Vannet gikk klokken 23:00. Klokken 00:49 var han ute. En gutt på 4020 gram. En rask og grei fødsel.

Sist oppdatert: 27. august 2014

Jeg hadde gått med maserier i en uke, og tre dager før fødselen fikk jeg omgangssyke.

Tre dager før terminen skulle jeg til jordmor på kontroll. Jeg hadde tidligere spurt henne om hun kunne strippe meg når terminen nærmet seg, for jeg hadde virkelig ikke lyst til å gå over termin. Jeg hadde tidligere født en baby på 4,4 kilo som stjernekikker, og ville IKKE oppleve en sånn fødsel til. Jeg ville gjerne at babyen skulle være under fire kilo når den kom til verden, for å slippe at det skulle gjøre så vondt.

Men da dagen kom for å bli strippet, var jeg langt fra klar. Jeg følte meg ikke klar for fødsel, og ville komme meg litt først, så jeg takket nei. Jordmor undersøkte meg, og jeg hadde fortsatt tre centimeter åpning, og var myk. Fødselen kunne starte når som helst.

Les også disse fødselshistoriene:

Jordmor ble dekket av blod fra topp til tå

En fantastisk opplevelse

En ganske rask fødsel

Vannet går
Utover dagen fikk jeg litt rier igjen. De var litt mer regelmessige enn sist, men jeg trodde det var falske rier. Jeg la meg, og tenkte at hvis jeg klarte å sove dem bort, så var det ikke ekte rier.

Etter 20 minutters søvn våknet jeg av et «klikk» og et annerledes trykk i underlivet. Beina begynte å småriste. Jeg gikk ut av senga, og skjønte hva som hadde skjedd. Det rant og rant, og jeg prøvde å knipe igjen uten å lykkes. Jeg åpnet døren til stuen, og fortalte mannen min at vannet hadde gått.

Ordner med barnevakt og fødebag
Mannen min spratt opp og ringte til barnevakten og til føden. Imens løp jeg rundt med et håndkle mellom beina. Det var jo helt umulig å ta på seg bukse med alt vannet som rant og rant. Til slutt klarte jeg det ved hjelp av et stort bind.

Føden måtte ringe min kjære mann opp igjen, men ba oss gjøre oss klare. Vi kastet oss i bilen for vi visste det ville gå fort. Dessuten ville jeg ikke sitte i bil med kraftige rier. Det tar cirka 35 minutter å kjøre til sykehuset, og på veien dit ringte de fra føden og sa at de ikke hadde plass til oss. Vi måtte dra til et annet sykehus som er over en time unna.

Les flere fødselshistorier:

Endelig ble det fortgang i fødselen

Fødselen gikk altfor fort!

Kjapt, brutalt og intenst

Får komme til sykehuset likevel
Jeg ble så sur at vi til slutt fikk komme til sykehuset likevel, og vi ble tatt imot av en ung jordmor. Jeg fikk på meg en sexy nettingtruse med et stort bind fordi det fortsatt rant fostervann. Jeg satte meg på huk i sengen, lente meg over ryggen på den og holdt meg fast i en stang. Jeg hadde alt for vondt i ryggem til å klare å sitte eller ligge. Jordmor forsvant ut døren.

Det tok ikke lange stunden før jeg sa til mannen min «Nå kommer han». Han tenkte nok at det ville ta litt lenger tid, så han stesset ikke. Jeg fikk to pressrier etter hverandre. «Hodet er ute!» sa jeg. Mannen min tok det fortsatt med ro, og tok hånden for å kjenne utenpå trusa mi. Der kjente han en stor klump. Det var babyens hode! Da kom panikken.

Babyen kommer til verden
Mannen min sto og dro i snoren som skal få jordmødrene til å komme. Og løp ut på gangen mens han ropte «Babyen kommer!» Da ble det fart på jordmoren. Hun fikk klipt av meg trusa, og så var det bare å presse på for å få ut resten av babyen.

Han var 4020 gram. En rask og grei fødsel.

Nå som kroppen er igang igjen etter fødselen, drømmer vi om lillesøster.

Hva synes du om artikkelen?