Jeg er en av dem som alltid hiver meg på nye trender. Nevn en ny retning innen trening, kosthold eller helse – og jeg garanterer at jeg har googlet, lest boka, fulgt kurset eller kjøpt utstyret. Det siste er Helvetesuka. Halvveis fant jeg ut at nok er nok. Veien til himmelen går ikke via helvete!

Det begynte bra. Hele hensikten med den såkalte Helvetesuka er å finne ditt beste jeg gjennom 7 strengt kontrollerte dager. Tidlig opp, tidlig i seng, kun spise sunt, trene hver dag, ikke sosiale medier i arbeidstiden, fullt fokus, er noen av stikkordene for uka. Du skal se hvor langt du kan tøye dine egne grenser, for å bli en bedre utgave av deg selv.

Jeg har to født barn, så jeg vet veldig godt at jeg kan strekke kroppens grenser langt, og at jeg klarer hva som helst dersom jeg må.
Men på dag 3 hadde jeg hele helvetet langt oppe i halsen.

«Bli best», messer forfatteren som topper bestselgerlistene med sine to bøker. I begynnelsen så jeg på ham som Gud. Men så ble jeg litt matt av ham. Og på dette dette evinnelige ego-fokuset på meg, meg, meg.  Helvetesuka dag 1: Kl. 05.00, klar for trening!

- Hvorfor? Spør jeg. Hvorfor er det så innmari viktig å være best, finest, smartest, tynnest, sunnest, raskest…
- Kan du ikke bare godta den du er, og leve her og nå i stedet for hele tiden å strekke deg etter noe der framme, du blir jo aldri fornøyd! Og tiden går, sa mannen min for 15 år siden. Han sier det samme i dag. Endelig ser jeg at han har rett.


Les også: Nybakt mamma? På tide å slanke seg!
                
                 Hvorfor er vi så slitne?


                 Du får komme i bursdagen min. Men ikke du!


Tynn og rik
«Du kan aldri bli for tynn eller for rik», sa Wallis Simpson. Vel, henne om det. Jeg tror nemlig ikke hun var spesielt lykkelig, selv om hun var aldri så tynn eller aldri så rik.


Jeg har blitt 40 år. Jeg er verken tynn eller rik, og jeg tør påstå at jeg har brukt halve livet mitt på å forsøke å bli en bedre utgave av meg selv. Som sagt, jeg har brukt enormt med penger (muligens derfor jeg ikke er rik) på bøker, kurs, utstyr og rare produkter som skal gjøre meg til en mye bedre versjon av den jeg egentlig er. For ikke å snakke om tiden som går med til dette.

Helvetesuka dag 2: Starter dagen med trening i dag også.Hypnose virker ikke...
Noen eksempler: Jeg liker fortsatt sjokolade, ergo virket det ikke å bli hypnotisert mot det! Det er innmari kjedelig å leve på soyabønner i ukesvis. Når kuren er ferdig garanterer jeg at du aldri nærmer deg en soyabønne igjen! Og når jeg setter meg ned og skal konsentrere meg om mindfullness og skal tenke på ingenting, så klarer jeg bare å fokusere på klesvasken eller så sovner jeg, rett og slett.


Konklusjonen er at noe har funket i en kort periode, men det meste er enkelt og greit bortkastet. Ingenting av det jeg har prøvd har endret meg nevneverdig.

Triste greier
Mitt fokus har i 20 år vært på hvem jeg kan bli – i stedet for hvem jeg er. Er ikke det trist? For mens jeg bruker så enormt mye energi på å finne ut av det, går tiden. Vips – så er jeg plutselig 40 og halvveis i livet. Og altså: fortsatt hverken rik eller tynn.

Jeg oppdrar mine døtre til å være stolte av seg selv. Til å bli glade i kroppen sin akkurat som den er. Til å være fysisk aktive og spise brødskiver med leverpostei. Samtidig leser jeg bøker om å bli best, skyr brød som pesten, og lurer på hvor mye en puppeoperasjon egentlig koster.


Helvetesuka dag 3: Jeg gidder ikke mer, og feirer det hele med en kokosbolle!Jeg innser at det er forbedringsmuligheter. Jeg skal for eksempel bli flinkere å legge vekk mobiltelefonen, si fine ord til kjæresten min, være mer mentalt tilstede rundt barna og fortsette med en sunn livstil. Men trenger man egentlig bøker og coacher for å få det til?


Er det ikke bare å si som Nike (og mannen min): Just do it!

Veien til himmelen
Jeg ønsker ikke at mine jenter skal bruke de kanskje 20 fineste årene av sine liv på å strebe etter å bli bedre enn det de er. De er allerede mer enn gode nok! Jeg vil at de skal godta seg selv og leve lykkelige i nuet.
Og for å bidra til det må jeg begynne med meg selv.


Jeg har endelig innsett at veien til himmelen ikke går via helvete.


Hva synes du om artikkelen?