Lillemann trosser Martes trusler, og kaster q-tips over hele gulvet. Hvilken reaksjon skal guttungen få? Skal hun nekte ham middag, eller si at han må rett i seng? Marte må stålsette seg for å vise at det er HUN som bestemmer. 

Sist oppdatert: 25. March 2013

Lillemann slentrer. Han går en runde rundt på stuegulvet. Armene henger og dingler på hver side. Føttene subber i bakken.

På gulvet ligger det q-tips. Mange q-tips. Lillemann setter seg på huk mellom de hvite og blå bomullspinnene og kaster et blikk bort mot sofaen der jeg sitter.

Jeg møter blikket hans. De store, blå barneøynene smalner. Vi ser på hverandre en stund. Ikke søren om jeg viker. Kommer ikke på tale. Denne krigen skal jeg vinne.

Les mer: Kjære treåring

Q-tips-tyv
En halv time tidligere hørte jeg dunkelyder fra badet. Dunk. Dunk. Dunk. Badeskapene som slår igjen. Jeg står på kjøkkenet og lager middag. Har akkurat slengt kyllingen i stekepannen og pasta i kasserollen. På vei ut til badet møter jeg Lillemann i døra. Han er på full fart ut med en åpen pakke q-tips i hendene. Han skvetter da han løper på meg.

«Gi meg den», sier jeg og langer ut etter q-tips-esken. Men Lillemann er liten. Og han er rask. Han smetter ut døra under armen min.

Tomme trusler
«Lillemann! Hvis du tømmer ut den esken…»

Nå gjelder det å tenke fort. Hva skjer da? Han får ikke middag? Nei, en sulten treåring er ikke noe hyggelig å ha i hus. Så er det rett til sengs? Nei, klokka er da bare fem. Dessuten har jeg lest på nettet at man ikke skal bruke legging som straff.

«Hvis du tømmer ut den esken…så må du plukke opp alle q-tipsene igjen».

Giii, tenker jeg i samme øyeblikk som ordene kommer ut. Litt av en trussel.

«Med en gang», legger jeg til og kaster frem høyrehånden med en pinnestiv pekefinger.

Les mer: Viktig å kunne si "nei"

Liten men frekk
Lillemann står helt stille. Lillesøster sitter på gulvet med store øyne og åpen munn.

Så skjer det. Som i sakte film. Lillemann hever armen med bomullspinnene. Holder de så høyt han kan over hodet. Så snur han hånden opp ned, så alle de hvite og blå pinnene seiler ned mot gulvet. De treffer flisene som små dråper. Gjør et lite hopp med den ene siden før de legger seg rolig ned.

Kopp i veggen
Jeg bøyer pekefingeren, retter meg opp, stryker en hårlokk vekk fra pannen og trekker brynene ned i øynene.

«Det der, det der skal du plukke opp, Lillemann», sier jeg og går ut på kjøkkenet. Slår av kokeplatene. Lillemann kommer tuslende etter meg. Jeg overser ham, går ut i stua og setter meg i sofaen.

«Vi spiser ikke før du har plukket opp q-tipsene», sier jeg og peker mot pinnehaugen.

«Nei», roper Lillemann og kaster en oransje plastkopp i veggen. Kikker bort på meg for å se om det kommer en reaksjon. Men jeg sitter stille og ser ut av vinduet.

«Nei», roper han en gang til mens han tar sats og hopper et lite men bestemt hopp.

Så marsjerer han ut på rommet sitt og smeller igjen døra bak seg.

Bilde: Man skal ikke kimse av en sinna treåring.

Les mer: Når grensesettingen ikke fungerer

Én pinne
Nøyaktig 20 sekunder senere hører jeg døra bli åpnet. Tam, tam, tam, tam. Små føtter tasser over gulvet. Føttene stopper rett foran de hvite pinnene.

«Skal du ta de opp nå», spør jeg.

«Nei», roper han og tramper i gulvet.

Lillemann bøyer seg ned og plukker opp én pinne. Ser på den, ser på meg. Så kaster han den fra seg.

«Nei», roper han igjen.

Les mer: Trassalderen - slik takler du den

Endelig begynner slentringen
Jeg finner frem et ukeblad fra aviskurven ved siden av sofaen. Kikker på forsiden og begynner å bla bakover.

Lillemann sukker. Tramper og sukker igjen. Så følger en halv time med hyling, skriking, tramping og hopping, kasting, gjemming og stjeling av lillesøsters leker.

Så begynner han å slentre. Endelig. Det er siste akt. Når slentringen kommer, er slutten nær. Endelig går han bort til pinnene. Tar en runde rundt dem og sparker til et par stykker før han setter seg ned og begynner å legge dem oppi boksen.

Les mer: Mye vilje i liten kropp

En-null til mamma
Jeg smiler for meg selv. Legger fra meg bladet og går ut på kjøkkenet. Plukker opp de kalde kyllingfiletene og legger dem på et fat. Siler vannet av kald, seig pasta.

Da jeg kommer ut fra kjøkkenet har Lillemann allerede satt seg til bordet. Q-tipsene ligger pent i esken. Bortsett fra tre stykker som fortsatt ligger igjen på gulvet ved siden av.

De får bare ligge der. Denne seieren er min.

En-null til mamma!

Følg Martes blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelLeggetid etter påskeferien
Neste artikkelSkriv et fødebrev!
DEL