Alt går ikke helt etter planen når Marte skal pakke til ferietur. – Lurer på om barn har en radar for når vi voksne har noe viktig å gjøre etter leggetid, sier Marte.

Sist oppdatert: 10. juli 2013

Vi fløy fra Spania til Norge for litt siden. Og som vanlig vekslet mannen og jeg blikk kvelden i forveien:

Har du pakket?

Nei.

Nei, ikke jeg heller. Det må vi kanskje gjøre.

Jah, vi må vel det.

Les mer: Mannens morgenkaos
                Hjelp vi flyr (med barn)
                DENNE sommerferien skal bli bra
               

Så vi bestemte oss for å få ungene tidlig i seng slik at vi fikk kvelden fri til å pakke. Leggetid senest klokka sju. Ungene var steintrøtte så det burde ikke være noe problem, tenkte vi.

Hæ? Pakke? Må vi det?

Toåringen begynte å duppe i sofaen etter middagen. Klokka var bare seks. Vi så på hverandre:

Tror du hun sover natten gjennom, eller skal vi vekke henne?

Næh, hun sover vel til i morgen nå?

Jah. Hun gjør nok det.

Så vi lot henne sovne skikkelig inn. Rett før klokka sju bar jeg henne inn til senga. Hun snorket i armene mine mens jeg gikk gjennom gangen. Og akkurat da jeg skulle legge henne over i senga:
Bing! To store, blå øyne kikket opp på meg. Etterfulgt av et stort smil.

Hun klarte fint et par timer til
Vi prøvde byssing, synging, lesing, sovemusikk og late-som-samsoving. Men Snuppa hadde fått akkurat nok søvn til å holde seg våken i et par timer til. Minst.

Og treåringen ville selvfølgelig ikke legge seg når Snuppa ikke skulle. Ærlig talt. Han er da tross alt eldst.

Vel, han sovnet til slutt etter å ha fått fire glass vann, tisset to ganger, liksom-bæsjet en gang, fått hjelp til å klø seg på leggen og funnet alle kosedyrene sine- én etter én. Klokka var nærmere halv ni da han endelig lukket øynene.

Snuppa derimot, var og ble våken. Hun sovnet først klokken ti.

Da hadde jeg gått stresset og hvileløst rundt på stuegulvet i flere timer og tenkt at nå må vi komme i gang med pakkingen.

Les mer: Vær bestemt ved leggetid
                Når leggetiden blir en kamp
                Lenger våken i helgen gir jetlag i uken

Ble langt på natt
Jeg trenger vel ikke si at det ble langt på natt før vi var i seng. Og at vi ikke ble ferdig med å pakke …og at det ble en helvetes stresspakking neste morgen… og at vi nesten ikke rakk flyet …og at vi glemte Snuppas koseløve…og at mannen i halvsøvne hadde bestilt leiebil til neste helg i stedet for denne, så vi endte opp med dobbel pris.

Lurer på om barn har en radar for når vi voksne har noe viktig å gjøre etter leggetid. En radar som vet når det går en skikkelig bra film på tv-en. Eller at mamma har planer om å legge seg i badekaret med et glass vin så fort de har sovnet, eller at vi har booket barnevakt og skal snike oss ut etter leggetid.

Jasså. Så  sovnet du? Rett før landing.

Jasså! Nå sovnet du. Rett før landing!Typisk!
Og er det ikke typisk: Barna turnet rundt i flykabinen hele turen hjem, for så å sovne ti minutter før landing.

Og alle dere med små barn vet hvor gøy det er å dra trøtte, nyvåkne unger rundt på en flyplass med masse bagasje.

Og når det i tillegg ikke stod noen leiebil og ventet på oss, fordi mannen hadde bestilt til feil dato, fordi han var så trøtt fordi Snuppa ikke ville sove, fordi hun sovnet i sofaen og vi trodde hun skulle sove gjennom hele natta…

Barn har utrolig stor makt med sovingen sin. Vi legger opp hele dagen etter deres søvnbehov.

Noen ganger lurer jeg på om de gjør det med vilje.

Bruker dine barn og knusle til viktige dager med å sovne feil?

Følg Martes egen blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelIkea med små barn
Neste artikkelTomme trampoline-trusler
DEL