Det er merkelig å forandre seg så drastisk på så kort tid. Å gå fra å være en som vil reise hele tiden og som liker at det skjer masse, til å tenke seriøst på å ta permisjon fra studiene når den lille kommer, er skikkelig rart!

Sist oppdatert: 24. oktober 2012

Den siste uken har forsvunnet i oppgaveskriving og annet skolearbeid, men jammen er det vanskelig å finne motivasjonen for tiden. Jeg har forsvunnet litt inn i min egen babyverden, og ingenting annet enn graviditeten føles særlig viktig. Tankene surrer rundt farger på barnerommet, og jeg gleder meg til jeg kan begynne å handle seng og stellebord. Jeg er nok ikke helt redebygger enda, men jeg kjenner at det er dit jeg er på vei.

Les også Ingunns første blogginnlegg: Endelig gravid!

Vanskelig å konsentrere seg om studier når tankene dreier seg om den lille i magen.

Det er merkelig å forandre seg så drastisk på så kort tid. Å gå fra å være noen som vil reise hele tiden og som liker at det skjer masse, til å tenke seriøst på å ta permisjon fra studiene når den lille kommer, er skikkelig rart. Jeg gleder meg til mammapermisjonen. Til å kunne fokusere hundre prosent på vår lille familie og bare være. Jeg kan reise verden rundt senere, og studiene blir ikke borte med det første.

Les også blogginnlegget: Snart halvveis

Stresser ikke lenger
Det er en helt ny ro som har kommet over meg. Kroppen min tillater meg ikke å stresse, på en måte, det er som om noen trykker på en stoppknapp i hjernen hver gang jeg får dårlig tid. Det fører til at jeg som alltid har jobbet best under press ikke får gjort noen ting. Å ha en liten en i magen er verdens beste unnskyldning! Ja, ikke i forhold til andre, altså, men for meg selv. Jeg har lov å ta det med ro, jeg har lov til å ta vare på meg selv, for jeg er gravid. Jeg kan ikke bare stresse i vei slik jeg har gjort før, jeg må ta hensyn til babyen. Og så lurer jeg selvsagt på hvorfor jeg ikke har klart å ta bedre vare på meg selv tidligere, og hvorfor jeg trenger en unnskyldning for det, men det er en helt annen sak.

Les også blogginnlegget: Gutt eller jente? Samme det!

Tross alle forandringene tror jeg at jeg tjener på å være en «eldre» mor. Det er flere som har kommentert at det kanskje er litt i seneste laget, men det er jeg ikke enig i. Noen trives best med å være ung mor, mens jeg er ganske sikker på at jeg har tatt det riktige valget for meg. Jeg er tryggere på meg selv og har mer å gi nå enn jeg hadde i tjueårene, og kanskje hadde jeg mistet meg selv i alle disse nye tankene og følelsene hvis jeg hadde blitt gravid før jeg var følelsesmessig klar for det. Og jeg er litt opptatt av det, å fortsatt få være Ingunn selv om jeg blir mamma. Det tror jeg skal gå bra, så lenge jeg får lov til å bli fullstendig oppslukt av små tær, søte neser og runde babymager en liten stund.

Les også: En ufødt babys dagbok

Ingunn synes at småen i magen godt kunne beveget seg litt mer.

Kronisk småbekymret
Selv om jeg ikke stresser om dagen, så har jeg nok blitt kronisk småbekymret. Babyen gjør lite ut av seg for tiden. Magen min vokser, men det er fortsatt sjelden jeg føler bevegelse, og jeg har ingen andre symptomer. Heldigvis har jeg lest flere steder at dette er vanlig i andre trimester, ellers hadde jeg nok blitt nervøs. Og det er jo bare halvannen uke siden ultralyden, hvor vi så med egne øyne at alt var bra. Jeg gleder meg likevel til jeg kjenner mer liv, og til jordmortime om et par uker, slik at jeg får enda en bekreftelse på at alt er som det skal. Og dette er vel bare begynnelsen? Som mamma har jeg sikkert et hav av store og små bekymringer foran meg. Og likevel er det verdt det alt sammen.

Ingunn er 18 uker gravid. Les om hva som skjer inni magen hennes denne uken!

Les også: Du vet du er gravid når...

Les også: Til alle menn: sannheten om gravide

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelUheldig om gravide rådes til å fortsette å røyke
Neste artikkelVære lenger hjemme sammen med barnet?
DEL