Torsdag 06.07 ca kl 06.30 begynte veene mine. Jeg ringte til føden, men de ba meg om bli hjemme og slappe av, noe jeg gjorde. Og så fikk jeg vite at jeg ikke kunne føde på hjemmestuene pga vekta til Kiana, så jeg måtte på de vanlige fødestuene. Da blei jeg lei meg, for det var det jeg ønsket.

Sist oppdatert: 25. august 2006

Mamma hadde akkurat kommet hjem etter at hun hadde vært på min søsters fødsel i Akerhus, sliten stakkars. Min bror og jeg lagde frokost sammen med mamma og slappet av. Hele familien min var hjemme denne dagen og jeg gikk med konstante veer. De ba meg om å dra på sjukehuset, men jeg ville ikke, de var ikke sterke nok syntes jeg. Selv om det gjorde vondt … ;o)

Tida gikk, mens jeg gikk som ei gammel dame med kroka rygg og hadde vondt. Jeg kom meg hjem rundt ved åtte tida på kvelden, fant ut at det kommer til skje noe i løpet av dagen, så jeg måtte pakke bagen til sjukehuset, men det var jo ikke sa lett da. Jeg prøvde å pakke så bra som mulig, men til slutt måtte jeg gi opp, klarte ikke å gå engang. Så da ringte jeg mamma og ba henne om å komme opp til meg.. mamma kom opp etter ca tjue minutter, da lå jeg og gråt på senga med STERKE veer og dyna mellom beina … :o)

Vi la oss på sofaen for å prøve å slappe av litt, men klarte ikke, de var for tette og sterke. Da sa mamma at vi skulle dra av gårde. Mamma ringte min andre søster for å kjøpe Powerade til meg og be henne komme, for nå skulle vi på sjukehuset. Vi gikk ned til brødrene mine og fortalte jeg skulle på sjukehuset, de blei så glade ønsket meg lykke til. Husker broren min ba meg om å føde ei lita jente … ;o) Vi visste ikke kjønnet…

Så da bar det til sjukehuset ca tjue min å kjøre. Søsteren min ringte pappa min for å si fra hva som foregikk, han ba meg om å være kjempe sterk å stå på … ;o) Snille pappaen min…

Vi kom til sjukehuset kl 23 og blei lagt på fødestue nr 4. Det var ei fin stue. Jeg blei lagt på senga og sjekket av ei supersnill jordmor, og da var det to cm åpning. Så da var det bare å smøre seg med tålmodighet, for her kunne jeg bli liggende i noen timer, ja… Veene var fortsatt ganske sterke, ja. Huff og huff… Jeg blei stadig vekk tilbudt smertestillende men ville ikke ha noe, jeg skulle oppleve denne fødselen!

Mamma og søsteren min gikk for å hente litt te, kaffe og mat. Det var godt selv om jeg hadde så sinnsykt sterke veer. Vi tok oss en tur ned til inngangen på sjukehuset, for at søsteren min skulle røyke, husker jeg pese som en gud der nede og der er det ekko… Ho-ho! Det hørtes sikkert kjempebra ut … ;o) så da bar det opp igjen alle trappene in på fødestua og fortsette med veene.

Klokka gikk utrolig nok ganske fort, ved to-tida var det fem seks cm åpning, og jeg begynte å kjenne de noe helt j….. nå. Jeg fikk en stikkpille for å kunne slappe av litte grann. Det hjalp, for jeg fikk sove litt (bare noen minutter, men det hjalp). Jeg husker jeg gråt av smerte når jeg fikk stikkpilla, det gjorde så vondt. Jeg fikk 50 % lystgass, det hjalp mye på veene,

Så ved fire tida blei jeg sjekka igjen, da var det full åpning og action … :o) «Nå må du gjøre deg klar Ana for nå skal du føde», husker jeg jordmora sa. Endelig kom øyeblikket!

Jeg satte meg opp i senga. De fjerna nederste del av senga, det blei lettere tilgang for jordmora og jeg begynte å presse. ”Press Ana, press. Å, kom igjen nå da. Jeg holdt pusten mye, husker jeg. He-he, jordmora blei litt arg. ”Kom igjen, Ana, press.” ”Jeg prøver!” ”Nei, du holder pusten.” ”Åhh, press, press.” Jeg holdt meg skikkelig fast i senga og prøvde å presse, lettere sagt enn gjort. ”Ana, om du ikke presser nå så må vi klippe.” ”Aldri!” sa jeg og pressa som en gud. Og fem pressrier, der kom jenta mi klokka 04.35, så lita ,så flott, så skjønn og jeg vet ikke hva…

Mamma klippa navlestrengen og søsteren min tok bilder, mens jeg pressa morkaka ut. Det var deilig, endelig ferdig! Men sying måtte til, og det skjedde uten bedøvelse. Stakkars nakken til søsteren min, holdt meg meget hardt fast der ja… hehe. Jenta mi blei veid og målt, 2435 gr og 45 cm, ei lita prinssesse…. og jeg var verdens lykkeligste mamma…..da sa jeg, Kiana skal ho hete. Kiana, lille jenta mi …

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDa Angelica ble født
Neste artikkelMin lange tvillingfødsel
DEL