Jeg vil dele min fødselshistorie for å vise at det ikke trenger å ta så lang tid selv om man er førstegangsfødende. For meg tok det bare fire timer!

Sist oppdatert: 26. august 2014

I november 2013 fikk vi vite at vi ventet barn. Terminen var 2. august 2014. Det var spennende, og også litt skummelt å vente vårt første barn. På ultralyd fikk vi vite at babyen i magen var en liten gutt, og vi var begge glade for det. Tiden gikk, og magen vokste. Svangerskapet gikk fint, uten noen særlige plager.

I midten av juni var jeg og mannen min på svangerskapskurs. Det var lærerikt, og vi fikk omvisning på kvinneklinikken. Alt ble litt mer virkelig der og da, og fødselen ikke så langt unna. Jeg bet meg merke i at den første fasen, åpningsfasen, kunne ta lang tid. Vi ble oppfordret til å ta det med ro, ta en liten tur om vi orket det, og la kroppen jobbe. Som førstegangsfødende ville det ta lengre tid hadde jeg hørt og lest overalt.

Les også disse fødselshistoriene:

Julian hadde navlestrengen rundt halsen

De trodde ikke jeg var i fødsel

Morten ble født i vann

Passerte terminen
Terminen kom og gikk, men prinsen hadde ikke planer om å komme ut. På kontroll hos jordmor 5. august var alt supert. Gutten hadde det fint, og hodet var festet. Så da var det bare å vente.

Neste dag brakte det løst. Om morgenen kjente jeg noe som minnet om sterke menssmerter, men tenkte ikke så mye på det, og sov videre. Klokken 15 stod jeg opp, og mens jeg stod på badet, fosset vannet ut. Først lurte jeg på om jeg hadde tisset på meg, eller om det faktisk var vannet som gikk. Jeg ringte til KK for å høre, og siden det rant litt ut hele tiden, kunne de bekrefte at det var vannet som hadde gått.

Trodde vi hadde god tid
Jeg ringte til mannen og sa at vannet hadde gått, men at han bare kunne jobbe ferdig. Det ville sikkert ta sin tid før vi måtte inn på sykehuset. Jeg bestilte en pizza fra Peppes så den var klar til mannen min kom hjem fra jobb klokken 16. Men gjett om jeg tok feil angående tid!

Riene begynte nesten med én gang, og klokken 15:30 måtte jeg be mannen min komme hjem. Riene ble sterkere og sterkere. Mannen min kom hjem, og så at her var vi i gang. Fødebaggen stod alt klar ved døren, og pizzaen ble ikke rørt. Klokken 16:30 ringte jeg til KK, og de sa at jeg bare kunne komme inn. På dette tidspunktet ar riene så vonde at jeg ikke klarte å snakke.

Les flere fødselshistorier:

Måtte klare meg uten smertestillende

1 time og 15 minutt fra første rie til han var ute

En helt perfekt fødsel

Klarer ikke å gå
Vi kom fram til sykehuset klokken 17. I resepsjonen måtte jeg be om rullestol, for det var så vondt at jeg ikke klarte å gå. Jeg husker fortsatt hvordan jeg fikk en kjemperi midt i resepsjonen. Jeg hylte til og la meg på alle fire på gulvet. Da oppdaget jeg at en liten unge så forskrekket på meg. Håper ikke han ble kjempeskremt.

Da rullestolen kom, ble jeg kjørt opp til Storken hvor jeg skulle føde. Riene tok tett og var utrolig vonde. Jeg ble undersøkt, og til mitt store sjokk hadde jeg ni centimeter åpning! Jordmødrene fortalte at de aldri hadde fått inn en førstegangsfødende med ni centimeter åpning før.

Noah kommer til verden
Så var det ikke lenge før jeg kunne presse. Det gikk fort i svingene, og klokken 19:03 kom prinsen vår til verden. Nydelige Noah var 3830 gram og 50 centimeter. En super og kjemperask fødsel!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelAlt skjedde så fort!
Neste artikkelDet var så herlig å få presse!
DEL