Jeg har lovet meg selv å bli sunnere så lenge nå, at den dårlige samvittigheten har blitt kronisk, men i forrige uke bestemte jeg meg for å gjøre noe med det. Litt i alle fall. Jeg fikk meg klippekort på yoga, og lovet meg selv å gå hver uke.

Sist oppdatert: 5. september 2013

«Er det sånn det er å være voksen?» sa mannen min i dag da han sliten sank ned i sofaen etter jobb. Jeg humret litt og ga han en klem, og så haltet jeg ut på kjøkkenet mens jeg holdt meg på korsryggen. Det ble lasagne til middag, og jeg hentet meg et ekstra stykke, selv om jeg egentlig hadde lovt meg selv at jeg skulle begrense meg. Det var ingen salat til, det fikk jeg ikke tid til å lage, så jeg hadde ingenting å døyve den dårlige samvittigheten min med heller. Jeg lovet meg selv å spise et eple i løpet av kvelden.

Les også:

Aktiviteter med minien på armen

Er dette bra da?

Stress med barn?

Første yogatime
Vi er så heldige her i bygda at vi har en entusiastisk yogainstruktør som tilbyr flere forskjellige yogatimer i uken, og hver onsdag er det yoga for gravide og nybakte mødre. Det er lov å ta med seg babyen sin, så jeg rigget meg til med yogamatte og med minien på et teppe ved siden av. Og ojojoj som jeg trengte det! Hver eneste muskel motarbeidet meg, hvert eneste ledd knirket og kneppet, og selv i de mest avslappende stillingene hev jeg etter pusten. Etter en hel time med dette var jeg utslitt, og vesla var klar for nye eventyr. Jeg sa til meg selv at det bare kan gå oppover fra nå av, men jeg må innrømme at jeg svettet litt ved tanken på at jeg hadde forpliktet meg til minimum tolv uker med dette.

– Yogainstruktøren Leika Mark Noppenau som demonstrerer en god strekk. Jeg var ikke engang i nærheten av å få dette til... Får satse på det kommer seg etterhvert!Denne uken var det på’n igjen. Jeg hadde tilbragt natten gående fram og tilbake på soveromsgulvet med min nydelige, åtte kilo tunge godklump på armen, og var bittelitt mindre motivert enn sist, men  fillern heller, litt må man jo presse seg selv. Jeg merket raskt at nattens strabaser hadde hatt en lite heldig effekt på kroppen; hele høyre side hadde stivnet, og ryggen verket til og med da vi mediterte, bare fordi jeg prøvde å sitte riktig. I tillegg har jeg tydeligvis mistet all balanse etter graviditeten, og mens de andre grasiøst sto på et ben mens de strakk på det andre, sto jeg der og veivet med armene bare jeg løftet tærne av matten. Her må det tydeligvis jobbes!

Les også:

Trening med baby

Flat mage uten situps

– Det går an å bli slank igjen

Kult å kunne gjøre dette sammen
Ved siden av meg lå minien og sprellet. Hun pratet litt, gråt litt, måtte flyttes litt på og ammes litt. Noen ville kanskje syns at det var slitsomt å bli forstyrret i treningen på den måten, men for meg var det kjærkomne pauser. I tillegg syns jeg det er ganske kult at jenta mi har blitt så stor at vi kan gjøre sånne ting sammen. Og da jeg kikket på bort på henne mens jeg prøvde å puste gjennom smerten i en ekstra god strekk, tenkte jeg at alt dette faktisk er helt greit. En kropp som må trenes opp igjen og noen ømme muskler, det er helt verdt det. Jeg har jo henne!

Om ikke lenge kommer minien til å løpe rundt i huset og ute i hagen, og da må jeg faktisk være i bra nok form til å løpe etter. Jeg kan ikke bruke dagene i sofaen mens jeg klager på ryggen, det ville være alt for kjedelig. Og det hadde ikke skadet med litt bedre balanse heller. Så joda, jeg skal på yoga neste uke også, jeg!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJeg vil vite – eller vil jeg egentlig det?
Neste artikkelDette synes dere er viktigst
DEL