Vi filmet fra jeg satte meg i vannet, og vi har faktisk på film at jeg med 9,5 cm åpning klarte å si at det var gøy å føde!

Sist oppdatert: 17. juni 2013

15. september begynte med at jeg trodde vannet gikk. Det var seks dager etter termin. Sønnen vår, Mathias på nesten to år, våknet i femtiden. Da jeg gikk inn for å hente ham, begynte det å sildre mellom beina mine. Det føltes veldig likt som da vannet gikk da jeg var gravid med ham. Men likevel ble jeg veldig usikker på at det virkelig var vannet som gikk, eller om jeg faktisk hadde tisset på meg. Jeg ringte føden, og de ville ha meg inn sånn i 11-tiden hvis jeg ikke merket noe før den tid. Jeg tok på meg et bind, og gikk og la meg.

Da jeg våknet var det fortsatt ikke kommet mer, men de ville likevel ha meg inn for å være sikker. Jeg kom inn i 11-tiden, og møtte verdens herligste jordmor. Vi pratet litt, tok CTG-registrering, og så ville hun at vi skulle gå ned til fødepoliklinikken for å sjekke om det var fostervannet som hadde gått. Hvis ikke kunne vi få komme opp igjen, så kunne hun sette litt nåler, og sette klystér for å se om det fikk fart på sakene.

Les også:

Alt du trenger å vite om vannavgang

Hvor langt er det mellom de første riene?

Skriv et fødebrev!

Var ikke fostervann
Vi gikk ned, og ble sittende og vente fra klokken 12 til 18:30 da vi endelig fikk komme inn. De fant fort ut at det ikke var fostervann. Så da hadde jeg sittet der hele dahen på grunn av litt tiss! Legen sa at hun kunne tøye litt sien jeg vard der. Men så sa hun «Oj, her er det jo åpning jo!» «Ja», sa jeg. «Er vel fire centimeter». Jeg hadde gått sånn i en uke nå. Men legen mente det i hvert fall var fem centimter, så da var det bare å vente på riene.

Kjenner de første murringene
Vi kjørte hjem igjen, og tok med oss en pizza på veien. Bestevenninna mi kom på besøk, og klokka var nå rundt no. Jeg kjente det begynte å murre litt, så jeg fant ut at jeg måtte ordne ferdig fødebaggen. Jeg pakket ut alt, for så å pakke alt ned igjen. Murringene ble sterkere, og kom stadig oftere. Jeg tenkte først at jeg burde gå og hvile meg, men snudde i trappa opp, fordi jeg skjønte at det ville bli umulig å hvile nå. Fir nå begynte det å bli flere rier. Venninnen min kjørte hjem så lenge, men vi skulle sende melding når vi kjørte, for hun skulle få bli med.

Klokken var rundt 23, og venninnen min hadde så vidt kommet seg hjem, før vi bestemte oss for å kle på Mathias og kjøre ham til foreldrene mine som skulle passe på ham. Vi var der litt og skravlet med dem, men mamma syntes vi burde dra videre. Hun hadde tatt tiden på riene, og det var bare rundt ett minutt mellom noen av dem.

Ankommer sykehuset
Vel framme på sykehuset ble vi møtt av samme jordmor som vi var hos på dagen. Jeg ble så utrolig glad for at hun var på jobb, for hun var så god! Jeg ble lagt på CTG-registrering og alt var bra - riene kom jevnt og trutt. Fikk klystér som jeg ville ha, og åpningen ble sjekket. Jeg hadde fortsatt fem centimeter åpning. Klokken nærmet seg ett.

Jeg gikk rundt og pustet meg fint gjennom riene. Prøvde å ta på meg en sykehusskjorte, men det var alt for varmt. Tok heller på meg en nattkjole uten ermer som jeg hadde med, og det var ti ganger bedre.

Les også:

Nytt "drug" til fødende

Alt du trenger å vite om epidural

Rumpa forteller om fremgang i fødselen

Nærmer seg
Begynte å føle meg kvalm, men det var visst fordi babyen presset på et spesielt punkt akkurat da. Kjente riene ble sterkere, og jordmoren ville sjekke åpningen igjen, for hun forstod på meg at babyen nok kom snart. Jeg trodde vel ikke helt på det, og hukser at jeg sa at jeg virkelig håpet at noe hadde skjedd siden sist, for nå var det vondt. Da sa hun at det trengte jeg ikke å bekymre meg for. Og jaggu hadde hun rett - for i løpet av en time hadde det blitt 9,5 centimeter åpning! Jeg husker jeg sa: "Kødder du?" Jeg var mildt sagt overrasket. Klokken var nå rundt to på natten.

Første møte mellom mamma og sønn.Jordmoren hadde allerede begynt å tappe i badekaret, for denne gangen ville jeg så inderlig få til å føde i vann. Jeg slappet av hele mellom riene, og klarte faktisk å duppe av litt. Jordmoren spylte vann på ryggen min under vann, og det var helt himmelsk! Jordmoren sjekket igjen, men det var fortsatt en liten kant, og vannet hadde ikke gått.

Ikke så gøy å føde likevel?
Jeg fikk samboeren min til å skru av radioen, for jeg var så redd for at ungen skulle komme mens Bjørn Johan Muri sang "Yes Man", og det skulle jeg ikke ha noe av. Rart hva man tenker på mens man føder...

Venninnen min hjalp til så godt hun kunne, og spratt opp og spylte på ryggen min hver gang jeg kommanderte det, mens samboeren min var opptatt med noe annet jeg ville. På dette tidspunktet begynte det virkelig å bli vondt. Jeg hamret i badekaret, og sa at det kanskje ikke var så gøy å føde likevel.

Litt ekstra heldig
Jordmoren sjekket igjen, for jeg begynte så vidt å presse. Det var full åpning, så endelig kunne jeg presse når jeg følte for det. Nå kom det enda ei herlig svensk jordmor inn. Hun skulle få bli med på fødselen, siden min jordmor hadde vært med på hennes før vi kom inn. Det føltes veldig trygt å ha to jordmødre der, så jeg var litt ekstra heldig, syntes jeg.

Da jeg begynte å presse, gikk vannet, og pressriene startet for fullt. Jeg ble veldig overrasket over kreftene som var i sving, for med Mathias var det ikke i nærheten av sånn. Da presset jeg med full kontroll i en hel time, og ble nok så bedøvd der nede etter å ha presset så lenge, at det bare svei litt. Nå sprengte det virkelig, og jeg følte jeg mistet kontrollen litt.

En stolt storebror får hilse på Tobias Noel.Tobias Noel kommer til verden
Jeg presset på, og hodet kom ut. Husker jeg sa "Satan, der var deilig!" Presset en gang til, og ut kom en vakker gutt. Klokken var 02:50 og jeg presset i cirka tre minutter.

Jeg ville ta ham opp av vannet selv, og jordmoren holdt ham, og sa "Her er han". Men jeg så ham ikke og sa "Hvor er han da? Jeg ser ham ikke." Litt komisk når jeg ser det på filmen. Men jeg fikk ham opp på brystet, og ble fylt av en utrolig god følelse.

Tenk for en flott fødsel! Akkurat slik jeg drømte om. Nå var jeg blitt tobarnsmor!

Vi koste oss i vannet før vi la oss i sengen sammen med pappaen. Vi var så lykkelige og stolte. Tobias Noel var 3485 gram og 50 cm lang. En helt perfekt liten gutt.

Dette var en drømmefødsel, og ikke trengte jeg et eneste pyntesting en gang.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSlik får dere en god barnehagestart
Neste artikkelDronninga av fjernkontrollen
DEL