Det hele startet med en rutinekontroll på helsestasjonen hos jordmor 11. mai. Jeg var da 35 uker på vei og veldig spent.

Sist oppdatert: 20. august 2009

Tenkte hele tiden på at han kom nok tidligere enn termin som var 16. juni,  siden hans bror kom 4 uker før tiden, 3560 g og 50 cm. De fleste fleipa om at han her kom nok til 17. mai!
På kontrollen var det tid for å høre på hjerteslagene, og da jeg så at jordmor lytta lenge og veldig konsentrert, skjønte jeg at noe var ikke som det skulle, selv syntes jeg pulsen var veldig rask og det stemte, den lå mellom 190-210. Siden vi bor en time fra sykehuset, bestemte jordmor seg for at jeg skulle ut og spise litt og komme tilbake etter en time sånn at hun kunne høre på hjerteslagene igjen.
Sendt på sykehuset
Jeg satte meg i bilen utenfor helsestasjonen og ringte min mann som var med eldstesønnen vår. Jeg ringte også til min mor, ho er sykepleier så vi bestemte at ho skulle komme til meg og være med meg. Vi kom inn til jordmor igjen for å høre om pulsen var like rask og det var den, da ringte hun til sykehuset og sendte meg videre dit. Mamma kjørte og jeg lurte hele tiden på hva som ville skje. Vi prøvde å finne ut hvorfor kanskje pulsen var så rask, men alt hadde vært som vanlig de siste dagene, ikke noe spesielt stress eller noe sånt!
Da vi kom fram så var alt helt uvirkelig for meg, de tok ekg på meg og fulgte med lenge, noen som kom inn sa at jeg burde forberede meg på KEISERSNITT og da fikk jeg panikk, gråt og var helt fra meg, kunne ikke snakke med min mann, så min mor måtte informere han og be han pakke bagen og komme seg til sykehuset. Så tok de ultralyd av han, og ho som gjorde det syntes ikke det var behov for keisersnitt. Ho syntes han var veldig aktiv og mente det var derfor pulsen var så rask.
Jeg lå på benken der de tok ultralyden, de ba meg vente og da var klokka ca 16.30, jeg hadde ekg på hele tiden.
-Ungen måtte ut med en gang
Plutselig kom det en hel gjeng og sa at de måtte få ut ungen med en gang. Jeg fikk kateter og ble lagt i en annen seng og så begynte de å ta av meg alle smykkene (alt gikk så fort at jeg mista den ene øredobben og fikk ikke lete etter den). Mamma fikk også panikk og lurte på om ho kunne bli med meg, men da fikk ho et blankt NEI! Ho hadde mannen min på tlf og sa at han måtte forte seg, men da sa en av sykepleierne at det ikke var noen vits i at han fortet seg for han kom aldri til å rekke fram uansett…  Jeg husker bare at jeg gråt og skalv.. jeg husker så godt da de springer med sengen min nedover gangene og inn i heisen, alt var bare helt uvirkelig!

De repeterte og sa hele tiden at snart skulle jeg bli mamma igjen, men jeg skjønte det liksom ikke…hadde jo vært igjennom vanlig fødsel før og det  siste jeg hadde tenkt på var keisersnitt!

Da vi kom til operasjonsrommet, la de meg på operasjonsbordet og jeg fikk spinalbedøvelse. Da tok det ikke mange minutt før han var ute… Så fort han kom ut,  hørte jeg et intenst skrik og jeg ble helt oververveldet av følelser. Klokka var da 16.45. Jeg fikk ikke se han, de sprang ut med han og direkte til nyfødt-intensiven!
– Jeg bare gråt av lykke!
Det var veldig trist å ikke få oppleve å få han på brystet og kjenne hans første åndedrag og se inn i de dype øynene!
Men det viktigste var jo at han hadde det bra, han veide 3330 og var 48 cm…i uke 35, så han var jo stor nok til å komme ut. Da jeg endelig fikk se han på kvelden, så var det helt utrolig…Jeg bare gråt av lykke av å se han, han var jo bare SÅÅ nydelig! Mannen min var den som fikk se han og holde han før meg, det beste av alt var at mannen min lå der natten over og de kom med Leander fra nyfødt-intensiven når han skulle ha mat.Vi oppdaget også på ultralyd i januar da jeg var 20 uker på vei med han at han hadde dobbeltsidig klumpfot, så han ble gipset 1 dag gammel.
Men alt har gått som en drøm etterpå og hans storebror Lukas kunne ikke vært en bedre storebror, han er veldig overbeskyttende over Leander! Elsker guttene mine over alt på jord!
Hilsen Nina
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelPRØVEPERIODE 19: Og så var ferien over…
Neste artikkelEr jeg virkelig gravid?
DEL