Fødselstallene fortsetter å øke – trenden har snudd

1388 flere barn ble født i Norge i 2025 enn i 2024. Dermed fortsetter trenden med økt fruktbarhet.

– Det var særlig kvinner i alderen 30–34 år som bidro til fjorårets økning, mens fruktbarheten var relativt stabil for de andre aldersgruppene, sier Espen Andersen, seniorrådgiver i SSB i en pressemelding.

Statstisk sentralbyrå (SSB) understreker også at fruktbarheten fortsatt er lav i et historisk perspektiv.

Mer enn 55 000 barn ble født i fjor

Samlet sett ble det født 55 401 barn i 2025. 28 388 av dem er gutter, og 27 013 jenter. 43,6 prosent av barna var familiens førstefødte, mens 37,6 prosent var barn nummer to. Få familier får altså mange barn. Bare 14,2 prosent av barna var nummer tre i søskenrekken, og 4,5 prosent av barna som ble født hadde tre eller flere søsken.

Les også: Kan disse tiltakene øke fødselstallene?

Flertallet av 30-åringer har ikke barn

I 2025 var snittalderen for førstegangsfødende 30,4 år. Det er det samme som året før. SSB har sett på kullet som fylte 30 år i 2025, altså kvinnene som ble født i 1995. De fant at 58 prosent av dem ikke hadde barn ennå. Til sammenligning var den tilsvarende andelen i 2015 bare 43 prosent.

– Når så mange 30-åringer fortsatt er barnløse, er det lite sannsynlig at dagens kvinner kommer til å få like mange barn som tidligere generasjoner. Selv om denne gruppen får flere barn etter fylte 30 år, enn det som var vanlig før, sier Andersen.

Også fedres alder holdt seg stabil. I snitt var en nybakt førstegangspappa 32,3 år gammel. 2025 var det første året på 16 år at foreldres gjennomsnittlige alder ved første barns fødsel ikke økte.

Laveste andel flerlinger enn på 34 år

På begynnelsen av 1990-tallet økte andelen tvillinger, trillinger og firlinger i Norge på grunn av assistert befruktning. Etter hvert flatet trenden ut, da man endret noe på praksisen og kun satte inn ett befruktet egg i de fleste tilfeller. I 2025 var andelen fødsler med flere enn ett barn på samme nivå som i 1991.

I 2025 var det 717 tvillingfødsler og 5 trillingfødsler. Det betyr at 13,2 av 1000 fødsler, eller 1,32 prosent av alle fødsler var flerlingfødsel.

Slik var kjønnsfordelingen blant flerlinger:

Tvillinger:

2 gutter: 36,5%
2 jenter: 34,4%
1 gutt og 1 jente: 29,0%

Trillinger:

1 gutt og 2 jenter: 60%
3 gutter: 20%
3 jenter: 20%
2 gutter og 1 jente: 0%

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Mest fruktbare i Rogaland, størst økning i Innlandet og Nordland

Kvinner i Rogaland har høyest SFT i Norge – 1,65. Slik har det vært lenge. Kvinner i Innlandet og Nordland får nå flere barn enn i 2024, slik at SFT har økt fra 1,40 til 1,54 i Innlandet, og fra 1,42 til 1,51 i Nordland.

Fruktbarheten i Norge historisk sett:

Her er SFT for hvert 10 år bakover i tid.

2025: 1,48
2015: 1,73
2005: 1,84
1995: 1,87
1985: 1,68
1975: 1,98

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Innvandrere får færre barn

Tidligere ble fruktbarhetstallet i Norge trukket opp av innvandrerkvinner. Nå er det motsatt. I 2025 var samlet fruktbarhetstall (SFT) blant innvandrerkvinner 1,44, mot 1,48 for alle kvinner i Norge. Kvinner født i Norge av innvandrerforeldre får færrest barn – bare 1,40 barn per kvinne. SSB skriver at hvis disse to gruppene holdes utenfor beregningen, ville SFT vært 1,51.

– Fruktbarheten blant innvandrerkvinner har vært synkende i flere år, og i 2025 var den for første gang lavere enn hos resten av befolkningen. Nedgangen skyldes i hovedsak at ukrainske kvinner fødte få barn, men også at fruktbarheten generelt går ned blant innvandrerkvinner, sier Andersen.

Kvinner fra Ukraina hadde samlet fruktbarhetstall helt nede i 0,88. I motsatt ende av skalaen er kvinner fra Syria og Eritrea som hadde fruktbarhetstall på 2,34 og 2,81.