Hele svangerskapet hadde vi undret oss på hvordan denne skapningen ville se ut, og om det ble gutt eller jente. Nå var endelig overraskelsen her!

Sist oppdatert: 13. January 2014

Det var mandag morgen, og seks dager til termin. Jeg hadde stått opp med sønnen vår, og gjorde oss klare til å gå i barnehagen. Jeg fikk et lite tak i magen, men tenkte ikke noe mer over det der og da. Samboeren min ringte fra jobb og lurte på hvordan det gikk med oss, og om det var fødsel på gang. “Nei, her skjer det ingenting”, svarte jeg.

Vi koste oss med frokost og gjorde alt vi vanligvis pleier. Jeg kjente litt flere tak i magen, og plutselig slo det meg at de kom med jevne mellomrom. Det var bare 18 måneder siden jeg hadde født sist, men jeg kjente ikke igjen måten riene begynte på.

Les også disse fødselshistoriene:

Kunne ikke fått en bedre fødsel enn dette!

Min kjappe drømmefødsel

Fødselen ble mye bedre enn forventet!

Hinter til føden
Jeg ble en smule stresset, og tenkte det var lurt å få levert poden i barnehagen. Snodig nok spurte en av "tantene" i barnehagen om hvordan formen min var. Jeg forklarte at jeg trodde noe var på gang, kysset sønnen min farvel og kom meg hjem igjen.

Jeg tok en dusj, og så ringte jeg føden, bare for å gi dem et hint om at jeg kanskje kom den dagen. De sa at jeg bare skulle komme når jeg følte for det, og at jeg ikke skulle drøye for lenge ettersom forrige fødsel gikk fort.

Får besøk
Etter hvert begynte det å gjøre litt vondt i magen, og jeg ringte til mannen min. Han er budbilsjåfør og var allerede et par timer unna der vi bodde. Jeg ba ham komme hjem igjen.

Klokken 11 kom naboen, som også er ei god venninne, og holdt meg med selskap. Hun hadde med Solo og sjokolade til meg. Vi skravlet og hadde det hyggelig, men det tok ikke lang tid før riene ble kraftigere og jeg måtte opp og gå for å takle dem.

Venninnen kjører til sykehuset
Klokken var 13, og samboeren min var fortsatt langt unna. Jeg ba naboen kjøre meg til sykehuset. Vi bor bare 20 minutter unna. Selv om riene var veldig vonde, forberedte jeg meg på at det kanskje ikke var så stor åpning enda, bare for å ikke bli skuffet.

På sykehuset ble jeg møtt av jordmoren som hadde tatt imot sønnen min! Det var utrolig morsomt. Vi gikk inn på en ledig fødestue, og hun kunne konstatere fire centimeter åpning og aktiv fødsel. Jeg ble veldig lettet.

Les flere fødselshistorier:

Vondt, men helt fantastisk!

Drømmefødsel med lillebror

Kjapp tvillingfødsel – uten smertelindring

Ønsker badekar
Hun lurte på om jeg hadde noen ønsker, og jeg fortalte at jeg gjennom svangerskapet hadde tenkt på badekar som smertelindring. Jordmor hadde bare positivt å si om det, og gikk for å fylle i badekaret. Jeg fikk klystér slik at kroppen skulle tømmes helt.

Jordmor kom inn til meg igjen, og sa at badekaret er klart. Riene økte enda mer i styrke, og hun ville sjekke åpningen en gang til før jeg fikk bade. Nå hadde jeg seks centimeter åpning. Det hadde gått fra fire til seks centimeter på bare et kvarter. Best å komme seg opp i vannet!

Nå går det fort
Det var en stor befrielse og god smertelindring med det deilige og varme vannet rundt meg. Jeg la meg godt til rette og hadde det svært behagelig. Samboeren min hadde også kommet nå, og vi tullet og skravlet mellom riene. Og vi snakket litt om navn.

Det ble fort veldig vondt, og plutselig fikk jeg trykketrang! Jeg var redd og tenkte at det umulig kunne være pressrier, for det var jo nettopp seks centimeter åpning. Jeg kunne jo ikke presse nå! Samboeren min ringte i snoren, og jordmoren kom inn.  Hun sjekket åpningen, og joda, her var det ti centimeter åpning, og bare å presse. Som sagt, så gjort. Jeg presset fire ganger, og vips, så fikk jeg babyen på brystet.

Jeg løftet babyen opp og så at det var ei lita, fin jente med masse mørkt hår. Hun var 4010 gram og 51 centimeter lang.

En helt fantastisk rask og flott fødsel som tok to timer, og jeg fikk ikke en eneste skramme.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelEndelig TV-slaver
Neste artikkel– Dette kan vi ikke stå og se på!
DEL