Sist oppdatert: 25. September 2010

Jeg er alenemamma i helgen. Supermann reiser nemlig utenlands for å realisere seg selv. Jeg trodde det var sånt vi kvinner var forbeholdt å gjøre, men slik er det tydeligvis ikke lenger.

Supermann blir ikke yngre, og det har åpenbart gått opp for ham, for nå skal han løpe maraton.

For uinnvidde: et maratonløp er 42 195 meter langt. Og tar ganske lang tid å gjennomføre. Slitsomt er det også. Så det krever mye trening i forkant. Supermann har trent i seks måneder før dette løpet, og har gått ned ti kilo på veien. (heldige ham!) Og søndag er det altså eksamen. Premien er en helgetur med gutta til et sted der ølen er langt billigere enn i Norge.

Det har vært ganske artig å følge denne prosessen. Da han startet å trene for alvor ved påsketider trengte Supermann nemlig ikke noe annet utstyr enn sko. Og de kunne han kjøpe i en hvilken som helst sportsbutikk, hevdet han. Mer om det straks, først en liten digresjon…

Jeg er nemlig av typen som foretrekker å ha utstyret i orden. Så jeg legger ikke ut på tur uten spesialtilpassede sko, passende og matchende tøy, GPS i lomma (kjekt å se ruten i ettertid) pulsklokke og Ipod på øret. Supermann har fnyst av meg. Og vært veldig tydelig på at ekte sportsglede ikke har noe med utstyr å gjøre. Nuvel.

Skoene Supermann kjøpte havnet i skapet etter en tur. Ikke gode nok. Løplabbet neste, og nye sko. Ipod er på plass, pulsklokke likeså. Og klesskapet ser ut som en middels Nike-butikk. Jada, ekte sportsglede?

Min nyfrelste utstyrsfrik av en maratonløpende mann er altså klar for sitt livs utfordring. Om han krysser målstreken løpende, gående, krabbende eller ikke i det hele tatt gjenstår å se.

En fin tur med gutta blir det sikkert uansett!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelEn magisk start på dagen
Neste artikkelFor en helg!
DEL