Når folk spør meg hvordan fødselen var, svarer jeg ”herlig”. Andre sier det er grusomt, men jeg kunne født ti ganger etter hverandre. Tenker på fødselen hele tiden, og vil rope ut om den til hele verden!

Sist oppdatert: 25. juni 2012

Termindatoen var 13. mai, men jenta kom 22. mai.

På morgenen 20. mai våknet jeg av mensmurringer i magen. Jeg gikk på do og der oppdaget jeg en stor blødning – nesten som en mensblødning. Jeg var bekymret og ringte til føden og fortalte om blødningen. De sa at det nok var helt normalt, men at jeg kunne komme inn til en sjekk. Det gjorde jeg.

Stemoren min skulle være med på fødselen, og hun ble også med på sjekken på sykehuset. Da vi kom dit sjekket de babyens hjertelyd og bevegelser – og alt var kjempefint! Så sjekket de om det var åpning, og da var det 2 cm åpning.

Tak i ryggen
Vi dro hjem og rundt klokken 18 begynte jeg å få sterke smerter i korsryggen. Jeg trodde ikke det var rier, for de skulle vel kjennes i magen samtidig? Gikk på rieteller.no og tok tiden på takene i ryggen, men de var vanskelige å telle, for de kom ikke jevnt. Noen var det 20 minutter mellom, andre 10 eller 15 minutter. Jeg tenkte jeg skulle prøve å sove imellom takene.

Dagen etter hadde jeg veldige smerter. Det kjentes ut som om noen knivstakk korsryggen min. Jeg ringte til føden igjen og fortalte hvordan det kjentes. Siden de ikke kom tett nok, måtte jeg vente. To minutter etter at jeg hadde lagt på, ringte kvinneklinikken. De ville ha meg inn på overtidskontrollen som legen hadde bestilt klokken 15 samme dag. Jeg tenkte at hvis jeg drar på overtidskontrollen, så kommer jeg ikke hjem igjen. Så jeg benyttet sjansen og dro.

Det er rier!
Da jeg satt med ctg på kvinneklinikken og sjekket babyens hjertelyd og bevegelser, oppdaget de at jeg faktisk hadde rier. Så da ble jeg sendt på et rom hvor de sjekket åpningen igjen. Joda, jeg hadde 5 cm åpning. Hun ringte ned til føden, og fikk meg innlagt. Flaks at jeg hadde med sykehusbagen!

Timene gikk, og barnefar kom plutselig sammen med moren sin som jeg ikke hadde sett på et halvt år. Som om de ville se at jeg hadde det vondt. Upassende tidspunkt, altså. Moren hans gikk, og barnefar ble igjen. Åpningen ble sjekket – fremdeles 5 cm. Åpningen gikk sakte en stund fordi jeg følte meg så anspent mens barnefar var der. Jeg hadde ikke hørt fra ham på et halvt år!

Jordmoren ville sende meg hjem til jeg hadde mer smerter. Jeg holdt smerten inni meg mens han var der. Stemoren min mente det var uansvarlig å sende hjem en med 5 cm åpning – det var ikke aktuelt – ”hun blir her”, sa hun. ”Jaja”, sa jordmor, ”men har nok ikke født innen jeg kommer på vakt i morgen tidlig”. Hun mente at riene mine ikke var sterke nok. Stemoren min dro hjem siden jeg skulle overnatte på sykehuset.

Fra 5 til 9 cm på en time!
En time etter at jordmoren gikk av vakt, kom det ei ny jordmor. Hun var kjempekul og helt fantastisk. Hun sjekket åpningen igjen, og sa at hun ville at en til skulle kjenne for å være helt sikker. Det viste seg at jeg på én time hadde gått fra 5 til 9 cm åpning!

Les også: Hva påvirker riene?

Jeg ringte til stemoren min, og hun kom med en gang. Jeg ble kjørt til en fødestue og endelig fikk jeg epidural. De tok vannet mitt og satte meg på drypp for å fortere nå 10 cm åpning. Klokken var rundt 23 og jeg småsov mens stemoren min sov i stolen mens vi ventet på pressriene. De kom aldri, så da gynekologen kom og sjekket meg rundt klokken 6 på morgenen, ble det bestemt at jeg skulle presse på hver ri for at jenta mi skulle komme lenger ned i bekkenet. Jeg ble forklart at den raske åpningen hadde gjort at hun ikke hadde rukket å skli langt nok ned i bekkenet.

Jeg presset på hver ri, og de brukte vakuum. Vips, så var hun ute. Klokken var 07:18.

Så ble jeg lagt på operasjonsbordet. Jeg hadde revnet så mye at lukkemuskelen var revet av.

Les også: Winnie fikk totalruptur under fødselen; – Jeg føder ikke igjen!

Når folk spør meg hvordan fødselen var, svarer jeg ”herlig”. Andre sier det er grusomt, men jeg kunne født ti ganger etter hverandre. Tenker på fødselen hele tiden, og vil rope ut om den til hele verden!

Jordmødrene sa at jeg var en drømmepasient og at de ikke hadde sett en lignende fødsel hos en førstegangsfødende. For de siste 5 cm gikk på en rakett!

Fødte på SIV 22. mai 2012.

Les flere fødselshistorier

Les alt om fødselen

Les om smertelindring

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFra glamour til husmor
Neste artikkelBruk av misoprostol (Cytotec) for å sette i gang fødsel
DEL