Jeg var negativt innstilt til å føde, og at det skulle vare lenge. Rett før fødselen startet skal jeg ærlig innrømme at jeg prøvde å grine meg til keisersnitt. Men så fikk jeg en god og rask fødselsopplevelse i stedet, og all smerte var glemt etterpå.

Sist oppdatert: 10. juli 2015

Fødselen min ble alt annet enn forventet. Jeg hadde hørt skrekkhistorier, og hadde selv vært med på en fødsel i 2011. Jeg hadde sagt til meg selv at dette skulle jeg aldri gjøre.

Jeg ble uventet gravid i januar 2014, og valgte å beholde barnet. Hadde termin 20. oktober. Graviditeten var lett, og jeg var i fin form. Jeg sa helt fra positiv test at jeg nok kom til å gå på overtid, for sånn var det med alle i min familie. Det viste seg å stemme – hele ni dager over termin kom gutten. Han hadde nok kommet enda senere, hadde det ikke vært for at vannet gikk seks dager etter termin.

Les også: Kunne heller født to ganger, enn å gått gravid igjen

Vannavgang, men ikke rier
Vannet mitt gikk ganske uventet 26. oktober klokken 23:55. Jeg lå i sengen, og måtte tisse. Da jeg reiste meg sa det plask, og alt vannet kom ut. Jeg ringte føden, og måtte inn på sjekk. Vannet var ikke misfarget, så vi ble sendt hjem. Vi skulle komme tilbake neste morgen klokken 8:00.

Jeg fikk ingen rier i løpet av natten, men kjente litt ubehag. Jeg ble innskrevet klokken 8:00 neste morgen, og fikk en egen fødestue, og et skriv om at igangsatt fødsel kunne ta opp til tre døgn.

Les også: Alle sier det var en drømmefødsel

Mange modningspiller, lite fremgang
Jeg fikk seks modningspiller i løpet av den 27. oktober – uten effekt. Det eneste jeg fikk var irriterende menssmerter. Jeg var ganske lei, sur og generelt sliten etter en natt med lite søvn. Fikk innsovningstabletter den natten, men sov enormt dårlig – fant ingen gode sovestillinger. Neste dag var det på 'an igjen med seks nye modningspiller – uten effekt. Var var ganske lei og dritsur.

Klokken 20:00 sjekket de meg nedentil for å se om det var åpning. Ingenting hadde skjedd, og det var ingen åpning. Ble ganske lei, og ga egentlig litt opp håpet om at babyen noen gang skulle komme.

Les også: Han skrek ikke!

Riene begynner
Rett før klokken 21 begynte jeg å kjenne ubehag i hoftene. Smertene kom litt oftere, men jeg skjønte ikke at det var rier. Jeg trodde bare jeg hadde vondt i hoftene. Det kom en lege innom for å forklare meg om drypp, og når det eventuelt ville bli snakk om keisersnitt hvis det ikke ble noen fremgang. Jeg var sikker på at jeg aldri kom til å føde, og forlangte å få vite når det ville bli aktuelt med keisersnitt for å få ro i kroppen.

Jeg var ganske umotivert, og nesten litt redd og ganske skuffet over at modningspillene ikke hadde hatt noen effekt. Jeg fortalte legen at jeg nettopp hadde begynt å få vondt i hoftene, og begynte å skape meg skikkelig fordi jeg ikke ville føde med vondt i hoftene. Legen ville sjekke meg nedentil, og da var det plutselig to centimeter åpning. Jordmor startet drypp, og legen sa jeg kunne få epidural på tre centimeter åpning.

Les også: Visste ikke kjønnet før babyen var ute

Går sakte framover
Fra klokken 21:00 til 23:45 hadde jeg bare åpnet meg én centimeter, men hadde sterke rier. Jordmor sa at dette kunne ta lang tid, og anbefalte epidural. Rundt midnatt fikk jeg epidural, og riene dattet av. Jeg kjente dem ikke like godt. Fikk mat av jordmor, og beskjed om å hvile og sove.

Soving ble det ikke, for rundt 20-30 minutter senere, ble det vondere, og jeg måtte bruke lystgass i tillegg til epiduralen. Jordmor ville sjekke meg igjen, og nå var det sju-åtte centimeter åpning. Det hadde åpnet seg fort, og det kunne jeg merke på riene!

Ikke lenge igjen nå!
Epiduralen hjalp ingenting lenger, men det gjorde ikke noe. Jeg var bare så lykkelig da jordmor sa at det var blitt så stor åpning så raskt. Hadde hele tiden blitt fortalt at han mest sannsynlig ville bli født i 8-9-tiden på morgenen, men nå kom han i stedet mange timer før!

Skal ærlig innrømme at jeg ikke husker stort fra åtte centimeter. Riene var så sykt tette, og kroppen jobbet virkelig. Lykken var stor da jeg kort tid etterpå hadde full åpning. Jeg måtte fortsatt vente litt med å presse. Jeg stor på knærne i sengen, og ventet på klarsignal fra jordmor. Det presset på, og det eneste jeg ville, var å presse med.

Les også: En intens styrtfødsel

En stor liten gutt. Foto: privatEn liten gutt kommer til verden
Plutselig skrek jeg at jeg ikke klarte å la være å presse, og ble snudd rundt. Jeg fikk endelig lov til å presse, og 12 minutter senere kom gutten min til verden. Klokken var 01:32 den 29. oktober. Jeg trodde han var død, for han gråt ikke. Men han var frisk og fin, men ville bare ikke gråte. I stedet så han rundt seg med store øyne. Det er det mest fantastiske øyeblikket i mitt liv!

Jeg var så glad for at jeg hadde klart å føde. Mestringsfølelsen var enorm! Gutten var 3825 gram tung, 52 centimeter lang, og 34 centimeter rundt hodet. En stor gutt som fikk navnet Konstantin.

Les også: Rakk ikke å ringe til pappaen og si at jeg holdt på å føde

Hva synes du om artikkelen?