Jeg hadde ekstrem fødselsangst, å her kommer min lille historie for dem som vil lese…
Det hele må ha startet da jeg var på overtidskontroll på sykehuset 15. mai. Da kjente han åpning og at jeg var moden (2-3 cm), men han strippet meg ikke, fordi jeg ikke ville. Denne kvelden gikk, og rundt klokken 18.00 kjente jeg at det knøt seg i magen. ”Jaja på’n igjen med kynnere.”

Publisert: 24. juni 2009

Etter litt dro gubben en tur ut og jeg satt på rietelleren bare for moroskyld, da kom de med 7 minutters mellomrom og klokken var nå 19-20.
 
Gubben kom hjem og jeg satt og tok tiden. Nå kom de med 5 minutters mellomrom og klokken var 22, men de var jo ikke så vonde, så jeg skjønte jo at det ikke var i gang. Klokken 23 gikk jeg i badekaret for å slappe av litt. Jeg kjente jeg var litt spent i kroppen. Jeg tømte ikke ut badevannet for jeg tenkte det var greit å ha det der.
 
Nest siste magebilde som ble tatt.
Det nest siste magebildet som ble tatt.

Jeg og Morten gikk og la oss i 01-tiden. Da hadde jeg mageknip med 4-5 minutters mellomrom, og knipene varte i 40-60 sekunder. Etter litt om og men sto jeg opp, for nå kjente jeg at det begynte i korsryggen og gikk inn mot magen. Jeg gikk rett i badekaret og fylte på med litt nytt varmt vann. Jeg lå der til klokken 02.30 NÅ kjente jeg det godt i magen.

 
Jeg stod opp for jeg måtte ta tiden på dem, la meg på sofaen og de kom hvert 3-4 minutt og varte i 60 sekunder. Da klokken nærmet seg 03.30 gikk jeg inn på soverommet, jeg måtte jo sove litt! Men neida, opp igjen og spise to epler i stua. Nå kom riene med 2-3 minutters mellomrom og varte i 60 sekunder… Jeg ringte sykehuset 04.30 men fikk beskjed om at det var såå mye å gjøre, og det var helt fullt der, så hvis jeg kunne vente et par timer hadde det vært fint.. ”Jaja da er det nok ikke så ille tenkte jeg, men kan du ikke lese i papirene og se at jeg er DRIT REDD?» Det kunne de da ikke…
 
Jeg la meg atter en gang i badekaret og da begynte jeg å kjenne trykketrang, men jeg overså det. Det skulle helt sikkert være slik… Lenge lå jeg slik og vrei meg. Klokken 05.15 SKREK jeg og vekket gubben: ” MORTEN, nå må du stå opp, spise eller dusje for vi må kjøre!!!” Riene kom nå hvert 2. minutt og varte fortsatt 60 sekunder. Vi kastet oss i bilen og der kom riene som hagl… Faen for en tur på 45 minutter med svinger, dumper og rundkjøringer!
 
Da vi kom oss ned skulle jeg gå inn på sykehuset selv (klokken var nå 06.40), men det så en sykepleier at jeg ikke klarte, så hun løp inn og hentet rullestol, Morten trillet meg inn, på turen opp på avdelingen kom riene som hagl. Jeg ble tatt i mot og lagt på registrering : ”Ja du er frisør, ja! De er laget for å føde de!” sa damen. Men jeg brydde meg fint lite der og da, jeg hadde så vondt og det presset. ”De kommer veldig tett disse her” sa jordmor… Jeg nikket… ”Presser det?” spurte hun… Jeg nikket og sa ”Jeg må få noe nå”. De kom nå med ca 1 minutts mellomrom, ikke dét en gang på noen av dem.
 
Da sjekket hun åpningen klokken 07.15 og den var 4 cm og det bar rett inn på føderom å få lystgass…..*SUUUP* den gikk det unna med! Og den var effektiv, den tok absolutt ikke bort smertene, men den hjalp så utrolig på det at man skulle huske å puste og den fikk meg til å slappe så godt av mellom riene. Den var sinnsyk! Men så kom det en ri, i den rien sa jeg at jeg måtte ha epidural!! Jordmor sa vi måtte vente litt.
 
Morten var flink hele veien og sa hvor flink jeg var til å puste og lot meg klemme på hånda hans. Bare dét at han var der var en utrolig støtte. Etter noen rier der inne ville jordmor sjekke åpning : ”Nå må du presse”, sa hun.  Jeg nikket. Hun ventet til rien var over og sjekket. Da skjønte jeg at det var noe, så jeg snudde meg mot Morten og gråter mine modigste tårer: ”Nå kommer hun til å si at jeg ikke får epidural”! Så tittet han på jordmora og hun sa: ” Renathe hør her, du skal få baby nå, vi rekker ikke epidural”!
 
Mie Malene 2 uker gammel.
Mie Malene 2 uker gammel.

Så ble en barnepleier tilkalt, noe jeg ikke husker. Alt av utstyr ble lagt frem og de kledde på seg det de skulle. Jeg supet lystgassen nå, både i rien og etter rien. Morten strøk meg på panna og var kjempeflink til å få meg til å huske å puste!

 
”Nå Renathe, nå kan jeg høres streng ut, men nå skal du trykke ut babyen din, og du skal høre på det jeg sier slik at det skal gå bra”, sa jordmor. Klokka var nå 08.00. Jeg nikket. ”NÅ!”. Da samlet jeg alle kreftene jeg trodde jeg ikke hadde, og presset. På en ri tok jeg to press, fy søren så godt det var å kunne presse! Jeg slappet av med lystgassen i pausen, og kjente at hun jobbet seg nedover, ”NÅ!” higet jeg til igjen og presset to ganger på en ri.
 
Jordmor spurte meg om jeg kunne massere brystvortene litt for å få litt mer futt i riene, og jeg masserte for harde livet. Da kom en ny ri, og midt i den fikk jeg beskjed om å stoppe. Helt greit, nå kunne vi kjenne på hodet hvis vi ville. Men ikke pokker, da hadde jeg i alle fall fått panikk!
 
Så kom en ny ri. Ja de var TETTE, og denne ble også stoppet etter første trykket. Der skulle hodet stå og tøye i åpningen. Jeg husker jordmor si: ”Jeg vet dette gjør veldig vondt, men nå er hun snart ute”. Det er sikkert noen som ikke tror meg, men det gjorde overhode ikke vondt! Så jeg sa til henne: ”Vondt, nei, dette er ingenting, dette går fint!” Da smilte alle i rommet, og jeg fikk en ny ri..
 
Der ble Mie Malene født, 08.09 jeg fikk ikke med meg at hun skrek, fordi jeg skjønte ikke helt at hun var ute. Jeg så ned og så at hun lå på magen min. Jeg så på Morten: ” Jeg klarte det gutten min – vi klarte det!” og så gråt jeg… Jeg tok hendene mine rundt henne og holdt henne. Herregud så vakker! Barnepleieren tørker litt, og jeg nøt synet av henne i det hun titt opp på meg. JEG KLARTE DET!!
 
Morkaka kom uten problemer da barnepleieren hadde tatt Mie for å tørke henne. Morten ble med, så ble lege tilkalt fordi jeg blødde en del og de kunne se en rift. Mens Mie da lå der på brystet til Morten, sjekket legen meg og de så at jeg måtte på operasjonsbordet og sy. Og jeg hadde ikke enset noe av at jeg hadde revnet i det hele tatt! Ikke kjent noe som helst!
 
Jeg fikk Mie Malene på brystet igjen og de fikset litt slik at det ikke skulle blø og være vondt. Jeg fikk kateter fordi jeg måtte så sinnsykt tisse, og jeg lå jeg der fra 08.30 til 15.30 før jeg ble sydd. Mie ammet på begge puppene før jeg ble trillet ned på operasjonssalen, og pappa passet på Mie på rommet vi fikk.
Jeg var på sykehuset i to netter og fikk masse hjelp. Dobbeltrom med eget bad, dobbeltseng og masse god mat. Jeg må legge til at på 17. mai stilte det seg ett korps på utsiden av sykehuset og spilte ”Jeg har ei tulle med øyne blå”. Jeg har aldri grått av hornmusikk i hele mitt liv, men herremin, det kunne ikke passet bedre!
Jeg er mamma og stortrives selv om alt er nytt og litt skummelt. Men det er utrolig at hun har ligget i magen min! 16.mai klokken 08.09 kom hun, og var 3965gram, 52cm og 36 centimeter rundt hodet.
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSol øker menns fertilitet
Neste artikkelMobilisering av alle krefter
DEL