Timene sneglet seg av sted, og fremgangen gikk fryktelig sakte. Men da Elias endelig bestemte seg for å komme til verden, gikk det fort.

Sist oppdatert: 20. november 2014

Det hele begynte med at jeg var hjemme og begynte å kjenne noen murringer i ryggen, jeg trodde dette bare var kynnere så jeg prøvde å legge meg til å sove. De ga seg ikke, og det ble mindre og mindre tid mellom de så jeg begynte å ta tiden. Det viste seg at det var ti minutters mellomrom, og de begynte å bli skikkelig sterke. Jeg sa til kjæresten min at dette orket jeg ikke og at jeg ville sitte i badekaret for å lette litt på smertene.

God støtte er godt å ha når fødselen trekker ut.Da vi hadde fylt badekaret med vann, gikk jeg nedi og kjæresten min begynte å telle mellom kynnerne. Nå var det mellom 4-5 minutter, så vi ringte moren min og sa ifra om dette. Deretter ringte vi føden, og vi fikk beskjed om å komme inn. Så vi kledde på oss og pakket resten av sykehusbagen.

Les også:

Alt skjedde så fort!

En super fødsel

Det var så herlig å få presse!

Bare én centimeter åpning
Da vi kom inn på sykehuset, ble jeg satt i rullestol siden jeg har hatt kraftig bekkenløsning gjennom store deler av svangerskapet og ikke klarte å gå mellom kynnerne. Da vi kom opp på føden, fikk vi ei fødestue med badekar, og jeg rakk ikke gjøre stort annet enn å kle av meg og gå opp i badekaret, fordi jeg følte det lindret mye. Jeg lå i badekaret rundt 1–2 timer, kom opp for å spise litt, men ville med én gang ned igjen i badekaret.

Lystgassen er god å ha.Jordmor fortalte meg at jeg hadde én centimeter åpning og at det var noe på gang. Smertene begynte bare å bli verre og verre og jeg kjente at uansett liggestilling var ubehagelig. Mitt ønske var å ikke bruke noe annet enn lystgass, men jeg ga opp etter en stund da jeg følte smertene ble uutholdelige. Jeg ga beskjed om at jeg ønsket epidural, men det tok nesten tre timer før denne ble satt. I løpet av 26 timer, så hadde jeg klart å komme meg til tre cm åpning.

Epiduralen hjalp godt
Før epiduralen ble satt var jeg jo helt i ørska, lå og vrei meg, gråt og ropte. Jeg snøvlet mye og enset såvidt at storesøsteren min hadde kommet inn i rommet! Det var helt forferdelig vondt, men lystgassen var virkelig min bestevenn i timene jeg ventet på epiduralen.

Epiduralen virket godt!Da den endelig ble satt, klarte jeg å slappe av. Jeg var blid som en sol, fikk spist litt mat og kunne endelig snakke slik at andre forstod meg. Da søsteren min kom rundt midnatt fortalte jordmor meg at jeg hadde tre centimeter åpning. Timene sneglet seg av sted den natten. Jeg dormet av innimellom slik at jeg slapp å være fullstendig utmattet før det hele startet på ordentlig.

"Jeg må bæsje"
Rundt klokken åtte på fredag 8. august sjekket jordmor meg og fortalte at jeg hadde sju-åtte centimeters åpning, så nå var det ikke lenge igjen. Endelig, tenkte jeg, nå skal jeg snart få sønnen min. Jeg kjente at riene begynte å ta seg opp og det begynte å gjøre vondt.

I noen timer hadde jeg hatt følelsen av at jeg måtte «lette» på trykket og barnepleieren fortalte meg at det var helt i orden og flyttet seg litt bort og da begynte de andre å le litt. Men følelsen ville ikke gi seg og den ble bare sterkere, så jeg hvisket til slutt til søsteren min at jeg måtte bæsje, og da dro moren min i snora for å få jordmor inn.

Les også:

Hodet var ute før jordmoren rakk å komme

Én time med kjempesmerter var nok

Skulle vise britene hvordan norske kvinner føder

De to siste centimetrene går fort
Jordmor kommer inn og sjekker meg og forteller at nå er jeg på åtte centimeter og at hun skulle gjøre et eller annet og at hun deretter skulle sjekke meg igjen. Under ti minutter senere sjekker hun meg og forteller at jeg bare kan begynne å presse, for nå hadde jeg ti centimeter åpning! Først fikk jeg litt panikk siden jeg nå skulle føde og møte den skapningen som hadde vokst inne i meg, samtidig som jeg var lykkelig fordi jeg endelig skulle få se sønnen min!

Jeg kjente den første pressrien kom og gjorde som kroppen ville. Da pressrie nummer to kom fortalte jordmor meg at jeg måtte være forberedt på at dette kunne fort ta én time eller to før hun sjekket igjen og skjønte at dette ikke kom til å ta så lang tid allikevel. Jeg kjente pressriene igjen og begynte å presse og plutselig var han her. 7 minutter og tre pressrier var han ute! Etter 33 timer i fødsel fikk jeg endelig se gutten min. Jeg sa til jordmor at det var ikke så rart at jeg følte jeg måtte på do når han lå veldig langt ned i bekkenet mitt.

Elias ble lagt på brystet mitt og vi lå hud mot hud en god stund. Han ble født 08.08.14, veide 3630 gram og var 51 cm lang.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDa hjertebarnet Ulrik kom til verden
Neste artikkelTa barseltiden tilbake!
DEL