"Mitt navn er Trevor, jeg er gravid, og jeg ønsker å amme barnet mitt". Dette ble starten på hvordan Trevor ble en ammende pappa.

Sist oppdatert: 28. februar 2015

Jeg var på mitt første ammekurs, holdt av La Leche Leage, mot slutten av svangerskapet. Jeg gledet meg til å lære mer, men var også veldig nervøs i et rom full av fremmede. Jeg var en mann på et kurs av kvinner for kvinner – en støttegruppe for amming. La Leche Leage er en internasjonal ideell organisasjon som lærer opp og støtter kvinner som ønsker å amme. Da det ble min tur til å snakke, holdt jeg mitt nøye forberedte innlegg: «Mitt navn er Trevor og jeg kan være gravid fordi jeg er en transperson. Det betyr at jeg er født kvinne, men har tatt hormoner og fjernet brystene for å skifte kjønn til mann. Da partneren min og jeg bestemte oss for å stifte en familie, ble jeg rådet av leger til å stoppe å ta testosteron. Jeg har termin i april. Jeg vet ikke hvor mye jeg vil klare å amme siden brystreduksjonen fjernet mesteparten av brystvevet mitt, men jeg har veldig lyst til å prøve.»

Trevor MacDonald ammer sønnen Jacob.Ansiktet mitt var rødt og hendene svette. Da jeg løftet blikket så jeg mange av kvinnene nikke og smile til meg. På dette tidspunktet var jeg kommet så langt i svangerskapet at de skjønte at det var sant. Mange problemstillinger knyttet til amming ble diskutert på møtet, og kvinnene snakket med hverandre. Jeg var for det meste stille. Etter at kurset var ferdig, kom flere av kvinnene bort til meg og sa at de var imponerte av hvor bestemt jeg var på å prøve å amme, og de håpte jeg ville lykkes. Jeg ble så glad for støtten – jeg hadde fryktet at jeg som mann ikke ville få lov til å delta på kursene, og hadde absolutt ikke forventet å bli tatt imot med åpne armer. Dette var begynnelsen på et utrolig flott støtteapparat som jeg takker for muligheten til å amme barnet mitt gjennom hans første leveår.

Les også:

Hva mener ammeeksperten om å amme andres barn?

Krev hjelp til en god ammestart

Hva kan du spise når du ammer?

Trodde ikke amming ville være mulig
I begynnelsen av svangerskapet regnet partneren min, Ian, og jeg med at vi ville flaskemate babyen. Vi fikk vareprøver (hvem sier nei til gratis mat?), og ville gjerne få en god pris. Og uansett - hvordan kunne jeg amme nå som jeg ikke hadde pupper lengre? Men så begynte jeg å lese om fødsel og babyer. Jeg forstod fort at jeg kanskje kunne klare å produsere litt melk til tross for brystreduksjonen, og at selv noen få dråper melk ville være bra for babyen. Jeg ble ikke bare bestemt, men lidenskapelig opptatt av amming.

Jeg hadde en naturlig fødsel, og jordmoren hjalp meg med å legge nyfødte Jacob til brystet. Til alles fornøyelse og forbauselse, kunne vi alle høre ham nyte sine første munnfuller med kolostrum, råmelken som er så full av antistoffer. Vi ringte vår gode venn, lederen for La Leche Leage, Simone, og hun kom på besøk med én gang. Da hun kom inn på soverommet vårt, og så meg amme Jacob, denne gangen helt uten hjelp fra jordmoren, tenkte hun at dette var umulig. Det var ikke nok brystvev for babyen til å få godt nok tak. Hun var redd jeg skulle bli knust når ammingen ikke gikk. Men hun hjalp meg likevel til å finne måter å legge Jacob til. Jeg ga meg ikke, og det gjorde ikke babyen vår heller.

Les også:

Å ikke kunne amme sitt eget barn er ingen god følelse

Hver mor sin ammehistorie

Kan jeg drikke alkohol når jeg ammer?

Simone kom hjem til oss fire ganger de neste 48 timene, og svarte på når jeg ringte både tidlig og sent. Jacob ble sterkere, og jeg fikk bedre dreis på hvordan jeg kunne holde ham. Vi lærte å amme sammen. Men fire dager gammel la han ikke på seg nok, og vi måtte begynne med tillegg. Venner og venners venner donerte sin morsmelk til vårt barn, og jeg stod overfor en ny utfordring: å bruke hjelpebryst.

Slangen går fra en flaske med melk, og inn i Jacobs munn - ved siden av pappa Trevors brystvorte.Hjelpebryst
Et hjelpebryst består av en flaske med melk med en slange festet til. Du fester den andre enden av slangen til brystvorten din. På denne måten fikk babyen både min melk, og tillegget. Min melkeproduksjon ble holdt oppe, og babyen fikk nok mat. Hjelpebrystet forhindret Jacob i å bli sugeforvirret, slik mange barn blir når de både ammes og flaskemates. I begynnelsen krevde denne typen amming tre personer. Jacob skulle holdes riktig, hjelpebrystet skulle holdes riktig og brystet mitt skulle klemmes sammen riktig slik at babyen fikk tak. De neste to ukene måtte Ian hjelpe meg hver eneste gang jeg skulle amme. Vi var utmattet av å holde oss våkne gjennom ammestunder både natt og dag.

Vi fant en Facebook-gruppe hvor kvinner donerte morsmelken sin. Vi intervjuet dem og spurte om blodprøveresultater, medisiner, medikament- og alkoholbruk. Vi tok imot melk fra alle slags mennesker - fra mormoner til militærfamilier. Alle var generøse og brukte av tiden sin for å gi vårt barn en god start i livet. Etter hvert klarte vi å få tak i så mye morsmelk at Jacob ikke trengte å få noe morsmelkerstatning.

Her ammer Trevor to år gamle Jacob mellom slagene på ishockeytrening.Amming er mye mer enn bare mat
Etter hvert som Jacob ble eldre, handlet ammingen om mye mer enn bare mat. Jeg kunne amme ham i søvn hvis han ble overtrøtt, og legge ham til for å roe ham etter et ublidt møte med kanten på stuebordet. Amming har gitt meg muligheter jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve. Og det beste av alt, når jeg deltar på La Leche Leage møter nå for tiden, er det jeg som kan gi ammeråd til nybakte foreldre. Hvis en nybakt mamma er bekymret for om hun har nok melk fordi babyen vil spise veldig ofte, så kan jeg dele min historie. Og selv om babyen vår fikk mye tillegg, ville han likevel ammes ofte. Noen ganger gråt han på natten selv om magen var full av melk. Den første tiden kan være tøff, og jeg var heldig som hadde så mye støtte. Jeg vil alltid være takknemlig overfor alle som hjalp meg - ledelsen i La Leche League, venner og fremmede vi møtte via nettet - og som ble Jacobs melkevenner. Det krevde en hel landsby for å lykkes i å amme, men jeg er så takknemdlig for at vi lyktes.

Blogginnlegget er oversatt med tillatelse fra Trevor. Besøk gjerne bloggen hans, Milkjunkies

Les også:

For mye og for lite melk

Hjelp, han biter i puppen!

Hva synes du om artikkelen?