Med en smertefull fødsel og fødselsangst i bagasjen skulle Anja Bay føde igjen. Hun var livredd og skjønte at hun måtte forberede seg bedre. Lite visste hun da om at hun skulle gi liv til en ny metode for fødselsforberedelse.

Smertefri fødsel oppstod etter Anja Bays første fødsel.

– Jeg følte meg klar til å føde, og tenkte at jeg skulle klare det helt fint. Jeg hadde gått på yoga i graviditeten. Fødselsforberedelsen handlet mye om hva som skulle skje med meg, og jeg fikk vite mye om medikamentell smertelindring. Jeg satte ikke spørsmålstegn ved det, men forstod at det kom til å gjøre vondt. Fødselen så fin ut på papiret, men det var ikke min opplevelse. Jeg som hadde løpt maraton før og trodde jeg var sterk, satt igjen med følelsen av at jeg ikke dugde, og aldri ønsket å føde igjen, sier Anja Bay.

Inspirert av bok på biblioteket

Likevel ble hun gravid igjen i 2007, med termin i 2008. Som frilansjournalist med utdanning innen litteratur- og kunsthistorie, søkte hun til biblioteket for å finne noe som kunne temme fødselsangsten.

– Jeg fant en bok som het «Fødsel uten smerte», og ble både provosert og sint av tittelen. Men den gjorde meg nysgjerrig, så jeg leste den. Det var en vanskelig tilgjengelig bok, men det viktigste var at jeg fant ut at jeg kunne gjøre noe selv. Det snudde om på alt for meg, sier Bay.

Hun leste og utviklet et eget seksukersprogram som hun øvde på, og klarte å snu fødselsangst til fødselsglede. Nøkkelen var å kunne gjøre noe selv.

– Min andre fødsel var faktisk smertefri, sier Bay.

Det var den opplevelsen som gjorde at hun begynte arbeidet under tittelen Smertefri Fødsel. Mellom 2008 og 2010 utviklet hun metoden, og januar 2010 holdt hun sitt første kurs.

Ville dele erfaringen med andre

Bays faglige bakgrunn handlet mye om å gjøre vanskelig informasjon lett tilgjengelig – forenkle komplekse ting.

– Boken jeg selv hadde lest var vanskelig å forstå. Jeg ville gjøre det forståelig. Jeg tenkte at jeg vet noe om hvordan jeg kan lære dette videre, selv om jeg ikke er helsepersonell, sier Bay.

Drøye 10 år senere har Bay fått lokaler til å åpne føde- og barselklinikk for Smertefri Fødsel i København.

Valg av navnet Smertefri Fødsel

Det er flere grunner til at metoden har fått navnet Smertefri fødsel, og Bay vet at den provoserer.

– Den peker først og fremst tilbake på boken jeg leste. Den vekket noe i meg, og jeg håper metoden kan vekke det samme håpet i andre. Troen på at man kan gjøre noe selv. Men ja, hvorfor metoden har fått navnet Smertefri Fødsel er nok det spørsmålet jeg får oftest. Og mange forstår ikke at det er en spøkefull tittel, sier Bay.

Hun hevder å selv være veldig kritisk til ting hun leser, og ikke lett ta ting for god fisk.

– Mange reagerer kraftig på tittelen fordi den ikke stemmer med egen forståelse eller opplevelse av fødsel. Jeg har fått utrolig blandede reaksjoner – fra de som synes det høres spennende ut og går inn med åpent sinn, til de som synes utsagnet er enormt provoserende og blir sinte, sier Bay.

I Danmark har over 20 000 kvinner brukt metoden i fødsel, og metoden har blitt så vanlig at mange ikke lenger henger seg opp i navnet.

– Mange sier bare at de går på «Smertefri». De fleste vet at det handler om å lage betingede reflekser, ikke at man skal sveve smertefritt gjennom fødselen og plutselig plopper babyen ut, sier Bay.

Hun understreker at metoden hele tiden er under revisjon fordi ny kunnskap og nye erfaringer kommer til.

Utviklet av «hvermansen»

Noen av reaksjonene har vært på Bays bakgrunn. Hvordan kan en journalist komme og hevde at hun har funnet nøkkelen til en bedre fødselsopplevelse? Burde ikke sånt kommet fra helsepersonell som vet hva de snakker om?

– Jeg tror faktisk det er bra at det ikke er helsepersonell som skulle stå for en slik revolusjon. For meg handler det om å forstå en fødsel fra forbrukerens side. Det er også sånn det er mottatt. Kvinnene opplever at noen forstår dem – fordi informasjonen er lett tilgjengelig og jeg er som «alle andre». Men ja, noen synes nok at det er rart at jeg ikke er helsepersonell, sier Bay.

Hun tror også at jordmødre ikke har turt å si tingene hun sier, fordi påstanden «Man kan aldri forutsi hvordan en fødsel vil bli» har stått så sterkt.

– At man ikke vet hvordan fødselen vil bli, betyr ikke at man ikke kan forberede seg. Uansett om fødselen trekker ut eller er kjapt overstått er man gjennom en åpningsfase og en pressefase. Å ha tenkt over hvordan du kan håndtere riesmerten som kanskje er det sterkeste smertesignalet du noen gang har opplevd er jo bare sunn fornuft, og mye av grunnen til at metoden har slått an, sier Bay.

Liker ikke «Kvinner har født til alle tider»

Mens Bay provoserer med navnet på metoden, blir hun selv mye mer provosert av to andre utsagn: «Hvorfor skal jeg ikke ta imot all smertelindringen som finnes, det er jo ikke vits i å ha mer vondt enn nødvendig?» og «Kvinner har født til alle tider – også uten smertelindring – hvorfor skal ikke alle klare det?»

– Vi lever i en tidsalder hvor vi tror at alt kan fikses, og at andre fikser det for oss. Vi er mer medisinske nå enn før, og det henger sammen med at vi blir mer teknologiske. Det betyr at vi har høyere forekomst av keisersnitt og bruk av epidural. Man tror ikke lenger at kvinnen kan, og bruker de redskapene man har. Men fødselsopplevelsene blir ikke bedre på den måten – ofte snarere tvert imot, sier Bay.

Motsatsen er gjerne det andre utsagnet om at fødsel er naturlig, fordi det er noe kvinner har gjort til alle tider.

– At kvinner har født opp gjennom historien betyr jo ikke at de ikke har lidd seg gjennom fødslene. De hadde gjerne traumatiske fødselsopplevelser, men de ble ikke snakket om, sier Bay.

Hennes budskap er klart:

– Ideologien er å gi kvinnene fødselen tilbake. Fødslene har blitt en medisinsk begivenhet, men bør være kvinnenes egne. Det handler ikke om hva som skjer med dem, men hva de selv kan gjøre – også om noe skulle skje underveis, sier Bay.

Hun understreker at inngrep ikke er motstridende med metoden, men at utgangspunktet er at kvinnene klarer å håndtere smerten selv, og tas med på råd om/når noe annet trengs underveis.

Forskjellen mellom kart og terreng

Det kanskje mest sentrale i metoden er at det ofte ikke er sammenheng mellom fødselspartogrammet og fødselsopplevelsen. Fødselen kan ha hatt fin framgang og virke ukomplisert, mens kvinnen sitter igjen med en forferdelig fødselsopplevelse – eller motsatt.

– Hvordan fødselen vil bli kan man ikke forutse, og mye kan skje underveis. Metoden handler om opplevelsen, og jeg garanterer at du får en bedre fødselsopplevelse ved å bruke metoden og føle deg delaktig i fødselen, sier Bay.

Hun sier at metoden også kan benyttes ved smerter etter fødselen, for eksempel om man måtte ha keisersnitt.

Hun vil også myten om at «den første fødselen er verst» til livs.

– Det er ikke sant for flertallet av kvinner. Jeg opplevde, som mange andre, at smertesignalet var kraftigere da jeg fødte andre og tredje gang, fordi riene kom tettere og var mer voldsomme, sier Bay.

Opplevelsen var imidlertid at smerten stakk av med henne under første fødsel, mens at hun kontrollerte smerten de to siste gangene.

Stor suksess i Danmark

Bays metode har vunnet innpass i Danmark og blitt populær der. Hvorfor?

– Jeg tror det er fordi metoden er lett tilgjengelig på et språk folk flest forstår og som er lett å bruke. De ønsker hjelp til selvhjelp. Både kvinnene selv, men også jordmødre, har ønsket et verktøy de kan bruke i fødsel som faktisk virker, og det er det jeg byr på. Metoden har vunnet innpass fordi den virker. Hvis ikke ville den aldri slått an. Og den virker også om fødselen ikke blir helt som man hadde tenkt på forhånd, sier Bay.

Da hun fødte tredje gang, brukte hun sin egen metode. Fødselen ble filmet og vises på kurs. Den var ikke helt smertefri, men nesten.

– Det er megafett å føde. Hvis jeg kunne, ville jeg født alle barna i verden. Men aldri uten et verktøy som Smertefri Fødsel, avslutter Bay.

Hva synes du om artikkelen?