Det var virkelig det man kan kalle en drømmefødsel. Plutselig var jeg ferdig. Hvor i alle dager kom denne gutten fra? Riene hadde jo akkurat begynt!

Sist oppdatert: 24. februar 2014

Da jeg var på vei hjem fra vekstkontrollen på onsdagen, begynte jeg å kjenne litt småmurringer i ryggen. Ikke var de vonde eller ubehagelige, men jeg kjente at det var noe der. De ble ubehagelige når jeg gjorde tunge ting, eller presset meg litt mer enn hva jeg egentlig burde. Likevel stoppet det fint der, og det ble aldri rier ut av det.

Dagen etter ble lillegutt helt rolig. Jeg drakk alt jeg kunne komme over, spiste det jeg fant, og prøvde de tingene man får beskjed om. Så ringte jeg føden for å forhøre meg, og de ville ha meg inn om jeg ikke kjente liv de neste 30 minuttene. Samme drikkeregla igjen, og ingen tegn til noe som helst. Vi reiste da til føden, og lå en time med CTG, og etter hvert ble det litt liv å oppdage. Han var veldig rolig hele dagen, men jeg merket litt bevegelser i ny og ne. Veldig rart å merke så lite, når man er vant med å hele tiden ha en turbogutt i magen.

Les også:

10 ting du ikke vil høre fra jordmor under fødselen

15 ting menn ikke bør si under fødselen

Jeg vil være den som forteller babyen er født

Vannet går, men riene lar vente på seg
Jeg hadde hatt murringer i ryggen denne dagen også. De var fremdeles ikke vonde, men skjønte at kroppen min begynte å forberede seg. Noen kan jo gå med maserier i flere uker, så jeg regnet med at jeg fortsatt hadde god tid. Klokken 23:30 gikk vannet. Jeg hadde fortsatt ingen vondter, men de kunne jo snart komme, tenkte jeg. Det kom ikke mye vann på én gang, bare litt og litt hele tiden. Det ble en ny runde til føden, men vi fikk lov til å reise hjem siden jeg ikke hadde noen rier enda. Hvis det ikke skjedde noe, skulle vi komme tilbake fredag morgen klokken 07:30 for å bli satt i gang. Det var ikke akkurat noe jeg hadde lyst til. Jeg ville jo at det skulle skje av seg selv, men må man, så må man jo.

Torsdagen kom, og fremdeles ingen tegn til fødsel. Vi avtalte at svigermor og samboeren hennes skulle komme på pizza, og ta med seg kommende storesøster for natten. Siden vi skulle inn på sykehuset såpass tidlig, var det like greit at hun var der. Hun reiste glad og fornøyd, og vi fikk en kveld til å slappe av før den store dagen skulle komme.

Må plutselig presse
Murringene i ryggen kom litt hyppigere utover torsdagskvelden, men de var fremdeles ikke vonde. Jeg innstilte meg på at det ble igangsetting, og roet meg til slutt med det. Vi la oss tidlig for å være uthvilte til morgendagen.

Klokken 01:30 våknet jeg av store smerter. Det var alt mulig slags vondt i magen og ryggen. Først trodde jeg at jeg måtte skikkelig på do, men etter et par sekunder, forstod jeg hva som skjedde. Dette var ikke magevondt, dette var rier! De kom som perler på en snor, uten stopp. Etter ti minutter vekket jeg mannen min. Dette kunne ikke vente til i morgen, for jeg måtte presse! Jeg pustet meg gjennom så godt jeg kunne gjennom, men det var utrolig vondt. Hvis dette var starten, turte jeg ikke tenke på hva som ventet.

Les også:

Vent med å klippe navlestengen!

Linda ville hjem etter 24 timer

Jordmor har tatt imot sju barnebarn

Ringer ambulanse
Mannen min hoppet ut av senga, tok med seg telefonen min, ringte føden, og fikk dem til å sende en ambulanse. Siden jeg allerede hadde trykketrang, ble den sendt med én gang. Mannen min syntes de 14 minuttene før ambulansen kom, var fryktelig lange. Han løp frem og tilbake mellom stuevinduet og soverommet hvor jeg lå, for å se om det gikk bra med meg, og for å sjekke om ambulansen kom.

Plutselig sto to ambulanseperonell på rommet mitt. Rett etter kom jordmor og barnepleier. Jordmor sjekket åpningen, og den var allerede sju-åtte centimeter. Ikke rart at riene allerede var så vonde! Da riene var på toppen, følte jeg at jeg måtte gjøre alt jeg kunne for å holde igjen. Jeg pustet så godt jeg kunne, og det er noe de andre kommenterte hele tiden – at jeg var så flink til å puste, og at dette kom til å gå bra. Jeg følte det ikke på samme måte der og da.

Tar sjansen på å rekke fram til sykehuset
De var veldig usikre på om de turte å kjøre tilbake til sykehuset, men etter litt frem og tilbake, tok de sjansen. De fulgte meg ut i ambulansen, og mannen satt på i legebilen som kom etter. Det ble full fart med blålys. Trykketrangen min ble sterkere og sterkere, og idet ambulansen parkerte ved sykehuset, hadde riene nådd enda en ny høyde. Det trodde jeg ikke var mulig! Nå klarte jeg virkelig ikke å holde igjen stort lenger.

To minutter senere var vi inne på føderommet, og de sjekket meg på ny. Da jordmor sa jeg hadde ti centimeter åpning, slapp kroppen taket, og jeg trykket da riene kom. På første pressrie tenkte jeg med meg selv "Nå er hodet på vei ut", og idet jeg tenkte det, da jordmor at hun så hodet. Jeg fikk kjapt en ny pressrie, og presset for harde livet. For en følelse!

Til stede i øyeblikket
I motsetning til den første fødselen, hadde jeg ingen smertestillende. Jeg var så til stede under fødselen som man kan. Den eneste hjelpen jeg fikk, var litt oksygen. Idet jeg kjente hodet og kroppen komme ut, lettet mye fra kroppen, og den følelsen er virkelig magisk!

Fredag klokken 02:46 ble lillebror født. Med en fødsel på 1 time og 15 minutter fra første rie, til han var ute, var det virkelig det man kunne kalle en drømmefødsel. Denne gangen fikk jeg den nydelige babyen opp på brystet med én gang. Det var litt småekkelt for han var blå og litt livløs, men alle rundt oss var rolige, så det smittet over på meg. Hadde de vært bekymret, hadde de aldri latt han bli liggende på brystet mitt. De siste minuttene hadde han fått navlestrengen veldig stramt rundt halsen, men alt gikk flott, og han kom seg fort. Jeg var ferdig!

I fin form
Vi fikk ligge bitte litt før de trillet oss inn på et annet rom. Der fikk vi ligge i noen timer og bare kose oss. Lillebror ble lagt til brystet med én gang, og der ble han liggende. De klokken nærmet seg 05:30 tok jeg meg en dusj, og vi ble flyttet over på barselhotellet. Formen min var utrolig fin. Jeg følte meg rett og slett fantastisk. Det hadde selvsagt mye med at jeg ikke hadde noen form for smertestillende under fødselen, og at den ikke varte så lenge. Jordmor og barnepleieren var også overrasket over hvordan jeg var etterpå, og sa at i dette tilfellet var jo alt helt perfekt på alle måter.

Vi ble flyttet over til barselhotellet rett etter klokken seks. Vi fikk et rom, og pratet med en jordmor. Jeg hadde ønske om å reise hjem samme dag, og det skulle ikke bli et problem om alt var fint. Vi la oss klokken 06:30 for å sove litt. To timer senere kom ei inn og fortalte at de snart skulle ta noen prøver av lillebror, og at han måtte ta en annen prøve klokken fire på natten, så vi måtte bli over. Det var en liten nedtur, men siden han hadde svelget fostervann som ikke var helt rent, var det veldig viktig med observasjons- og infeksjonsprøver.

En koselig dag
Vi brukte resten av dagen på masse kos. Vi hadde besøk av storesøster, pappa, svigermor, samboeren hennes, tante, onkel og søskenbarn. På kvelden var jeg og lillebror alene. Det var litt trist at storesøster og pappaen reiste, men nå fikk jeg og lillebror litt alenetid, og kunne kose oss sammen. Vi fikk oss middag i restauranten, så på The Voice og Senkveld, og så la vi oss til å sove.

Klokken 03:45 hentet de lillebror for å gjøre de samme prøvene som rett før vi la oss. De kom tilbake 04:30, og vi sov videre til de på nytt hentet ham klokken 08:30. Da tok de de siste prøvene, og vi ville få vite senere om de var fine nok til at vi kunne reise hjem.

Vi hentet oss frokost i restauranten, koste oss på rommet, og jeg tok meg en herlig dusj mens lillebror sov søtt. Litt etter klokken 10 kom jordmoren med gode nyheter. Alle prøvene var fine, og hvis jeg fremdeles følte meg fin nok til å dra hjem, kunne vi det. Jeg måtte bare komme tilbake dagen etter for å ta den siste testen av lillebror.

Det var en superfornøyd storesøster og pappa som hentet oss på sykehuset. Endelig kunne vi reise hjem for å kose oss alle sammen.

Lillebror var 3265 gram, 46 centimeter lang, og hadde en hodeomkrets på 34 centimeter. En helt perfekt og nydelig liten gutt.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkel13 grunner til å vise fram gravidmagen
Neste artikkelEn kjærlighetshistorie om en liten engel
DEL