Jeg var kjempe lei av å vente…

Sist oppdatert: 6. september 2005

Jeg var kjempe lei av å vente, nå var jeg 2 dager på overtid.. Jeg og kjæresten min prøvde ALT for å få fødselen i gang, men til ingen nytte.

Hadde gått å kjent på en del kynnere og var kjempe spent da jeg skulle til jordmor for å høre på hva hun trodde. Men dessverre sa hun at det sikkert kom til å gå noen dager til før vi kunne få hilse på babyen vår, hun hadde enda ikke festet hodet. Men en ting kunne hun råde meg til, ring til sykehuset å hør om du kan få komme å få akupunktur for å modne livmorhalsen.

Jeg var desperat for å få ut vår lille statsborger så jeg ringte til sykehuset så fort jeg kom hjem. Jeg kunne komme opp med en gang… Jeg fikk noen nåler, og lå med disse i et kvarter. Jeg spurte om hun kunne sjekke meg om jeg hadde noe åpning og det hadde jeg: 1 cm… Men det kunne enda ta en stund før fødselen var i gang.

Sent den kvelden var jeg og kjæresten nok en gang ute på vår daglige kjøretur. «Humpete» veier var jeg fortalt at skulle framskyve det hele. Vi ble liggende til langt på natt og prate og fantasere om hvordan fødselen skulle bli og hvordan babyen vår så ut. Nå hadde jeg virkelig tro på at babyen skulle komme snart.

Når klokken var 04.20 kjente jeg noe, det var som vanlige kynnere men bare litt sterkere. Jeg sto opp og lot være å vekke kjæresten i tilfelle det bare var falsk alarm. Men når klokken nærmet seg 06.00 måte jeg vekke ham. Nå var det sterke rier og ikke så veldig lenge mellom hver. Ca. 10 min. Jeg var utrolig lettet da jeg virkelig innså at nå var det i gang. Vi skulle endelig få hilse på barnet vårt som hadde ligget å vokst seg stor i 9 mnd.

Jeg ringte opp på sykehuset klokken 07.00 og fortalte om situasjonen og hvordan riene var. Hun sa jeg skulle prøve å vere hjemme så lenge jeg orket for det kunne enda ta en stund til fødselen var skikkelig i gang. Jeg var jo førstegangsfødende.

Men klokken 09.30 måtte vi reise, da var det skikkelig ubehaglig. Og jeg tenkte at nå hadde jeg sikkert minst 8 cm åpning. Vi ble vist inn på et rom hvor en av jordmødrene skulle sjekke meg. Jeg hadde bare 2,5 cm åpning. Jeg ble skikkelig skuffa!!

Livmorhalsen var enda ikke helt moden, det var derfor det tok så lang tid. Jeg fikk noen nye nåler og vi bestemte oss for å være på sykehuset. Jeg hadde fryktlig vondt og jordmora sa jeg skulle prøve lystgass når riene kom. Men det var til å spy av, det var ikke min sak. Og når klokken nærmet seg 12.00 og jeg hadde 4 cm åpning, fikk jeg epidural. TAKK GUD!!!!!! Det gjorde så utrolig godt å ligge der å ha rier uten å kjenne noe som helst!!

Når klokken var nærmere 17.00 sluttet de å fylle på, nå kunne jeg ikke være bedøvd ford jeg hadde 9 cm åpning. Alt skjedde så fort, plutselig stod alt klart rundt meg. Sengen hennes, klærne hennes og det var komt inn en jordmor til.

Jeg hadde fryktlige rier en stund før de ba meg om å presse. Jeg tok i alt jeg hadde, men selv hvor hardt og lenge jeg presset kom hun ikke.

På en tid der var jeg så trolig oppgitt. Jeg ville bare gå, orket ikke mer. Jeg fikk heldigvis en liten pause før jordmora sa at nå måtte jeg presse igjen. Jeg presset, og presset til jeg endelig hørte babygråt.

Jeg fikk henne direkte opp på magen, hun var den skjønneste lille skapningen jeg noen gang hadde sett..

Hun veide 3280 gram og var 50 cm lang, vi var så utrolig lykkelige alle tre!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDa Christian kom til verden
Neste artikkelReidars historie, uke 35
DEL