Hadde gått 2 dager overtid. Og hadde plutselig følelsen av at huset måtte bli rent. Vasket som en gal til hele huset luktet godt. Da jeg la meg på kvelden så jeg at det var fullmåne og sa til samboeren min at det kom sikkert til å skje i natt. Ganske riktig. Våknet opp med rier. 8 min mellomrom. Gikk og tok meg en dusj og så ringte jeg bestevenninna mi. Sambo gikk for å spise. La meg ned på det varme badegulvet og der lå jeg i 2 timer. Da hadde det blitt 5 min mellom riene og de varte i 50 sek. Så vi dro til sykehuset.

Sist oppdatert: 27. mars 2008

Hadde da 1 cm åpning men siden riene var så intense at la de meg inn. Og der ble jeg værende. Riene ga seg ikke, men ingen åpning. Fikk vell alt av bedøvelse og smertestillende. Badet ca 40 ganger i badekaret.

Utpå neste dag ble jeg sendt hjem litt (enda 1 cm)… og fikk smertestillende. Tok en dusj, gikk å la meg.. men det ble bare verre, så etter 2 timer dro vi av gårde igjen.

Da vi kom på sykehuset hadde jeg 2 cm. Så vi vandret litt rundt i gangen.. og jeg så den ene etter den andre mammaen ble kjørt opp på barsel med babyen i hendene.. og vi måtte vente.

Så var jeg 3 cm.. jeg lå og hylte og skreik, hadde holdt på i nesten 2 dager da uten å sove. Endelig tok de vannet og da begynte ting å skje. Jeg fikk epidural (som en lærling satte feil). Men når de fikk rettet opp det så gikk det mye bedre.

Da jeg nådde 6 cm begynte press riene.. og de ba meg om og ikke å presse. Enkelt det ja. De ga meg rie-stimulerende for å få litt fortgang i det siden Lucas begynte å bli stresset inni der.

Endelig 10 cm.. men jeg hadde ingen rier. Alt var stoppet opp. Lucas var stresset. Jeg bare presset jeg uten rier, så ut kom hode.. men ikke resten av kroppen. Hadde ikke mer krefter igjen.. og kroppen til Lucas var for stor. Folka i rommet begynte å diskutere ganske heftig… og jeg hørte jordmora si.. jeg må bare dra.. og det gjorde hun. Jeg besvimte så jeg husker lite av det, men mannen min har fortalt med resten.

Ut kom han, men pustet ikke så de sprang ut med han. Kom tilbake etter ti minutter og da gryntet han veldig. En herlig stor gutt på 4928 g 54 cm lang.

Fikk vite ettertid at skulderen hans var i veien så de måtte skyve skulderen ut av ledd for å få han ut, men ut kom han og all smerte er glemt!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJeg håper neste fødsel blir litt roligere …
Neste artikkelMin hjemmefødsel
DEL