Etter å ha gått med kraftige kynnere i 4 dager, gikk vannet endelig på fredagen 22.30.
Jeg satt på nettet og så tv da det begynte å sildre nedover beina mine. Først tenkte jeg at, har knipemuskelen min gått rett vest eller? Så jeg reiste meg opp, og det rant og rant og rant. Jeg kikket bort på sambo som lå på sofaen og sov, og sa at nå gikk vannet! Han bråvåkna og skjønte ingenting..

Sist oppdatert: 11. mars 2008

Etter noen sekunder forsto han hva som skjedde og spratt opp av sofaen. Jeg ringte føden og de ba meg komme med en gang. Herregud, tenkte jeg.. I natt skjer det!! Jeg skal bli mamma! Vi raska med oss bagen og tingene mine og kjørte av gårde. Vannet mitt gikk enda.. Trodde ikke det skulle være mulig med SÅ masse fostervann! Rant konstant!

Etter ca 30 min var vi omsider på føden. Sambo kjørte meg til akuttmottaket der jeg ble satt i en rullestol! Så ble jeg trilla opp til føden. Hadde rier nå, men ikke så veldig sterke. Men de kom regelmessig og var vonde!

Ble møtt der av ei koselig jordmor som snakket litt om hva som kom til å skje framover.

Jeg ble lagt i senga for en CTG-registrering i ca 30 min.. Nå begynte riene å ta seg opp, så sambo ble sendt på gangen for å hente varme risposer til meg. Jordmora satte noen akupunkturnåler på meg også. Men de hjalp ingen verdens ting. Hva skulle tre nåler hjelpe på dette?!? Så jeg ba henne ta de ut igjen.

Etter CTG-registreringen ble jeg sjekka for åpning. 3 cm.. Dette kunne ta tid! Så ble lystgassen redningen. Tror jeg bodde i den maska under hele fødselen.. Vet ikke om den hjalp så veldig mot smertene, men den hjalp med å puste! Prøvde mange forskjellige stillinger å ligge i, men ingen var spesielt gode.. Skulle bare mangle kanskje.

Jeg prøvde å gå litt rundt for å han til å synke litt nedi bekkenet, men det ble bare enda vondere!

Epidural… epidural.. epidural.. Eneste som sto i hodet på meg. Men selvfølgelig var legen som skulle ta det opptatt, så vi måtte vente. JADDA….

Jeg trodde min siste time var kommet flere ganger. Smertene var så uutholdelig at jeg spydde 5 ganger! Så ble jeg sjekka åpning igjen… 9 cm!!! Nå var klokka 02 og jeg var dødssliten allerede.. Riene var så intense at jeg fikk panikk flere ganger og bare ville dø.

Så begynte det å presse på… Jeg sa til jordmødrene at jeg kom til å drite på meg, for det kjentes sånn ut! De sa jeg bare skulle fortsette å presse, og det gjorde jeg.. Til de grader!

02.15 begynte pressriene. Var ikke like vonde som riene før, fordi jeg fikk noe å konsentrere meg om nå! Lå på ryggen med lystgassen godt planta over ansiktet og klarte 3 press på hver rie! Og det var visst kjempebra! Jeg var dødssliten og ville bare ha han ut! Jordmora henta doppleren for å høre etter hjertelyden, pulsen hans var kjempelav! Så jeg fikk en advarsel av de om at han kom til å være slapp når han kom ut…

Riene mine begynte å dabbe av, jeg var sjeleglad fordi jeg fikk noen pauser!

Så satte de drypp på meg for å få noe fortgang i sakene.. Jeg skrek i panikk at jeg ikke ville det, for det var så deilig med de pausene. Men dryppet ble satt og riene tok seg opp!

Og jeg pressa og hylte om hverandre… 02.50 var han ute.

Navlestrengen surra rundt hodet 2 ganger.. Han var helt blågrå når han kom ut og ga ikke fra seg en lyd. Jeg begynte å grine fordi jeg trodde han var død! De sprang med han ut på gangen.. etter noen lange minutter begynte han å gråte. Jeg ble så lykkelig at tårene bare trilla…

Så var det tid for sying. (Jeg ble klipt og revna litt.. )

Mens jeg lå der, fikk pappa`n gutten og de lå å kosa seg i senga ved siden av. Jeg ble fryktelig sulten og spiste mens jordmor sydde meg igjen.

Brukte lystgassen under det også jeg.. hehe.. Livredd for å få mer vondt! Så husker egentlig ikke så mye fra den timen han kom ut, til jeg fikk han på brystet rundt kl 04.00. Som alle sier, da var alle smerte glemt!

Så 3. mars 2007 kom verdens nydeligste gutt til verden. 3900 gram og 53 cm.

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelPrematur fødsel: Da jeg sov meg til full åpning
Neste artikkelMin 3 dager lange fødsel
DEL