I dagens samfunn lever mange kvinner alene med barn. Ifølge Statistisk sentralbyrå oppgir cirka ti prosent av alle fødende at de er enslige mødre. Det kan være mange årsaker til dette.

Sist oppdatert: 24. februar 2009

I dagens samfunn lever mange kvinner alene med barn. Ifølge Statistisk sentralbyrå oppgir cirka ti prosent av alle fødende at de er enslige mødre. Det kan være mange årsaker til dette. Noen kvinner har blitt ufrivillig gravide, mens andre igjen har valgt å bli gravide fordi den biologiske klokken tikker, og de derfor ikke har tid til å vente på at omstendighetene skal bli ideelle. Noen har gått gjennom graviditeten uten støtte fra barnets far. Andre har fått støtte under svangerskapet, men har funnet ut at et samliv med barnefaren ikke vil være aktuelt.
I dag legges forholdene til rette for mor og barn på en rekke vesentlige områder. Ikke minst har det kommet på plass økonomiske støtteordninger og praktiske tiltak, som for eksempel tilbud om prioritert barnehageplass. Å være alene og gravid var langt vanskeligere for en del tiår siden, men holdningene har endret seg, og samfunnsutviklingen har vært omfattende. I dag er denne situasjonen langt mer akseptert enn før. Den er også vanligere.

Det følelsesmessige ved å være alenemor

Selv om mye tilrettelegges av det offentlige, vil det å være alenemor bli en personlig utfordring som den enkelte må forholde seg til. Mange kvinner har gjennomgått en omfattende mental prosess siden den dagen de stod med den positive graviditetstesten i hånden og sa til seg selv: Jeg er gravid. Hva nå?

Enten graviditeten var planlagt eller ikke, er det en helt spesiell opplevelse å oppdage at en skal bringe et nytt liv til verden. For dem som står alene, uten støtte fra barnets far, kommer i tillegg mange og kanskje krevende tanker: Hvordan skal jeg makte å være alenemor? Hva vil barnets far si? Hva med jobben? Skolen? Foreldre og venner? Hvordan vil forholdet mellom barnet og faren bli? Spørsmålene og tankene kan komme til å stå i kø, og det er en helt naturlig reaksjon.
De fleste alenemødre gjør seg mange ulike tanker om fremtiden. Å kjenne en viss angst og frykt er også normalt. Men vi mennesker er heldigvis innrettet slik at vi vokser med oppgavene. Etter hvert som de ulike tankene og utfordringene avklares og situasjonen godtas, vil gleden, forventningene og følelsen av mestring få stadig større plass. Mange alenemødre kan fortelle om hvordan et vanskelig utgangspunkt endret seg til å bli en opplevelse med positive forventinger og spennende planer for barnet.
Nå er barnet født, og som alenemor blir det viktig å kjenne etter hva som blir best for deg og babyen din. Det vil være babyen som spiller hovedrollen i livet ditt nå – du har fått en følgesvenn for livet. Barnet vil bli din største beundrer, og det vil elske deg og sette pris på deg.

Hjelp og støtte

En del mødre vil måtte forholde seg til en barnefar som står på sidelinjen uten å delta aktivt i barnets hverdag. I tillegg til foreldre og venner, velger mange da å søke støtte fra utenforstående. Det kan være til stor hjelp å ha regelmessig og god kontakt med helsestasjonen. Fagfolkene der har erfaring med situasjoner en alenemor møter og kan komme med verdifulle innspill til hva mor og barn trenger.
Flere helsestasjoner har tilbud om samtalegrupper for enslige gravide, og noen oppretter også grupper for alenemødre med små barn. Er dette tilfellet ved din helsestasjon, så ta gjerne imot tilbudet. Gjennom disse ordningene er det mulig å bli kjent med andre alenemødre, og noen finner også nye venner og opp retter barnepassordninger for hverandres barn. Det kan bli en god og verdifull avlastning i en travel tid hvor det skjer mye nytt. Små tjenester kan få stor betydning, og ofte får hjelperne et godt og nært forhold til hverandres barn i mange år fremover.
Det fins også foreninger for enslige foreldre, hvorav Aleneforeldreforeningen og Foreningen 2 Foreldre er to som kan nevnes. Disse organisasjonene har avdelinger flere steder i landet. Organisasjonen Amathea tilbyr også hjelp til alenemødre. Du kan lese mer på Internett om hva de forskjellige organisasjonene kan tilby.

Forholdet til barnets far

Selv om foreldrene ikke lever sammen, vil forholdet mellom barnet og dets far alltid være viktig. Kanskje forholdet mellom barnets mor og far allerede er godt og avklart? Dersom far har gitt støtte gjennom svangerskapet, vil det være et godt utgangspunkt med tanke på det videre samarbeidet om barnet. Men det kan også hende at kontakten ble vanskelig eller til og med brutt da graviditeten ble et faktum.

Uansett hva som har skjedd, vil det ikke være mulig å overse ham – det er vanligvis heller ikke ønskelig. Han vil alltid være barnets far. Å føle seg sviktet og alene om ansvaret for barnet kan utløse såre følelser, og det kan være lett å tenke at far da ikke fortjener samvær med barnet. Dette er en utfordring for mange alenemødre. Det er forståelig at en alene mor kan ha vanskelige følelser overfor barnefaren, men i denne situasjonen blir det viktig å skille mellom egne følelser og barnets beste.

Identitet

Barn vil ha behov for samvær med begge foreldrene, selv om disse ikke bor sammen. Mor og far har ulike roller i barnets liv. Kjønnsforskjellene tilsier at mor ikke kan dekke fars rolle og omvendt. Det er viktig for barnet å bli godt kjent med begge foreldrene, blant annet med tanke på at det skal få kjennskap til opphavet sitt og etter hvert forme sin egen identitet.

I tilfeller hvor situasjonen er slik at det ikke er mulig å ha samvær med far, kan en annen mannsperson, som for eksempel en onkel eller bestefar, bli viktige rollemodeller.

Kontakt og samvær

Det er viktig å huske på at en mann kan bli en svært god far selv om han ikke lever sammen med barnet. Det beste en kan gjøre for barnet er derfor å forhandle seg frem til et regelmessig og godt samvær mellom far og barn. Det å vise far tillit og å legge til rette for samvær på tross av tidligere problemer, er et tegn på klokskap, og er noe alle vil være tjent med på sikt. Selv om det kan være vanskelig, bør en være raus og gjøre dette for barnet sitt.

Dersom det oppstår vansker som gjør at samværet ikke blir vellykket, kan det være nyttig å søke hjelp ved et familie kontor, hos PP-tjenesten (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) eller ved helsestasjonen. Mange foreldre som lever hver for seg, makter å få til et godt samarbeid om barnet fordi de mestrer det å skille mellom egne vanskelige følelser og barnets behov. De har etter hvert ut viklet god kontakt og har innsett at denne forbindelsen er viktig for dem selv – ikke minst for barnet de har sammen.

Babyver og samvær

Babyer må se de voksne omsorgspersonene ofte for å lære å huske dem. Dette vil i praksis bety at en nybakt samværspappa bør møte babyen ofte og regelmessig helt fra starten av fordi barnet bør bli vant til å se far. Samværene kan være av kortvarig karakter i tiden da barnet er avhengig av amming etc. Etter hvert som barnet vokser og blir eldre og tryggere, er det viktig at samværet utvides.

Besteforeldre

Besteforeldre er svært ofte en stor ressurs. I tillegg til at de kan være en god støtte for mor, oppstår det ofte et spesielt og nært forhold mellom dem og barnebarna. Men som alenemor er det viktig å være bevisst på at barnet også har besteforeldre på farssiden som ønsker å være med på å gi barnet gode opplevelser. Med tanke på barnets beste bør forholdene legges til rette for barnet slik at det får muligheter til å bli kjent med hele familien sin.

Økonomiske støtteordninger

Den som er enslig forsørger vil kunne søke om visse tilleggsytelser. Gjennom ditt lokale NAV-kontor kan du på visse kriterier søke om støtte til utdanning. Du kan også søke om støtte til barnepass. I tillegg vil du ha rett til barnetrygd for ett barn mer enn du har. Overgangsstønad kan også bli aktuelt, og du vil vanligvis ha krav på bidrag fra barne faren. I tillegg bør du ta kontakt med ligningskontoret i din kommune og be om å bli lignet som enslig forsørger.

Om å være mor

Enhver mor vil stå overfor utfordringer når det gjelder barnet sitt. Det handler om å ta vare på og oppdra en ny, liten verdens borger. Kunnskapene du tilegner deg som mor, vil du dra nytte av i mange sammenhenger senere i livet. Mange alenemødre har vist stor evne når det gjelder mestring og ansvar, og de er en stor ressurs både for barnet sitt og for samfunnet.

Denne teksten er hentet fra Spebarnsboken 2009-2010.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBabyboom i 2008
Neste artikkelHvorfor blir vi ikke gravide?
DEL