FødselVent med å klippe navlesnoren!

Vent med å klippe navlesnoren!

La babyen få med seg alt blodet sitt før navlesnoren klippes! Illustrasjonsfoto: iStock
Av Maren Eriksen 19967
Babyen er født, og pappa/medmor står gjerne klar med saksen for å klippe over navlesnoren og frigjøre den vesle fra mamma. Men - vent litt! Det er mye å hente på å la navlesnoren få pulsere ferdig først.

Selv om babyen er født, er ikke morkaken ferdig med jobben sin ennå. Det er mye blod i den som tilhører barnet, og de første minuttene etter fødselen skal det pumpes inn i babyens lunger via navlestrengen. Klippes navlestrengen for tidlig, går dette viktige blodet til spille. Og det er ikke ubetydelige mengder det er snakk om.

– Det tilsvarer 1,5 liter blod for et voksent menneske. De fleste ville trenge blodoverføring ved et slikt blodtap. Det er viktige beskyttelsesmekanismer i babyen som slår inn når navlestrengen klippes tidlig, men det er et under at det pleier å gå bra. For de mest sårbare kan blodtapet likevel gi skade, sier jordmor Elisabeth Sæther som har vært pådriver for å få endret rutinene rundt tidspunkt for avnavling.

Hun understreker at hun har vært langt fra alene om å ønske å endre praksisen.

– Ved sen avnavling får også barnet ekstra oksygen, men vel så viktig er jern, stamceller og beskyttelsesfaktorer mot infeksjon, sier Sæther.

Les også: Så lenge varer fødselen

Ikke nytt å vente med å klippe navlestrengen
Å vente med å klippe navlestrengen er ikke noe nytt. Snarere tvert imot er det sånn det har pleid å være. Men på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet ble STAN-overvåking innført ved mange større fødesteder. Ved slik overvåking skulle det tas blodprøve av navlestrengen like etter at barnet var blitt født, og det skulle gjøres en blodgassanalyse av blodet. For at blodprøven skulle bli riktig, måtte navlestrengen klampes eller klippes før barnet hadde pustet. Formålet med analysen var å se om overvåkingsutstyret hadde varslet om eventuell fare tidsnok. Prøven fungerte som et slags alibi for fødselshjelpen, eller omvendt som bevis på at man skulle ha grepet inn tidligere.

– Slike blodprøver ble fort standard praksis – uten grunn. Jeg stiller spørsmål ved hele prøven, for den kommer jo ikke barnet til gode på noen måte, sier Sæther.

Kan ha økt forekomsten av autisme og ADHD?
Det tok ikke lang tid før stadig flere begynte å stille spørsmål til om dette virkelig var best practice. Den svenske barnelegen Ola Andersson kom i 2011 med det Sæther betegner som banebrytende forskning om effekten av tidlig avnavling. Han hadde undersøkt fullbårne friske barn – en gruppe med tidlig og en med sen avnavling. Funnene hans regnes som oppsiktsvekkenende.

– Man tenker gjerne at jernmangel ikke er et problem i industrialiserte land i dag, men det var stor forskjell i hyppighet av jernmangel i de to gruppene. Hos barna som var avnavlet sent, hadde nesten ingen jernmangel, mens det var overraskende vanlig hos barna som ble raskt avnavlet, forteller Sæther.

Selv om det er mulig å gi babyen jerntilskudd, mener hun det er bedre å la morkaken gjøre jobben og sikre barnet fra begynnelsen.

Sæther sier at når man ser på barn med autisme, ADHD og lærings- og konsentrasjonsproblemer, så er jernmangel en fellesnevner.

– Forekomsten av slike vansker har økt veldig de siste 10-20 årene, og jeg tror ikke bare det skyldes at vi er blitt flinkere til å stille diagnosene, sier Sæther.

Les også: Kan barnet konsentrere seg?

Bare gevinster ved å vente
Det er ikke bare babyen som får ekstra gevinst av å få levert blodet sitt tilbake fra morkaken. Det blir også ofte en fin ro på fødestuen når mor, far og barn får de første minuttene sammen uten innblanding av jordmor for å klippe navlestrengen. Dessuten blir det ofte mindre blødning hos mor, og det blir lettere å få ut morkaken. For når den har gjort jobben sin ferdig, løsner den som oftest uten problemer.

– Det er det som er så rart – at det skal være vanskelig å få endret på noe vi vet at er best for alle parter. Og som ikke krever noe annet av oss enn at vi står med hendene i lomma og venter. Det er gratis, lettvint og ingen jobb for oss, sier Sæther.

Dessuten kan blodprøven som var årsaken til tidlig avnavling, fortsatt tas selv om navlestrengen ikke klippes. Den kan nemlig like gjerne tas fra en pulserende navlestreng kort tid etter fødselen.

Les også: Alt du trenger å vite om keisersnitt

Stamcellene skal til barnet, ikke til oppbevaring
Det har lenge vært gode resultater hos pasienter med kreft som har blitt behandlet med stamceller Ny forskning fra Australia viser gode resultater av å gi stamcellebehandling fra navlesstrengblod til barn med Cerebral Parese. Flere kommersielle aktører har tjent godt på å oppbevare slike stamceller som en slags livsforsikring. Men det beste hadde ifølge Sæther å bare la barnet få dem med én gang.

– Noen aktører hevder at det går an å få til både sen avnavling og tapping av stamceller, men for å ha nok til en god prøve må man ha mist 30-50 milliliter, og foreldre som bruker mye penger på dette, vil nok sikre seg en best mulig prøve. Jeg tror stamcellene kommer best til nytte om barnet får det selv ved fødselen, spesielt hvis barnet har vært utsatt for oksygenmangel, sier hun.

Hvor lenge skal man vente?
Verdens helseorganisasjon (WHO) oppdaterte i 2012 sine retningslinjer, og mener at ingen barn i dag bør få klipt navlesnoren tidligere enn ett minutt etter fødselen. Det blir kalt The Golden Minute. Men Sæther mener man godt kan vente enda lenger.

– Det er flere faktorer som spiller inn, blant annet tyngdekraften. Ligger barnet lavere enn morkaken skjer blodoverføringen raskere, mens det tar lenger tid om barnet ligger høyere, for eksempel på mors bryst. Ligger barnet mer enn en halv meter høyere enn morkaken, får ikke barnet blodet, forklarer hun.

Innen tre minutter vil de fleste ha fått overført det meste av blodet, men ligger babyen på mors bryst kan det ta opp til ti minutter.

Les også: Gi deg selv tid til å være barselkvinne

Sen avnavling er viktigst for de ekstra sårbare barna
Premature og syke barn er tradisjonelt de som har blitt avnavlet raskest – paradoksalt nok. For de trenger denne ekstra «nistepakken» fra morkaken mest.

– Klipper vi av navlestrengen med én gang, gjør vi situasjonen verre for barnet, for det mister morkakens hjelp. Morkaken kan være den beste til å gjenopplive et barn. Og ni av ti barn man tror trenger gjenoppliving, trenger ikke det om man bare tør å ha litt is i magen, sier Sæther.

Hun mener ikke at jordmor bare skal stå og se på at barnet er dårlig. Men i stedet for å klippe navlestrengen og haste ut av rommet med det syke barnet, mener hun at hjelpen må komme til barnet – slik at morkaken også kan fullføre sin oppgave og hjelpe til.

– I England har de funnet opp et arbeidsbord til gjenoppliving som har alt man trenger, slik at barnet kan behandles like ved mor. Da får også foreldrene se barnet sitt mens jordmor og leger hjelper barnet, forteller hun.

Man skulle kanskje tro det ville oppleves som dramatisk for de nybakte foreldrene å være vitner til at babyen gjenopplives, men Sæther forteller at de som har testet det nye arbeidsbordet bare har fått positive tilbakemeldinger.

– Det kan jo være vel så dramatisk når helsepersonell løper ut med babyen og man ikke vet hva som skjer, sier hun.

Må slutte med det som er skadelig
Sæther ønsker ikke å skremme kvinner som har født i perioden hvor tidlig avnavling var standard prosedyre. Hun mener det ble gjort med de beste intensjoner.

– Men når forskning viser at noe er dumt , for ikke å si direkte skadelig, så må vi slutte å gjøre det, sier hun.

Sæther håper også at man tar lærdom av dette til senere – at man ikke innfører nye tiltak fordi det er moderne og nytt, men venter til det er et godt forskningsmessig grunnlag for det først.

Les også: Ikke vær redd for å si ifra

Endret praksis de fleste steder i Norge
Allerede i 2009 la Ålesund sjukehus om sine rutiner rundt avnavling, og begynte å la navlestrengen pulsere ferdig først. Etter hvert fulgte mange etter, og ved Haukeland ble sen avnavling rutine i 2011.

– Det er mange som skal endre praksis, så det tar tid å endre rutiner, sier Sæther.

Hun er likevel glad for at trenden går i retning av sen avnavling for alle nyfødte – både friske og syke, over hele landet. Så langt det er mulig. Hun råder likevel fødende til selv å ta initiativ.

– Sjekk rutinene ved ditt fødested. Hvis du ønsker sen avnavling kan du kreve det, og sykehuset kan ikke nekte å etterkomme ønsket ditt, sier hun.

Les også: Skriv et fødebrev!

Føles veldig rett å gjøre det som er naturlig
Jordmor Ragna T. Larsen ved Stavanger Universitetssjukehus forteller om skriftlige retningslinjer for avnavling – der skal man vente. Det er hun glad for.

– At morkaken fortsetter jobben sin en liten stund etter at babyen er født, er jo lurt lagt til rette fra naturens side. Det gir barnet en dobbeltsikring med oksygen fra to steder samtidig slik at barnet får tid til å komme i gang. Det er lurt å lytte til naturen, og det kjennes godt at sen avnavling nå er prosedyre, sier Larsen.

Hun takker ildsjelene rundt om i landet for at de har jobbet for barnets sak – og lyktes.

– Det gir familien en roligere start, og har ingen praktisk betydning for oss jordmødre, sier hun.

Og skulle du lure – det er ingen forskjell for far å klippe navlestrengen når den pulserer eller ikke.

– Men mange blir overrasket over hvor mye motstand det er i den. Far må ofte ta et par-tre tak for å klare å klippe den helt over, avslutter Larsen.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: