På vei til sykehuset begynte bilen å koke og mellom pressriene bekymret hun seg mest for pinnekjøttet som lå i vann. Men da vesle Eveline var født var det ingeting annet som betød noe.

Sist oppdatert: 9. desember 2011

Klokken var ca 0715, jeg hadde nettopp vært på toalettet og lagt med i sengen igjen. I det jeg la meg ned trodde jeg at jeg fikk en ri, tenkte at hvis denne smerten kommer en gang til så skal jeg vekke samboeren min.

Ca 10-15 min senere kom smerten igjen, siden det var 1 uke til termin så gikk det mange tanker I hodet mitt. Jeg sa jeg skulle vekke samboeren min, men fant ut at hvis smerten kom tredje gang, da skulle jeg vekke han. I det tredje gangen smerten kom følte jeg at jeg måtte på do igjen, da var klokken 0745, jeg gikk ut på badet, og I det jeg tok av meg buksen og trusen så gikk vannet

Jeg ropte på samboeren min: Martin! Jeg tror vannet har gått!

Martin var jo helt inne I drømmeland, så alt han svarte var: åå?

Jeg ropte igjen: VANNET HAR GÅTT!

Glemte alt
Da hoppet han ut av sengen og kom inn på badet. Hva skulle vi gjøre? Vi hadde jo aldri opplevd dette før. Jeg hadde lest MANGE fødselshistorier osv og var jo skikkelig forberedt. Men I det øyeblikket hadde jeg glemt alt.

Riene kom og gikk, og vi bestemte oss for å ringe kvinneklinikken. De spurte de vanlige spørsmålene: hvilken farge er det på vannet? Har du rier? Hvor ofte kommer de? Hvor lang vei har du til oss, osv…

Vi fikk beskjed om å vente hjemme til riene tok skikkelig tak.

Vi sa til hverandre at nå er dagen kommet! Nå kommer lille jenten vår til verden.

Rundt kl 10 begynte riene å bli skikkelig vonde, ringte opp til kvinneklinikken igjen, og da måtte Martin snakke. Jordmoren han snakket med da virket "helt fjern". Hun sa liksom ikke at vi burde komme opp. Men hun sa: Ok, dere er velkommen. Kanskje vi tolket henne feil? Vet ikke, men vi heiv oss I bilen og kjørte oppover.

Biltrøbbel
Da vi hadde kjørt ca 15 min begynte bilen å koke!! Ånei..hva skulle vi gjøre nå? Heldigvis var det en søndag, så svigermor kom susende inn med en bil og vi kunne kjøre videre.

Vi kom på kvinneklinikken rundt kl 11 og gikk rett inn på føden. Her ble vi tatt godt imot av en kjempeskjønn jordmor fra India. Jeg hadde åpning på 2-3 cm. Var inne på dette undersøkelsesrommet i ca 1 time. Rundt kl 12-12.30 gikk jeg i badekaret for å prøve og slappe av. Men slappe av var det bare til å glemme! Men uansett var det ganske så deilig å ligge i badekaret. Lå i badekaret ca 1 time, og da undersøkte jordmoren meg igjen, 4-5 cm åpning.

Jeg hadde såååååå vondt nå, at jeg ville ha epidural. Jordmoren ringte på legen, men det var litt ventetid. Vi gikk inn på det rommet vi var blitt tildelt og smerten ble bare verre og verre. Etter 30-40 min kom endelig legen! Nå hadde jeg så vondt at jeg ikke klarte å sitte. For jeg måtte sitte på sengekanten hvis legen skulle klare å sette epiduralen. Overhodet ikke, jeg hadde ikke sjangs i å sette med ned.

Jordmoren bestemte seg for å sjekke åpningen min igjen: FULL ÅPNING. Så legen tok med seg epiduralen og gikk igjen.

Bekymret for pinnekjøttet
Jeg hadde invitert mine foreldre og Martin sine foreldre over på pinnekjøtt denne dagen. Pinnekjøttet var lagt i vann lørdagen og vi var klar for en deilig middag på søndag. Innimellom alle riene var dette nesten det eneste jeg tenkte på. Ånei, nå ligger pinnekjøttet alt for lenge i vann! Martin! Hva gjør vi med pinnekjøttet?

Klokken var nå rundt 14, og det var på tide å presse. Nå ville prinsessen vår ut!

Når jeg hadde pause mellom riene sa jeg til Martin: Hva gjør vi med pinnekjøttet? Heldigvis hadde svigermor vært borte å reddet det. Så nå var det bare til å konsentrere seg om å presse.

En liten prinsesse!
Klokken 14:31 var hun ute! Endelig var jenten vår kommet til verden, jeg var lettet og ganske utslitt. Prinsessen vår fikk navnet Eveline, og hun var 2890g og 48cm lang. En kjempeskjønn liten jente med masse hår!

Så det startet kl 0745 og var over kl 1431. En ganske rask fødsel for en førstegangsfødende. Fikk beskjed om at neste gang burde vi være forberedt på en kanskje enda raskere fødsel. Og jeg er allerede klar for nestemann!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDramatisk da Pernille kom til verden
Neste artikkelMor til 19 mistet nr. 20
DEL