Vi hadde ikke planlagt fødselen, da jeg heller ville ta det "på sparket", siden man aldri vet hvordan man takler smertene som kommer, eller hvordan ting forløper. Og det er jeg glad for nå, for jeg hadde blitt veldig skuffet når det ikke gikk som planlagt.

Sist oppdatert: 15. februar 2013

Det nærmet seg termin med stormskritt, og vi gledet oss masse til å få hilse på vår etterlengtede sønn! Det er ingen selvfølge at vi skal få barn, to damer som vi er. Takket være nye ekteskapsloven som tredde i kraft 1. januar 2009, hadde vi lovfestet rett til donorbehandling i Norge. Vi var i Haugesund, på fertilitetsklinikken der, og fikk IVF (prøverørsbehandling). Og jammen ble det ikke full klaff på første forsøk. Veien mot familie var startet, og etterhvert som terminen nærmet seg, og plagene ble flere, ble vi mer klar for at han skulle melde sin ankomst, helst litt før termin. Vi var klare!

Les også: Begge mødrene er like stolte

Natt til torsdag gikk slimproppen, eller deler av den. Hele påfølgende dag hadde jeg kynnere som kjentes, men ikke var så gale at jeg måtte puste meg gjennom dem. Håpet at dette var starten på ting, 3 dager før termin. Natt til fredag kl 03 gikk det mer slimpropp, og kynnerne tok seg opp, ikke mer søvn på meg denne natten. Det var 11-13 minutter mellom gjennom formiddagen.

Kl 14 hadde vi time hos jordmor, og det var ca 5-6-7 minutt mellom hver kynner, som varte i ca 45 sek. Hun sa at dette var maserier, og at dette kunne ta mange dager. Litt skuffet reiste vi hjem igjen, og det var bare til å vente. Spiste godt, drakk mye, og hadde tellingen innimellom. Det varierte veldig på hvor lange mellomrommene var, men aldri mer enn 8 minutt. Utover ettermiddag/kvelden tok smertene seg opp, og det kunne se ut som om det nærmet seg fødsel.

Les også: Hvor stor er slimproppen?

Riene tar seg opp
Krøp i seng kl 23, i håp om å få litt søvn. Nei, da tok riene seg kraftig opp, og ble ganske intense. Det var 5-6 minutter mellom hver rie på ca 1 minutt. Ved midnatt ble det ringt til føden, der vi fikk beskjed om at det måtte være maks 5 minutter mellom i minst 2 timer. Så det var bare å vente.

Så smalt det, og det tok seg enda kraftigere opp, 3-4 minutter mellom. Vi ringte igjen, og vi skulle få komme inn på en sjekk. Vanligvis tar det 30 minutter å kjøre til sykehuset, men det snødde tett, så nærmere 45 minutter brukte vi. Klokken var nesten blitt 2 da vi kom inn.

Les også: – Riene blir ikke verre og verre, men bedre og bedre

Begynner på Storken, men må over på Føden
Fikk komme på Storken (der man føder naturlig, uten epidural o.l.) og ble sjekket, 2-3 cm åpning. Riene var intense, og jeg var nære på å kaste opp flere ganger. Var oppe å gikk i prekestol, pustet meg gjennom riene, og kjente allerede da at jeg var trøtt og sliten. Ett døgn uten søvn gjør sitt! Det ble tappet i badekaret, lå der en liten stund, sovnet mellom 2 rier, utslitt. Igjen kom følelsen av å nesten kaste opp.

Ba om smertestillende etter en kraftig rie, for jeg tvilte på at jeg klarte å gjennomføre uten. Opp av badekaret, ble undersøkt igjen, 4 cm åpning. Det ble ringt ned på føden, og jeg skulle få komme til. Kastet opp, og ble så trillet i en seng ned. Fikk svært lite med meg av trilleturen.

Les også: 10 kjappe om smertelindring under fødselen

Epidural - Guds gave til kvinnen!
Vel nede på Føden ble vi tatt godt imot. Hilste på mange, men husker få av dem. Jeg hadde intense rier, og forsøkte å slappe av mellom dem. Litt etterpå ble epiduralen satt. Det var virkelig Guds gave til kvinnen! Våknet til, og klarte å spise og drikke litt. Klokken var nå blitt over 4.

Husker igrunn ikke så mye fra de kommende timene, vet at jeg var oppe å sto litt i prekestol, for å la tyngdekraften gjøre sitt. Med epidural i beina, var det ikke så veldig lett å holde seg skikkelig oppreist, og en gang måtte min kone og jordmor redde meg fra å gå i bakken.

Les alt om epidural

Gutten kommer ikke skikkelig ned i bekkenet
Vaktskifte kl 7, det var ikke så mye fremgang, gutten ville ikke komme skikkelig ned i bekkenet. Jordmoren som kom nå, og som fulgte oss helt til han var ute, var fantastisk! Hun satte ned epiduralen litt, og tok vannet kl 10, og da ble det fart på sakene! 8 cm åpning kl 10.30. Herfra husker jeg lite, riene er intense og sterke, og med korte mellomrom. Jeg får ikke puste skikkelig mellom dem.

Etter en stund gir riene seg plutselig, da har jordmor stoppet dem, og inn kommer leger og jordmødre. Lillegutt var stresset, og siden riene var så tette, så fikk han ikke hentet seg skikkelig inn igjen mellom dem. Ble sjekket, her var full åpning, men han kom skeivt ned i bekkenet, og kom seg derfor ikke videre, eller langt nok ned. Det ble besluttet å vente i 20 minutter, så ta en avgjørelse om enten keisersnitt eller sugekopp. Dette var skummelt, det var jo ikke slik vi hadde sett for oss at det skulle bli, selv om vi ikke hadde planlagt noe.

Les om tang og vakuum

Nå går det fort
Etter en halvtime kommer legene inn igjen, og da hadde han kommet litt lengre ned i bekkenet, og dermed fikk de tak i han med tang. Herfra går det FORT!

Jeg fikk ny sprøyte, og pressriene var umiddelbart igang. Tangen var festet, og her var det bare å presse. 3 pressrier, og massive tak med tangen, så kom lillegutt ut! Klokken var blitt 13:08. Han griner litt smått, og mammaene er lykkelige og glade, det gikk jo bra!

Gutten var 3800 g, 52 cm lang og 37 cm i hodeomkrets.

Jeg ble lappet sammen i over 2 timer, fikk ganske røff behandling der nede. Både klipp og rifter, innvendt og utvendt, samt blåveiser og hevelser etter tangbruk.

Les også: Så mange får alvorlige rifter

Vesle Levi er nå 11 dager gammel, en liten tøffing som allerede har et par arr i hodet. Mammaen kommer seg sakte, men sikkert, og er veldig glad for det! Nyter tilværelsen, og satser på at minnene om denne fødselen skal blekne litt, slik at Levi kan få seg en lillebror/søster etter hvert.

Hva synes du om artikkelen?