Fikk klippet navlestrengen selv, og ikke lenge etterpå så kom sambo og fikk hilse på vår andre sønn.

Sist oppdatert: 22. februar 2016

Vi hadde hatt litt sengekos på kvelden lørdag den 02.01, og siden jeg var 37+6 så lå jeg med beina opp en stund etterpå. Var så på do, og så styra jeg litt på kjøkkenet. Da jeg satte meg ned i sofaen ble bindet klissvått.

Jeg ble veldig usikker på om det var vannet som hadde gått, så jeg ringte til føden. Vi ble enige om at jeg skulle vente et par timer og se om jeg fikk noen rier, før jeg skulle ringe tilbake igjen.

Jeg fikk plutselig sterke rier, men de kom veldig uregelmessig. Etter hvert ringte jeg tilbake og ba om å få komme på en sjekk.

Fødselen er ikke skikkelig i gang
På undersøkelsen viste det seg at jeg hadde lang livmorhals og bare 1 centimeter åpning. Dessuten gav riene seg. Jeg reiste hjem igjen, men skulle komme tilbake klokken 10:00 på morgenen siden det da var 12 timer siden vannet hadde gått.

Fikk sovet litt natt til søndag, men kan ikke skryte på meg at det var all verden med søvn jeg fikk. På sykehuset så var det egentlig akkurat samme status som på natta. Nå begynte jeg å bli umotivert av hele opplegget, for hadde jo tross alt gått med maserier i 10 dager da.

Fikk beskjed om å ta kontakt hvis jeg fikk rier i løpet av dagen, hvis jeg ikke fikk det så skulle jeg ned igjen klokken 21:30 på kvelden og få satt inn ballongkateter.

Får ballongkateter
Ingenting skjedde i løpet av dagen, så klokken 21:30 var jeg på plass på føden nok en gang. Og status var fortsatt den samme der nede, lang livmorhals og 1 centimeter åpning bare.

Gikk veldig greit å sette inn ballongen, for han legen jeg hadde er utrolig flink, så det gikk helt smertefritt. Så måtte jeg tilbake klokka 09:30 på morningen igjen, hvis ingenting skjedde i løpet av natta.

Vel hjemme så fikk jeg sterke rier som ble veldig regelmessige i et par timer, før de nesten dabbet  helt av igjen. Så jeg bestemte meg til slutt for å legge meg og få litt søvn.

Barnehagestart og fødsel
Ble ikke mange timene med søvn, men du verden som jeg sov godt natt til mandag! På morgenen styret jeg litt med guttungen, for han skulle jo selvfølgelig starte i barnehage akkurat denne dagen da!

Og så bar det opp på føden igjen, og nå visste jeg at jeg ikke ville få komme hjem uten baby. Vel framme så fikk jeg et alenerom, og det var veldig deilig. Ballongen ble tatt ut, og undersøkelsen viste at jeg nå hadde 0,5 centimeter livmorhals og 2 centimeter åpning.

Igangsetting – men det skjer lite
Fikk da to sånne tabletter, og så fikk vi vente å se. Vel, ikke en dritt skjedde igjen, så jeg bestemte meg for å gå trappene på sykehuset. Gikk fra 1. til 11. etasje og ned igjen, og da begynte jeg å få litt småtak. Disse vistes såpass på CTG-undersøkelsen at det ble besluttet en ny undersøkelse i stedet for bare to nye tabletter. Da hadde jeg bare en liten kant med livmorhals igjen og 3 centimeter åpning, og skulle over på drypp.

Så da fikk jeg jordmor som skulle ha meg under fødselen. Jeg fikk først klystér før jeg hoppet i dusjen. Deretter bar det rett inn på fødestue og ny undersøkelse. Da var jeg 4 cm, og hun kjente den andre vannhinna, så hun bestemte seg for at hun ville ta resten av vannet før vi startet noe drypp, siden jeg hadde veldig god effekt med vannavgang forrige fødsel. Vannet ble tatt klokken 16:45, og det var da helvetet startet for meg.

Sambo slapp å være med
Sambo har sykehusangst, så han fikk faktisk slippe å bli med denne gangen. Det var bestevenninen min som var der sammen med meg. Litt etter klokken 17:00 så kom den ene søsteren min en tur. Det var jo koselig det, bortsett fra at jeg ikke hadde pause mellom riene så jeg fikk ikke snakket noe særlig.

Jeg hadde sagt til jordmor med én gang at jeg ville klare meg uten epidural denne gangen også, men jeg måtte krype kjapt til korset og be om epidural likevel, for da var jeg så sliten i korsryggen at jeg orket ikke mer. Hun ringte etter anestesilegen, så da var det bare å vente siden jeg da hadde 5-6 centimeter åpning.

Nærmer det seg?
Søsteren min reiste hjem rundt klokken 18:30, og ca klokken 18:45 så fikk jeg en sviende følelse der nede. Det var det som var tegnet på full åpning for meg sist, men neida, fortsatt 6 centimeter. Og da var jeg sikker på at jeg skulle dø hvis ikke anestesilegen kom snart, for da var riene så sykt sterke. Jeg hadde så sterke rier hele veien, at jeg hadde ligget i sengen helt fra vannet ble tatt for riene startet jo to minutter etter det.

Får plutselig trykketrang
Da klokka var cirka 19:05 fant jeg ut at jeg skulle gå å tisse før jeg ikke ville klare det på grunn av epiduralen. Men med én gang jeg satte meg på do, så fikk jeg den sykeste trykketrangen jeg noengang har hatt! Jeg hadde ikke trykketrang med storebror, bare sviende og brennende følelse der nede.

Jeg klarte ikke å gjøre noenting, verken komme meg opp, eller lene meg fram og trekke i snora. Så jeg satt der så fint da, fram til jordmor banka på døra og spurte om det gikk bra. Svaret var kort gjennom sammenbitte tenner "Jeg har TRYKKETRANG!" Så da hjalp hun meg opp av do og inn på rommet og opp i senga igjen.

Nå kommer babyen!
Da hadde faktisk søsteren min kommet tilbake igjen, mens jeg hadde vært på do. Undersøkelsen skjedde med én gang, og joda her var det full åpning og jordmor fikk det litt travelt.

Det tok tre pressrier, og så var vakre lille Theo ute klokken 19:26 mandag den 04.01. Det var den deiligste følelsen når han sluttet å gråte med en gang han kom opp på brystet mitt – helt ubeskrivelig!

Jeg fikk klippet navlestrengen selv, og ikke lenge etterpå så kom sambo og fikk hilse på vår andre sønn.

Så nok en gang så rakk jeg ikke smertelindring, for anestesilegen rakk aldri å komme før fødselen var over. Og søsteren min var så heldig at hun akkurat rakk å få det med seg!

Les flere fødselshistorier!

Hva synes du om artikkelen?