Noen ganger starter ikke fødselen av seg selv, og kroppen må hjelpes i gang. Også når du har gått et visst antall dager på overtid, er det vanlig at fødselen blir satt i gang. Eksakt når dette skal gjøres, varierer fra fødested til fødested. Her kan du lese mer om de ulike trinnene i igangsettingsprosessen.
Igangsetting av fødsel gjøres ved å ta hull på fostervannshinnen eller ved medisinering. Igangsetting brukes ved overtid, når fostervannet går uten at riene kommer og ved alvorlig tilstander mor som for eksempel svangerskapsforgiftning og diabetes eller når fosteret ikke har det bra i mors liv.
 
Hva skjer under igangsettelsen?
Igangsettelsen foregår som oftest i tre trinn. Hvilket trinn du starter på, avhenger av hvor ”klar” kroppen din er til å føde – og spesielt av hvordan forholdene rundt livmorhals og mormunnsåpning er. Noen ganger kan det hende at fødselen setter i gang av seg selv etter trinn 1. Andre ganger må man også gå gjennom trinn 2 og 3 for at fødselen skal komme skikkelig i gang.
Trinn 1 – modning av livmorhalsen

Livmorhalsen undersøkes:
Livmorhalsen må være klar, det vil si moden, når en fødsel skal startes. Livmorhalsen din undersøkes mens du ligger på en vanlig benk, det vil si at det er en vaginal undersøkelse. Jordmor eller lege vil kjenne på livmorhalsen din. En livmorhals er moden hvis den er kort, myk og midtstilt eller forovervendt. Den er umoden hvis den er lang, lukket, fast og bakovervendt/langt bak. En myk og moden livmorhals åpner seg mye enklere, og det er en veldig stor fordel for deg og for hele forløpet hvis livmorhalsen er godt moden før du går videre til neste trinn.

Hvis livmorhalsen din er umoden, må du være innstilt på at igangsettelsen kan strekke seg over et par dager. Mange føder imidlertid i løpet av det første døgnet etter at modningen ble satt i gang.

Stikkpiller for modning
Til å modne livmorhalsen brukes et stoff, ofte prostaglandin eller Cytotec, og dette  plasseres høyt oppe i skjeden. Tabletten settes inn av lege, og du må være innlagt på sykehuset når dette skjer. Innsettingen kan føles ubehagelig, men ikke direkte smertefull. For at medisinen skal oppløses og begynne å virke, må du ligge i ca én time etterpå. Fosterets hjerteaktivitet blir kontrollert med jevne mellomrom.
 
Smårier eller er det virkelig kommet i gang?
De fleste begynner å kjenne litt murrende menstruasjonslignende smerter en halvtime etter at tabletten er satt inn. Det er ikke uvanlig at du får hyppige, korte rier som kan vare noen timer. Ofte vil disse gå over igjen, men av og til kan slike smårier gå over til ordentlige rier, slik at du går i fødsel. Noen kan bli litt kvalme eller få diaré utover i fødselsforløpet som bivirkning av tabletten.
Modningstablettene blir som regel satt gjentatte ganger, ofte hver fjerde time. Det er umulig å si på forhånd hvor mange tabletter akkurat du vil komme til å trenge. Noen ganger er det nødvendig å gjenta modningskuren over to døgn før livmorhalsen er blitt så kort og mormunnen så åpen at det er mulig å ta hull på fosterhinnene. Noen ganger kan det hende fødselslegen bestemmer at du skal ta en pause på 1–2 døgn før videre behandling med modningspiller.
Trinn 2 – ta hull på fosterhinnen
Neste trinn i igangsettelsen av fødselen din skjer ved at jordmor eller lege tar hull på fosterhinnen med en tynn plastkrok, slik at vannet går. Når det går hull på fosterhinnen virker det som et kraftig signal til livmoren din om å starte med rier. Forskning tyder på at å ta hull på fosterhinnene forkorter fødselsforløpet med fra 1 til 2 timer.
Fosterhinnene har ingen nerver, slik at dette ikke vil være smertefullt verken for deg eller barnet. Men siden jordmoren/legen må arbeide dypt inn i skjeden, kan det være litt ubehagelig.
Trinn 3 – drypp

Ristimulerende medikament
Hvis du ikke får rier i løpet av den første timen etter at fostervannet er tatt, får du et drypp med ristimulerende medikament (hormonet oxytocin). Jordmor passer godt på, går inn og ut hos deg og øker gradvis doseringen. Medisinen får du ved hjelp av en volumpumpe direkte inn i en blodåre på hånden din. Når du får drypp, overvåkes fosterets hjerteslag og din riaktivitet.
 
Du må passe på at kroppen din får nok væske. Drikk gjerne brus eller saft med sukker i og spis regelmessig, slik at du får nok energi. Det er også viktig at du får tømt urinblæren ofte.
Livmoren tar over selv
De aller fleste får regelmessige rier i løpet av noen timer. Etter hvert overtar livmoren og kan jobbe selvstendig uten medisin. Noen får rier som stopper opp når dryppet slås av. Som regel vil likevel mange av disse få egne rier løpet av det neste døgnet. Hvis ikke, gjentas kuren en gang til, ofte med en hviledag innimellom. En sjelden gang kan man se at fosteret ikke trives med å få denne medisinen, og må ut med akutt keisersnitt.
Når det først er bestemt at barnet skal ut, legges det en plan med tidsbegrensning. Man gir ikke kur mange ganger. Da gjøres i stedet et keisersnitt.
Kan igangsettingen bli utsatt?
Enkelte ganger kan det bli nødvendig å utsette en planlagt igangsettelse fordi det er svært travelt på fødeavdelingen. Fødeavdelingen må være sikre på at det er nok personale til å passe på deg og barnet ditt, når man setter i gang en fødsel.
 
Blir riene vondere når man settes i gang?
En del kvinner opplever nok at igangsatte rier kan være mer intense enn spontane. Men det handler også mye om den mer mentale/psykiske delen ved en igangsetting. Mange kvinner er ganske spente og noen også anspente, og de synes derfor det er vanskelig å jobbe positivt med riene ved igangsetting. Her er det veldig viktig med godt samarbeid mellom fødende, ledsager og jordmor. Det er også slik at mange forventer mer smerte når de vet at jordmoren øker dryppet for at riene skal øke i frekvens og styrke.
 
Må vi være på sykehuset/rommet hele tiden? Også i begynnelsen?
Du trenger ikke være på rommet, det kan være veldig godt å gå litt rundt og få tiden mellom kontrollene hver fjerde time til å gå. Du vil nok få beskjed om å holde deg i nærheten av sykehuset.
 
Vil fødselen vare lenger når den settes i gang?
Det kommer alt an på hvilket trinn du må begynne på og hvor godt du responderer. Det typiske er vel at det kan ta litt tid å få riene godt etablert, men at når det først er godt i gang ikke trenger ta lenger tid.
 
Skiller fødsler som settes i gang fra dem som starter spontant?
En stor internasjonal studie som undersøkte kvinners tilfredshet i forbindelse med fødsel, viste at de som ble satt i gang var like fornøyde som kvinner der fødselen hadde startet spontant. Det var heller ikke forskjell på hvor mye smertestillende de brukte. Flere igangsatte fødsler enn spontante fødsel ender med instrumentell forløsning, det vil si sugekopp eller tang. Det er også flere som må få foretatt akutt keisersnitt underveis i fødselen. Basert på dagens kunnskap så er det ingen større risiko forbundet med om barnet må hjelpes ut.
 
Hvorfor meg?
Noen har hatt lang tid på å forberede seg på at de skal settes i gang, mens andre får kort varsel. For noen er det en lettelse å komme i gang, de er leie av å vente. Andre har ønsket seg en naturlig fødsel og er veldig triste over å måtte settes i gang. Dette er en av de tingene du som gravid ikke kan gjøre noe med og som faktisk er et av de uløste mysteriene innen fødselshjelpen. Det eneste du kan gjøre er å prøve å være tålmodig og holde motet oppe. Mange kvinner ville nok kommet i gang spontant dersom det ikke var faktorer som tydet på at barnet burde forløses for sin egen eller den gravides skyld.
 
Vil jeg måtte settes i gang ved senere fødsler også?
Ikke nødvendigvis. Hvis grunnen til igangsetting ikke finnes i neste svangerskap, kan du fint få en helt naturlig og spontant igangsettende fødsel.
 
Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med jordmortjenesten Mamastork

DEL
Forrige artikkelMer enn barnestreker?
Neste artikkelNå nærmer det seg!