Jeg var på en helt vanlig rutinekontroll. Jeg var veldig sliten, for jeg hadde ei lita pie fra før og gikk på skole i tillegg. Plutselig ser jeg at jordmoren ser på meg, jeg hadde økt over 3 centimeter i vekst fra symfyse til øvre del av livmoren på ei uke.

Sist oppdatert: 16. januar 2009

Jeg hadde termin tre dager etter. Jeg ble henvist til lege i Tromsø for ultralyd og han fortalte meg at det var et veldig stort barn jeg bar på. Han estimerte at sønnen min ville være over 5 kg. Jeg tror han så angsten i øynene mine og sa med en gang: du kan legges inn på avlastning om du vil det. Jeg hadde ikke sovet på flere uker, og søvnen kom ikke til å bli noe bedre nå som jeg viste at jeg bar på et så stort barn!

Den fjerde dagen jeg lå inne kjente jeg litt murring i ryggen på dagen, men den gikk fort over. Klokken 03.00 om natten kjente jeg at jeg «satt på hodet” til sønnen min (det kjennes som regel sånn ut, sier de). Men hodet var ikke kommet lengre ned i bekkenet min for det, så de ga meg noen minutter til for å se om det skjedde noe mer.

Da de kom inn etter ei stund sa de at de måtte ta fostervannet fordi den kom ut som en propp som stengte for at hodet skulle klare å feste seg. Etter at de tok vannet startet fødselen for fullt. Jeg hadde bare fire pressrier og han var ute! Han ble født kl 04.05. Jordmoren måtte se på klokken tre ganger for å se at hun ikke så feil…
– Ja, det gikk fort i svingene legger hun til.
– Ja nesten for fort sa jeg!

Jeg følte at jeg ikke klarte å venne meg til smertene som var siden det gikk så fort. Men i og for seg er jeg glad for at det gikk så fort over. Selv om denne fødselen gikk fortere enn med den første så var den siste den verste. Han var 4440 gram tung og 54 centimeter lang. Den perfekte lille gutten!

Nå venter vi nummer tre, og gutten vår er ikke to år enda.. Vi venter ei jente den 16. mai. Mon tro om denne går enda fortere?

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelPrøveperiode 14: Hei, hå, nå er det jul igjen!
Neste artikkelÅ få hjelp til å bli gravid
DEL