Det er med tårer i øynene jeg pakker bort klær som har blitt for små, og stakkars minien måtte oppleve unødvendig mange bleielekkasjer før jeg innså at vi måtte begynne å kjøpe bleier i størrelse fire. Jeg kjenner tårene presse på når jeg ser nyfødte babyer på TV, og allerede nå sitter Kevin og jeg i sofaen og mimrer om tiden da hun var så bitteliten.

Sist oppdatert: 14. August 2013

Det er fire og en halv måned siden jenta vår kom til verden, og hver dag skjer det noe nytt og spennende. Nå er hun ikke en rynkete liten nyfødt lenger, hun er en baby med en sterk personlighet og klare, nysgjerrige øyne.

Stor milepæl!
For ikke lenge siden stod Kevin og jeg og pratet mens minien lå på ryggen på leketeppet på gulvet. Vi kikket bort på henne, og plutselig tok hun sats og kastet seg over på magen. På et blunk lå både Kevin og jeg rett ut på gulvet sammen med henne og jublet og klappet, og minien strålte over hele ansiktet av all oppmerksomheten. Det var da jeg skjønte hvor tussete jeg har blitt etter at jeg fikk barn. Min vakre lille baby snudde seg fra rygg til mage, og jeg kunne ikke vært stoltere. Og mens jeg skrøt av henne til venner og familie var det en liten stemme bak i hodet mitt som prøvde å si at dette ikke akkurat er nyhetsstoff, men den stemmen valgte jeg å overhøre. Jenta mi kan snu seg! Vi må bake en kake og feire!

Les også:

Babyen måned for måned

Slik utvikles babyens språk

Babyen kan!

Hun prater i vei
I tillegg til å snu seg, lærer hun seg nye lyder nesten hver dag. Hun prater og prater og prater, hele dagen, og noen ganger halve natten. Jeg elsker alle lydene hennes. Hun eh-er og uh-er og ah-er, og iblant kommer det noen frydefulle hyl som gir meg et sug i magen av glede. Det er som om hun bare elsker å være til. Tenk å ha det slik!

Sterk vilje
Stadig nye klær som er blitt for små. Vemodig, synes Ingunn.Selvsagt er det flere sider av saken også. Hun har ikke bare oppdaget at hun kan uttrykke glede, hun kan også bli skikkelig sint. For eksempel når vi prøver å kle på henne. Klær er skikkelig teit, og hun sier klart ifra. Sinnaskrikingen er så høy at det ringer i ørene etterpå, og Kevin og jeg smiler og forsikrer hverandre om at det er et tegn på en sterk vilje, noe som selvsagt bare er positivt. Enn så lenge.

Les også:

Hvordan blir du kjent med barnet ditt?

Det beste du kan gjøre for barnet ditt

Til alle mødre - du er en god mamma!

Fortsatt verdens fineste
Jeg nyter å se jenta mi vokse seg stor og sterk. Samtidig tviholder jeg på øyeblikkene, og føler et merkelig savn jeg ikke helt kan forklare. Minien var verdens nydeligste nyfødte, og hver gang jeg pakker bort en klesstørrelse er det en påminnelse om at den tiden er over. Heldigvis er hun nå verdens fineste baby, og gleden og stoltheten over hver nye ting hun lærer seg er større enn savnet av nyfødtfasen. Og sånn skal det jo være.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelAmatørens fototips
Neste artikkelOm å velge sine kamper
DEL