Søndag 17. mai: Jeg er forventningsfull for igangsettingen mandagmorgen, så jeg kjører Emma Marie på overnatting til svigers. Jeg får selvsagt ikke sovet noe godt den natten, da jeg ligger og grubler og fintenker hele natten.

Publisert: 15. juni 2009

Mandag 18. Mai: Dagen med stor D!!  Skal bli igangsatt!! 10 dager over! Vi står opp i 07- tiden og kjører til sykehuset der vi skal møte kl 08.30. Der blir vi møtt av en jordmor som ber oss vente litt utenfor. Så får vi komme inn til registrering og en sjekk på modenhet. Der er fortsatt ingen endring, bare 2 og en halv centimeters modning….
 
Så forsvinner jordmor og blir borte leeenge. Vi får beskjed om at der er så fullt på føden og at det er 2 stk som skal igangsettes den morgenen, inkludert meg, og de har bare plass til en av oss…. Jeg kjenner motet synke til laveste nivå, da jeg ikke eier flaks. Etter en times venting på svar på hvem det blir, får vi beskjed. Det blir ikke meg…
 
Jeg fikk beskjed om å ringe dem kl 15 for å høre om det hadde blitt en «åpning» på føden slik at jeg fikk komme inn. Etter mye venting ringte vi, men det var like fullt, og fikk beskjed igjen om å ringe kl 19. Jeg hadde mista håpet, og ville bare hjem. (Sambo hadde heldigvis ei søster i byen, så vi var på hybelen hennes), men sambo overtalte meg til å vente til kl 19.
Kl 19 ringte vi igjen og da fikk vi glad meldingen: vi kunne komme inn i 20.30-tiden…. ENDELIG!!!
 
Så kom vi inn og fikk oss en fødestue og jeg fikk tatt meg en dusj og fikk en modningstablett i 22-tiden. Den måtte jeg ligge med i 2 timer og fikk ikke lov å reise meg. Så skulle vi bare sove, fikk vi beskjed om, og se om morgenen om den hadde hatt noe virkning, eller om jeg måtte få en til.
 
Tirsdag 19. mai: Jeg sliter med maserier hele natten og får «noe å sove på». Kl 09 kommer de og sjekker åpningen og det har blitt 3 cm! De tar en ny registrering, og jeg har en del rier. Vi spiser frokost og får beskjed om å rusle oss en times tur rund sykehuset for å se om riene tar seg opp. Vi rusler litt og riene kommer og går. Vi kommer inn igjen etter en time, og de bestemmer seg for å sette på meg drypp. DET setter riene i gang! Etter en times tid tar de fostervannet med en slags krok, og jeg kjenner jeg «letter». NÅ skal jeg ikke hjem uten babyen min!!
 
Riene begynner for fullt og jeg prøver meg på lystgass, men klarer det bare i en times tid. Mens jeg ligger i fødsel kommer de inn og spør om avisen kan komme inn å intervjue meg, da jeg er en av de siste på Ålesund SH som får bruke lystgass (slutt fra 1 juni), men det er det siste jeg vil nå!! Så blir det så heftig at jeg uler etter epidural, og de skal jeg få. Jeg har bare 5 cm åpning kl 14.
 
Så kommer det opp en ung dame og prøver å få inn epiduralen i ryggen min, mens jeg sitter i DEN forkrøpelige stillingen med de verste riene du kan tenke deg og hun stikker feil 2 ganger…. Hun holder på i over 30 min! Jeg tror jeg skal dø av smerter, så må hun få hjelp av en annen lege og da kommer det en eldre mann. Han smekker på plass epiduralen! Endelig får jeg «slappe litt av!!»
 
Kl 15.45 føler jeg at jeg må tisse og de henter et bekken , men jeg får ikke til å tisse, så de må «tappe» meg. ”Der var det fullt!” sier jordmor og må begynne på beger nr 2… Så kommer jeg meg opp igjen i sengen og får plutselig så innmari trykketrang, men de har akkurat sjekket meg og har bare 6 cm åpning.
Jeg får panikk for jeg klarer ikke å holde igjen mer, og de sjekker en gang til og det er plutselig 8 cm.
KL 16.00: Jeg MÅÅ trykke og er i vill panikk, og de ber meg være forsiktig, men kroppen bare presser og presser og kl 16.12 plopper Tiril ut av meg. Jeg må sy 10 sting, men er i ellers fin form!
Nå er jeg verdens lykkeligste mamma til to nydelige prinsesser!!!
 
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelPappa-kos fra starten av er viktig!
Neste artikkelEn hyggelig venninnefødsel
DEL