Å ikke få lov til å presse under pressriene var et rent helvete. Jeg har aldri slitt så mye i hele mitt liv!

Sist oppdatert: 12. januar 2015

Inne til CTG-registrering med knapp for å registrere spark.Det var to dager til termin da jeg merket at jeg lakk fostervann. Det var ikke snakk om mye, og dette skjedde med storesøster også. Jeg visste at det ikke var bra, og ringte inn til KK. Jeg fikk beskjed om å komme inn for en sjekk.

Pleieren som tok imot oss var sikker på at det ikke var fostervann, fordi det var snakk om så lite, og fordi det ikke var vanlig. Jeg var ganske sikker på at det var fostervann. Legen kom inn og sjekket, og det viste seg å være fostervann. Jeg måtte bli igangsatt.

Vannet går
Klokken 22:45 fikk jeg en modningspille, og én time senere gikk vannet. Jeg lå i sengen på observasjonsposten og hørte plutselig en «ploppelyd», og så rant og rant det. Jeg holdt på å le meg ihjel fordi det var en så rar følelse.

Les også:

En ganske hard fødsel

En fantastisk opplevelse!

Jordmor ble dekket av blod fra topp til tå!

Trykketrangen melder seg fort
Så kom det vi alle liker så godt med fødsel – smertene. Jeg gikk fram og tilbake i gangen med mannen ved siden av. Han måtte være støtten min av og til.

Riene ble mer og mer intense, og jeg følte mer og mer trang til å presse. Vi snakket med pleieren som hadde ansvaret for oss, og hun sa at det ikke var en ledig fødestue enda. Men hun skulkle si til føden at det hastet. Hun sa at jeg ikke måtte presse, og helst legge meg ned. Gåring og ståing kunne framskynde fødselen. Jeg ga klar beskjed om at det var uaktuelt å ligge. Det hadde jeg prøvd, og det gikk ikke. Jeg hadde bare kontroll på meg selv og riene når jeg stod.

Jeg gikk fram og tilbake fra cirka 01:30 til 06:30. Fra klokken tre på natten med pressetrang.

Ønsker epidural
Halv sju på morgenen fikk vi endelig fødestue. Jeg ville så gjerne ha epidural, men fikk beskjed om at det ikke var mulig helt enda, fordi det ikke var noen ledige jordmødre. Pleieren fra observasjonsposten måtte være med oss på føden til jordmor kom – i tilfelle det skulle skje noe.

Cirka klokken 07:15 kom jordmor. Hun sjekket meg, og jeg hadde sju centimeter åpning. Det var en kant i veien for åpningen, og den måtte få myknes. Jeg ville fortsatt ha epidural, men det var for sent.

Nybakt tobarnsmamma.Må holde igjen
Pressriene kom, men jeg fikk ikke lov til å presse fordi det kunne skade babyen og meg. Jordmoren prøvde å holde kanten til siden mens jeg presset litt, men det gikk ikke.

Jeg fikk klar beskjed om å holde igjen. Så skulle vi prøve på nytt om litt. Det var et rent helvete å holde igjen. Jeg har aldri slitt så mye i hele mitt liv!

Så var det tid for å prøve igjen. Kanten hadde myknet opp litt, og jeg fikk beskjed om å presse forsiktig mens hun holdt den til siden. Hodet kom forbi, og vi kunne fortsette på vanlig måte.

5. oktober klokken 08:04 var lillemann ute. Han var 3290 gram tung og 48 centimeter lang.

Les også:

Alt skjedde så fort!

En super fødsel

Det var så herlig å få presse!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelTermin i oktober? Bli kjent med terminklubben din her!
Neste artikkel– Jordmor måtte fange ungen i lufta!
DEL