Som gravid savnet jeg å lese om de kjedelige og normale fødslene for å bli beroliget. Derfor vil jeg dele historien min om fødsel nummer to.

Sist oppdatert: 6. april 2016

I januar 2015 fant jeg ut at jenta vår på to år skulle bli storesøster – på første forsøk og helt etter planen.

Fødselen med jenta vår var helt etter boka, men denne gangen var jeg likevel veldig bestemt på hva jeg ikke ønsket. Jeg følte jeg fikk bidratt så lite selv i fødselen med storesøster. Jeg lå bare på ryggen i senga og jeg hadde epidural som ikke fungerte så bra. Så denne gangen ønsket jeg å føde naturlig, men i vann og helst ta imot selv.

Fødsel 11 dager før termin?
Jeg hadde termin 25. september, men på morgenen 14. september merket jeg tak i mage og rygg som jeg kunne kjenne igjen fra sist. Jeg sendte samboer avgårde med jenta vår til barnehagen. Han skulle hjelpe svigerfar med en jobb, og jeg bare lo og sa at jeg ringer når jeg skal føde. Ingen av oss trodde vel at dette var dagen.

Jeg gikk opp for å legge meg litt. Tenkte det var lurt med litt søvn hvis noe skulle gå i gang. Men før jeg rakk å sovne, tok riene seg litt opp og jeg begynte å ta tiden – kun fire minutter mellom. Jeg ringte føden, og de ba meg om å ta en dusj, spise litt og prøve å slappe av for så å ringe tilbake om en time.

Sjekk på sykehuset
Jeg tok meg en dusj, og da jeg fortsatte å telle riene etterpå,viste det seg at det kun var tre minutter mellom. Jeg hadde ikke så veldig vondt, men ringte likevel føden fordi om det bare var 20 minutter siden sist. De ba meg komme opp for en sjekk.

Samboer kom hjem og hentet meg, og vi kom inn for sjekk klokken 13. Da var jeg ikke helt moden, og åpningen kun 2 centimeter. Siden jeg hadde regelmessige rier fikk vi beskjed om å spise, drikke og gå en tur rundt sykehuset for å komme tilbake klokken 15.

Tar seg en liten tur
Riene tok seg noe opp, men ikke nok da det fortsatt var 2-2,5 centimeter åpning. Hun strippet meg, og muntret meg opp ved å si at hun trodde de ville se meg igjen i løpet av kvelden.

Vi kjørte en tur, handlet litt og skravlet i bilen mens jeg begynnte å ta tiden igjen når jeg kjente at riene bygget seg opp.

Klokken 17:30 mått jeg begynne å puste meg gjennom riene, og jeg ringte tilbake til føden. Jeg skulle komme inn igjen med én gang.

Får rom på føden
Klokken 18 sjekket en ny jordmor meg, og jeg ble veldig skuffet da hun sa at jeg ikke hadde åpnet meg noe mer. Hun forstod at jeg ikke ønsket å dra hjem, så vi fikk et rom på føden så vi kunne slappe litt av. Jeg fikk en rispute, for nå tok det godt både i mage og rygg.

Det funket dårlig å ligge nede så jeg gikk rommet på langs, frem og tilbake i cirka halvannen time. Plutselig kjente jeg at jeg måtte på do, og jordmor ville sjekke meg. Hun var redd det var pressrier, men SÅ vondt var det ikke. Da hadde jeg endelig kommet over i aktiv fødsel, og jeg hadde nesten fem centimeter åpning.

Inn på fødestuen
Hun sa hun skulle ordne en fødestue, og jeg ønsket meg badekar. Heldigvis var et rom med badekar ledig. Jeg fikk klyster en gang mellom 19:30 og 20:00, og da begynte virkelig riene å rive i kroppen.

Det var godt å komme ned i badekaret, men det var skikkelig hardt når det stod på. Jeg konsentrerte meg skikkelig, og pustet godt gjennom riene, jeg hadde også lystgass som hjalp noe.

Pressrier!
Allerede klokken 21 kjente jeg det presset på når rien var på topp – en følelse jeg kjente igjen med én gang – pressrie! Det var en god følelse, fordi da visste jeg at jeg snart er ferdig, og fordi man kan være med selv. Jeg synes også at riene ikke er fullt så vonde når man kan presse.

Jeg hadde bare 8 centimeter åpning, så det var litt for tidlig å presse. Jeg husker ikke hvor lenge jeg lå før jeg kunne begynne å presse, men det var ikke mange press før han var ute. Med storesøster presset jeg i 40 minutter.

En liten gutt kommer til verden
Jeg husker de sa at jeg kun hadde ett press igjen, men han satt fast med handa ved kinnet så jeg måtte bare presse en ekstra gang, så var han ute. Klokken var 21:39.

Jeg måtte ligge på rygg og presse, så jeg fikk ikke tatt han opp selv. Men det var helt fantastisk å få føde i vann. Jeg gjør det gjerne igjen, hvis det blir aktuelt med en til.

Ingen grunn til å grue seg
Før fødslene mine tenkte jeg mye på hvordan det skulle gå, hvor vondt det skulle være, og om jeg kom til å revne mye. Jeg er veldig glad for at jeg har fått oppleve to unike, men likevel normale fødsler uten komplikasjoner. Jeg trengte noen "pyntesting", men det går greit.

Den følelsen når man får barnet sitt opp på brystet etter å ha utført den tøffeste jobben noen sinne, kan ingenting måle seg med. Man føler seg som den tøffeste og flinkeste dama i hele verden. Det er en opplevelse man bare burde glede seg til!

 

Les flere fødselshistorier

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFølg podcast om småbarnslivet på Babyverden
Neste artikkelTa sexpraten tidlig!
DEL