Syv dager over termin våknet jeg i tre-tiden om natten av noe "murring" i magen. Etter 30 minutter kom det igjen. Jeg vekket samboeren min, og sa jeg lurte på om jeg kjente rier. De kom fast først med 30 minutters mellomrom, så 15 minutter.

Sist oppdatert: 16. april 2007

Jeg gikk med rier hele dagen, og gledet meg til fødselen skulle starte. Dette var noe jeg hadde sett frem til under hele svangerskapet. Jeg bestemte meg raskt for å være hjemme så lenge som mulig. Jeg koste meg der jeg gikk og kjennte rier hvert 10 minutt. Litt sterkere for hver gang, men langt fra slik jeg hadde forventet. Jeg viste da at dette ville kroppen min klare å veilede meg gjennom.

Samboeren min var ikke så rolig, og ville vi skulle ta kontakt med sykehuset. Men jeg sa jeg ville vente.

Ved åttetiden om kvelden, kom riene med 5 minutters mellomrom. Samboeren min sa at det nå var på tide å ringe sykehuset. Ufrivillig gikk jeg med på dette. Jordmor sa at det var nok lurt å komme opp nå.

På sykehuset fikk vi ett familierom, der jeg og samboeren min fikk være. Riene var blitt sterkere, og jeg kastet opp. Ikke nok åpning. Samboeren min lo da jeg etter pusting og litt sang i riene, tok mobilen opp og skrev sms. Jeg fikk noe å sove på. Våknet i totiden på natten, riene var sterkere. Tok en dusj, og helt uventet gikk vannet. Jeg gikk inn på fødestuen. 3 cm åpning. Jordmor mente at det nok ville ta litt tid.

Etter en time var hun ute. Alla var overrasket over hvor raskt det gikk. Det var ikke smerter slik andre hadde fortalt. Det var en spennende opplevelse. Verdens vakreste jente. Det var underlig og fantastisk, men likevel litt trist at den gravide magen var borte. Gleder meg til neste gang. Dette er helt klart den beste fødselsdagspresangen jeg har fått.
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelRøykfri i svangerskapet
Neste artikkelNår babyen ikke vil ha pupp
DEL