Det er bare å innrømme det. Noen ganger sier vi noe til barna, men mener noe helt annet. Her forklarer vi noen av foreldrekodene.

1. «Kanskje» eller «Vi får se»

Når mamma eller pappa svarer ett eller begge av disse, betyr det «Sannsynligvis ikke». Det er bare det at vi ikke alltid orker å ta kampen, diskusjonen eler skuffelsen ved å være ærlig og/eller tydelig i svaret.

2. «Mhm… javel, åja, aha…» betyr «Beklager, men jeg hører ikke etter og aner ikke hva du nettopp sa

Noen ganger er vi opptatt med andre ting, mens barnet snakker på både utpust og innpust. Når man er distrahert og ikke helt hører etter er det dessverre fort gjort å svare «ja» eller «ja vel» til helt feil ting. Svarte jeg faktisk ja til at de kunne spise is før middag? Mye mulig …

3. «Er det mulig?» betyr «Å nei, nå gjorde du noe fryktelig dumt!»

For ja, det er faktisk mulig at smårollingen kastet mobilen din oppi do – sammen med andre … ting. Eller at barnet fant en sprittusj og laget kunst på veggen. Eller … Du skjønner poenget. Den som noen ganger hadde hatt en tidsmaskin … Eller bare hadde fulgt litt bedre med.

4. «Spør pappa» betyr «Det er hans tur til å være den slemme i dag»

Eller motsatt, naturligvis. Ofte bytter man jo på å være «good cop» og «bad cop». Noen ganger orker an rett og slett ikke å være den som overbringer beskjeder som vil føre til endeløs skuffelse, og håper partneren har mer overskudd til å takle situasjonen.

5. «Så flink du er!» betyr alt fra «Du er utrolig flink!» til «Dette burde du klare» eller «Det gikk heldigvis bra»

Denne setningen er blant de første vi sier til barna våre. Med god grunn. Det er viktig å bygge opp selvfølelsen deres. Men det kan fort gå inflasjon i bruken av den. For joda, vi er enormt stolte av barna våre, også når de gjør helt vanlige ting, som å gå, snakke, balansere … Men er man egentlig flink når man spiser, bæsjer eller helt andre ting som faktisk må til for å leve? Eller gjør vi for mange ting til prestasjoner? Og mister «flink» litt av stasen når det blir brukt så mye?

6. «Vent litt» og «Et øyeblikk, bare» betyr «Ingen grunn til å holde pusten, dette tar tid»

Ren taktikk og øyeblikk handler ikke om tiden det tar å blunke, men tiden det tar for mamma eller pappa til å gjøre seg ferdig med det de holder på med sånn at de kan gi deg oppmerksomheten du ber om. Varigheten på tiden avhenger både av foreldres hurtighet, og ikke minst av barnets tålmodighet. Dessverre etterfølges den gjerne av punkt 3 «Er det mulig?» eller heldigvis noen ganger punkt 5 «Så flink!» når barnet tar saken i egne hender.

Hva synes du om artikkelen?