vei hjem, kjenner jeg tak i korsryggen. Det første jeg tenkte var: Nå skjer det! Jeg ringte til gubben og sa at han måtte forberede seg på å dra, men sa at jeg kunne vente litt og se om det ga seg først.

Vannet går
Klokken tolv måtte jeg lene meg over stuebordet fordi riene var så kraftige. Jeg løp på do, og det kom fostervann! Jeg ringte til føden, og de ba meg komme inn når jeg var klar. Så ringte jeg gubben. Han hadde en times kjøring foran seg før han var hjemme hos meg. I mellomtiden ble riene verre og verre, og tettere og tettere. Jeg hev på meg en joggebukse og fikk ryddet opp litt her hjemme.

Like før klokken 13 gikk jeg ut og startet bilen, mens jeg ventet på gubben. Riene var intense, og heldigvis var han presis, slik at vi kunne dra til sykehuset.

Les flere fødselshistorier:

Julian hadde navlestrengen rundt halsen

De trodde ikke jeg var i fødsel

Jeg fikk ta imot babyen selv!

Fødselen går fort
Klokken 14 ble vi mottatt på føden, og klokken 14:45 fikk jeg fødestue. Jeg hadde da fem centimeter åpning. Smertene i beina var sterke, men lystgassen hjalp ikke. Det ble tøft. Klokken 16 tok de fostervannet, og jeg ble bedt om å stå på alle fire. Jeg prøvde å få ham nedover, men til ingen nytte. Klokken 17 ble jeg lagt på siden, og hodet kommer ned. En halvtime senere hadde jeg 10 centimeter åpning, og fikk endelig lov til å presse.

Gutten måtte ha litt hjelp, så de snudde litt på ham. Etter fire press var han ute. Klokken var 17:49 og vi var blitt foreldre til lille Mathias på 2630 gram og 47 centimeter.

Selv om fødselen gikk fort, slapp jeg billig unna. Jeg måtte bare sy tre sting innvendig på grunn av en liten rift. Alt i alt var det en fin fødsel selv om det gikk fort, og ungen satt bom fast.

Hva synes du om artikkelen?