Neste uke er ferien min over for denne gang, og den gikk dessverre så altfor fort denne gangen også… Jeg kjenner at jeg er ganske umotivert for å starte på jobb igjen. Det blir tungt å jobbe turnus, og i tillegg vet jeg at mange vanskelige spørsmål og utfordringer venter på meg. Heldigvis har jeg klart å ikke tenke for mye på alt som venter, men det har likevel summet litt langt bak i hodet mitt. Jeg håper motivasjonen stiger nå i helgen… Jeg prøver å tenke at det vil gjøre godt å komme i gang med de faste rutinene igjen – for det er jo ofte det!

Sist oppdatert: 15. august 2007

Det ble ikke så lang ferietur på oss i år. Erik måtte jobbe store deler av min og barnas friperiode, men vi gjorde det beste ut av det. Det ble en liten bilferie med noen overnattinger, og hele familien fikk sett mye flott norsk kvalitetsnatur. Nei, jeg er faktisk ikke bare ironisk, men det er klart at det var kanskje ikke akkurat barnas drømmeferie. Jeg husker tross alt selv fra da jeg var liten på bilferie, der utsikten var sikkert hundre tusenvis av grantrær som suste forbi bilruten min. Det var ikke særlig spennende kan jeg nevne! Jeg har likevel trukket litt lærdom ut av disse erfaringene, slik at vi kjører aldri veldig lange distanser. Vi stykker reisen vår opp etter barnas behov for nye impulser og energiutfoldelse.

Det fungerte heldigvis bra på denne turen også. Desto større utfordringer var det knyttet til innsovningsprosessen… Det endte selvsagt med at vi voksne måtte legge oss samtidig som barna, og være ordenspoliti for å bevare stillheten på rommet. Den slitne pappaen sovnet først alle kveldene… Jeg sovnet ikke sist jeg heller for å si det sånn! Vi var uansett forberedt på at trolig ville bli slik, og var vel totalt sett positivt overrasket over hvordan det hele gikk.

Siden Erik har jobbet har jeg vært mye alene med alle barna, men vi har vært flinke til å besøke slektninger og venner i nærmiljøet, og delta på aktuelle aktiviteter. Det er likevel klart at det begrenser seg litt hvilke aktiviteter en får gjennomført alene med tre så små barn. Jeg drar for eksempel ikke på badeland, til tross for at dette står høyt på barnas ønskeliste… Likevel synes både jeg og Erik at vi har vært flinke til å utnytte den lille fritiden vi har hatt sammen. Det har blitt en del turer i fjellet her hjemme, og vi har vært ute med båten vår og fisket. Nå gleder barna seg til flere besøk i blåbærlynget – de gleder seg til at bærene omsider skal være store, blå, og modne! Vi plukket noen kopper blåbær allerede forrige helg, så da ble det selvsagt pannekakemiddag med nyrørt syltetøy på. Nam, nam…

Vi har hatt det fint og gjort mye sammen, men jeg merker likevel at jeg er litt sliten. Det er hektisk å skulle følge opp ungene og være en grei og opplagt mamma, og samtidig forsøke å holde huset i daglig drift. Kjæresteri har det heller ikke blitt mye av. Vi har hatt det fint sammen jeg og Erik, men den store lidenskapen har ikke avlagt oss noen visitt i denne perioden. Dessverre. Selvfølgelig skal det godt gjøres at overskuddet og stemningen tikker inn akkurat når ferien er her, men det var jo lov å håpe.

Anders og Vegard har nå startet på et nytt barnehageår. Vel, Vegard starter faktisk i barnehagen for første gang, men det ser ut til å gå veldig bra. Han har vært klar for å begynne siden nyttår, og har gledet seg lenge nå. De har heldigvis fått plass i samme barnehage, hvilket forenkler en del for oss foreldre med tanke på henting og bringing, antall personale å forholde seg til o.l. Samtidig vil de to små karene ha hverandre – både på godt og vondt. Minstemann Trygve skal fortsatt være hjemme, og det blir spennende å se hvordan han reagerer på å være såpas mye foruten de to storebrødrene sine. Det skal uansett bli godt for oss foreldre å kunne vie Trygve vårt fulle fokus i større grad enn tidligere. Han har aldri blitt oversett, men han er vant til at det ofte dukker opp noen som også vil ha sin del av oppmerksomheten vår. Det blir spennende å se.

Jeg har ikke satt opp flere akupunkturtimer foreløpig. Det er noen uker siden jeg var der sist nå – jeg synes det blir litt for dyrt i lengden. I tillegg har noe annet bekymret meg vel så mye som den manglende mensen, som fortsatt er fullstendig fraværende. En liten uke etter at jeg var hos legen ringte legesenteret for å be meg om å ta nye blodprøver. Årsaken var at prøvene viste at leververdiene mine var noe forhøyet. Blodprøve nummer to viste en liten nedgang, men verdiene var fortsatt en del høyere enn maksimalt anbefalt. Jeg har derfor tatt blodprøve nummer tre i dag, og må vente en drøy uke på prøvesvarene. Legen min kommer tilbake fra ferien neste uke, så når prøvene er klare vil jeg ta meg en samtale med henne om hva hun tror dette dreier seg om. Jeg har selvsagt lest om fettlever, leverkreft, leverbetennelse, og alt annet utrivelig relatert til leveren. Det er visst ikke unormalt å periodevis ha litt høye leververdier, så jeg skulle nok ha stresset ned. Jeg burde nok både tenke og lese litt mindre…

Jeg er fortsatt ikke gravid, og er spent på om det blir ultralyd av livmoren min snart. Jeg vet heller ikke hva som ble svaret på hormonprøvene som ble tatt for en drøy måned siden. Det er mange ting jeg føler behov for å snakke med fastlegen min om nå… Jeg ser frem til at hun kommer tilbake på plass etter ferien! Men jeg må innrømme at jeg er redd… Redd for at det skal være noe virkelig alvorlig fatt med meg. Jeg har tross alt tre små barn som trenger meg…

Forhåpentligvis har jeg en mer positivt ladet rapport neste gang!

Hilsen Signe

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelTid for mammaklær?
Neste artikkelSykehusbagen
DEL